DET BLIR AVIS: Desktypograf Dag Hasle, redaktør og daglig leder Jon Martin Larsen, digitalredaktør Felicia Øystå - og journalist Tora Lind Berg. (Alle foto: Gard L. Michalsen)

20 minutter fra Aker brygge ligger en helt annen medieverden: Her peker nesten alle piler oppover

Mens Akersgata blør og Oslo knapt har lokalaviser igjen, skjer det noe annet midt i fjorden. Bli med til Amtaland.

- Det der er litt myter, sier Jon Martin Larsen.

Om de som bor på Nesodden. At de bare stemmer SV og alle går på Steinerskolen.

- For 20 år siden hadde SV 30 prosent her. Nå er det Høyre og Ap som er størst. Og i både Nesodden og Frogn samarbeider de to partiene.

Slik forteller Jon Martin når vi kjører gjennom Nesodden, fra ferga, og på vei mot Drøbak.

Det er første gang jeg har tatt denne båtruta jeg inntil nå bare har lest om i Lars Saabye Christensen sine bøker.

nesodden

Og alle andre steder har jeg lest og hørt om de litt sære, rare og sosialistiske sjelene som bor på Nesodden. Eller kultureliten i Drøbak. Så er det visst bare myter.

Eller nesten bare:

- Altså - ja, det er et drivende engasjement her ute. Folk mener mye, og vil ha svar. Vi får enormt mange leserinnlegg, sier Larsen.

Han er redaktør i Akershus Amtstidende og har hentet Medier24 på kaia, på det som kanskje var årets siste sommerdag.

Og det er derfor vi er her: For å besøke lokalavisa som åpenbart ikke er som andre lokalaviser for tida. I hvert fall ikke de som ligger rundt Oslo.

For de som lurer på hvor vi er. Nesodden ligger øverst på "spissen" av halvøya, rett overfor Oslo.
For de som lurer på hvor vi er. Nesodden ligger øverst på "spissen" av halvøya, rett overfor Oslo.

Mener noe om alt

For mens de mange av Oslos lokalaviser ble lagt ned da Amedia stengte dem i fjor - og de store avisene både i og rundt hovedtstaden har store utfordringer- er det som en helt annen verden her i fjorden.

Og mens resten av Follo sliter med å skape felles identitet om noe annet enn Ski Storsenter, Vinterbro og E6, føles Nesodden og Frogn langt unna både motorveier og Oslo.

Ellers som Larsen sier det: Også her jobber mange i Oslo. Men de har et sterkt forhold til, og mener noe om lokalsamfunnet sitt. Om alt.

- Det kan være alt mulig rart. Fra at en bil parkerer på fortauet til maktkonstellasjoner i politikken. Til utbyggingssaker og innkjøpsstopp i kommunen. Og så mener de noe om hverandre, sier Larsen.

- Det har vært mye motstand mellom Frogn og Nesodden. Men det engasjementet betyr at det også er fellesnevnere her. Fjorden og identiteten rundt det. Vernetanken og kulturen. Dette er noe helt annet enn identiteten til resten av Follo, mener redaktøren.

Engasjerte lesere merkes også for redaktøren. Særlig i et valgår.

- Joda. I løpet av valgkampen har jeg blitt kalt for alt. De aller fleste partiene mener at jeg har vært i krig med dem. Så hvis alle er misfornøyde, er vi der vi skal være!, sier Larsen muntert.

Lokalavisen som vokser

Akerhus Amtstidende dekker altså Nesodden kommune med nesten 18.000 innbyggere, og Frogn kommune - med badebyen Drøbak - som har rundt 4000 færre.

