- Avisens holdning synes i noen grad å være preget av at redaksjonen var fornærmet over at politimester Sjøvold ikke besvarte flere henvendelser fra avisen, mens han hadde stilt opp i NRK Dagsrevyen, skriver advokat Jens-Ove Hagen. (Faksimile: Aftenposten)

Advokat: - Tendensiøs dekning av skyteepisoden på Grønland i fjor høst

DEBATT: - Jeg savner at nyhetsmediene i større grad er seg sitt ansvar bevisst ved å la hendelser av denne art i større grad være basert på nøktern og objektiv fremstilling.

Opprinnelig publisert på Politiforum.no.

I fjor høst fant en tjenestemann det nødvendig å løsne et skudd mot en somalisk kvinne på Grønland i Oslo.

Nå er saken henlagt av Spesialenheten for politisaker.

Jeg bisto tjenestemannen under etterforskningen og føler behov for å knytte noen bemerkninger til dekning av saken i massemediene.

Mediedekning i initialfasen

At politiet valgte å avfyre skudd i forbindelse med en pågripelse førte naturlig nok til store oppslag i massemediene.

Som advokat for polititjenestemannen, og med god innsikt i sakens faktum, herunder tjenestemannens forklaring til Spesialenheten samme dag som episoden fant sted, reagerte jeg imidlertid på at saken ble presentert på en ganske tendensiøs måte i nyhetsmediene.

Særlig Aftenposten markerte seg ved sin negative omtale av politiets fremgangsmåte.

Sakens faktum ble etter min oppfatning presentert på en måte som bar preg av en svak utøvelse av kildekritikken.

Basert på spredte uttalelser fra påståtte øyenvitner, lot man det både i reportasjene og i gjentatte redaksjonelle kommentarer, skinne gjennom en oppfatning om at tjenestemannen hadde løsnet skudd for å beskytte seg selv mot en svak, og nærmest uskyldig kvinne.

Avisens holdning synes i noen grad å være preget av at redaksjonen var fornærmet over at politimester Sjøvold ikke besvarte flere henvendelser fra avisen, mens han hadde stilt opp i NRK Dagsrevyen.

Jeg vet at tjenestemannen slet med å forholde seg til medienes dekning av saken, med beskrivelser av hendelsesforløpet som han ikke kunne kjenne seg igjen i.

Vi valgte likevel ikke å ta til gjenmæle i en sak av denne karakter, i tillit til at etterforskningen ville gi et riktig totalbilde av hendelsesforløpet.

Massemedienes ansvar

Jeg savner at nyhetsmediene i større grad er seg sitt ansvar bevisst ved å la hendelser av denne art i større grad være basert på nøktern og objektiv fremstilling, fremfor å «fyre opp under» fordomsfulle holdninger i minoritetsmiljøer mot politiet som det ikke er dekning for.

Når man sammenligner for eksempel Aftenpostens brede dekning av saken i nyhetssidene og på kommentatorplass høsten 2015, var det grunn til å forvente en bredere og mer informativ dekning om henleggelsen i juni 2016, enn en bortgjemt NTB-melding i avisens papirutgave.

Intet straffbart forhold

Spesialenheten har et i et grundig påtalevedtak på mer enn