Og det gjør de stadig bedre:

  • På papir har opplaget holdt seg mer stabilt enn hos de fleste andre, i fjor på 7073 aviser. Det holder seg også godt: - Vi har selvsagt frafall, vi som alle andre. Men antall abonnementssalg har økt med nesten 30 prosent hittil i år, sammenlignet med fjoråret, sier Larsen.
  • Ifølge siste lesertall fra MBL/TNS Gallup, har avisa nå totalt 22.000 lesere på nett, mobil og papir. Det er 2000 flere enn samme tid i fjor.
  • Og dette er i stor grad nye, digitale lesere. Mens en del nettaviser begynner å nærme seg potensialet sitt, har Amta fortsatt et marked å vokse i. Avisa nesten doblet antall lesere på nett i fjor, fra 3000 til å bevege seg opp mot 6000 unike brukere, og ligger på enkelte dager nå opp mot 8000 brukere på trafikkmålingene, sier Larsen.
  • Mobil ble målt for første gang i år i TNS sin lesertallsmåling - til 4000 lesere.
  • Sist, men ikke minst: Avisa lykkes godt på annonsesalget. - Vi ligger over budsjett så langt i år. For eksempel er det digitale annonsesalget nesten 40 prosent over et allerede ambisiøst budsjett. Med god vekst fra lokale kunder, sier Larsen.

Ville bidra til lokalavisenes framtid

- Oppå haugen der bor jeg. Jeg kjører snarveien midt på øya når jeg skal hjem eller inn til Oslo, sier Jon Martin Larsen.

Han peker mens vi kjører. Vi snakker og intervjuer om en annen. Larsen har vært redaktør i et års tid, men det er en god håndfull år siden han og daværende samboer flyttet til Nesodden etter å ha funnet et lite småbruk litt utenfor sentrum.

I 2008 ble Larsen leder i Nesodden velforforbund. Alt mens han jobbet inne i byen; for Røde Kors, og før det VG, NTB og Dagsavisen.

Så dukket denne jobben opp i fjor. Og Jon Martin ville bidra til å sikre lokalavisenes framtid. Særlig det som skulle bli «hans»:

- Det er lenge siden jeg jobbet i lokalavis. Jeg ville ta meg en «pause» fra det jeg holdt på med nemlig krig, konflikter og kriser og veldig mye reising for Røde Kors over hele verden. Tror også det er lurt å ta en fot i bakken i mediebransjen når en har jobbet en stund som kommunikatør. Og så er det en veldig krevende og spennende utfordring  å prøve å sikre lokalpressen, sier han.

Nå bruker han mye tid på å følge med i bransjen. Hva går bra og hva går ikke bra? Hvor mye fellesstoff kan de kjøre? Hva skjer med frekvensen? Hvordan kan avisa samarbeide med naboaviser som Østlandets Blad på den ene siden av fjorden, og for eksempel Vestfold-avisene på den andre?

- Jeg vil vite mest mulig om erfaringene som andre har gjort så langt. Og har ikke lyst til å gjøre store feilgrep. Den prosessen Østlandets Blad var gjennom - jeg har ikke noe ønske om å ta Amta gjennom noe sånt, sier Larsen.

- ...og så kan dere få nye eiere. Hva tenker du om det som skjer i og rundt Amedia for tiden?

- Jeg tenker at Amedia må gjøre det Amedia må gjøre. Og så får vi redaktører ta best mulig ansvar for avisene våre, som vi uansett skal.

Journalist Pål Brikt Olsen på vei ut på oppdrag.
Journalist Pål Brikt Olsen på vei ut på oppdrag. Bilde:

Løftet nettet og trafikken

Vi nærmer oss Drøbak. Kjører forbi Avistegnernes hus og gjennom de trange gatene i «badebyen». Her skulle man hatt bedre tid en gang.

Men nå er det rett opp til avishuset for å drikke kaffe og snakke avis. Det kan man som kjent gjøre lenge.

En gang fylte lokalavisa hele huset. Nå er Amedias sideproduksjon på plass i første etasje, og Amta har flyttet opp til andre. Tidende forandrer seg. Men noe er som det nesten alltid har vært i Akershus Amtstidende: Vi finner en Øystå i redaksjonen.

- Moren min har jobbet her. Broren min har jobbet her. Og jeg har vokst opp og tråkket her siden jeg var barn. For noen år siden kom jeg «hjem» fra Østlandets Blad, sier Felicia Øystå.

Etter noen år i ØB og andre aviser, kom hun tilbake, først som frilanser. Det var egentlig mot alle planer og tanker hun hadde gjort seg. Tilbake til den lille lokalavisa?

Men så snudde det litt. Hun tenkte at der kunne hun gjøre en forskjell, i stedet for å «drukne» i en stor avis. Den forskjellen gjør hun.

Med Larsen som redaktør og Øystå som digitalredaktør har Amta - som tallene også viser - løftet seg digitalt.

- Vi har snudd litt om på turnuser, hatt opplæring på multimediearbeid og video, bygd TV-studio og sørget for at vi har bemanning «hele døgnet» i vårt lille dekningsområde. Og vi har redaktørvakter i helgene for å bistå hvis noe skjer. Sånn at vi kan «breake» det med en gang, sier Larsen.

Amta har bygd TV-studio i første etasje av avishuset.
Amta har bygd TV-studio i første etasje av avishuset. Bilde:

- Må motivere digital satsing

- «Alle» lokalaviser er midt i denne endringene nå. Hva er nøkkelen til suksess og digital omstilling?

- Det handler selvsagt om turnuser og kompetanse. Men det er viktig å motivere og inspirere. Journalistene får en ekte glede når de ser at en sak eller video får mange treff, sier Øystå.

Men det handler ikke bare om trafikk. Etter et knapt års omstilling på nettavisen, gikk Amta for noen måneder siden over på en dels betalt nettavis med rundt en tredel av sakene kun for abonnenter.

Det har også virket: Både nye, digitale abonnenter, og eksisterende kunder som registrerer seg.

- Vi har passert 4.500 aID-brukere. Det er ganske bra, når vi har et papiropplag på rundt 7000. Vi vet også at vi har sterk økning i rene digitale abonnenter, sier Larsen.

Det blir avis

Klokka nærmer seg deadline. Den er stadig tidligere også her, og typograf Dag Hasle - en av få som fins på norske lokalavisdesker - kan gjøre avisa ferdig omtrent til vanlig arbeidstid.

Titler og vinklinger diskuteres med resten av redaksjonen. Og redaksjonsledelsen.

Når Medier24 er innom på slutten av en arbeidsdag i høstferien, er det bare Dag, Jon Martin, Felicia - og journalist Tora Lind Berg - på plass.

Så er de heller ikke så mange igjen. 12 redaksjonelle årsverk, av disse sitter to-tre på Nesodden. Men alle journalister dekker begge kommuner, også politisk.

amta 02
Bilde:

Tidligere var det flere mellomledere i redaksjonen. Nå deler redaktør Jon Martin og digitalredaktør Felicia på alle oppgaver. Begge er tett på i både nyhetsledelse, planlegging og gjennomføring, og overlapper når en av dem er borte.

- Det er mye ansvar på få personer?

- Joda - men jeg må jo være hands-on. Noe annet går ikke an i en liten lokalavis. Det er jo det som er artig med jobben - skape oppmerksomhet og gjennomslag. Få folk til å sette kaffen i halsen om morgenen, og å tenke, bli mer engasjert, sier Larsen - og roser samtidig innsatsen til hver og en i staben.

- De er alle uvurderlige, sier han.

Spent på framtida

Så er de heller ikke flere enn de må være, for å gi ut avis fem dager i uka og nettavis i tillegg. - Vi balanserer hardt på den kapasiteten vi har. Samtidig som vi vokser digitalt med de folkene vi har, skal vi ta vare på de dedikerte papirleserne våre, sier Larsen.

Han er også spent på framtida. På hva som møter Akershus Amtstidende og avisbransjen de neste årene. I disse tider tester også de ut såkalt native advertising, eller sponset innhold, tekstlik reklame.

Og selv om 2015 ser bra ut, vil inntektene neppe vokse framover.

- Inntektsbildet er nok utfordrende på sikt. Vi klarer oss greit i år, men må forberede oss på neste år, og om fem år. Og så må vi nok se på ulike samarbeidskonstellasjoner sammen med avisene rundt oss. Men det skal vi gjøre med vettet og roen i behold, sier Larsen.

For den digitale posisjonen er fortsatt fersk, og sårbar. Den skal han bygge videre slik lokalaviser alltid har bygget:

- Vi skal ikke drive nettet ved å bruke clickbait-saker fra andre steder eller enkel forbrukerjournalistikk. Dette skal være lokale og relevante saker. Det er slik vi bygger omdømme. Og det skal vi fortsette med.

Til toppen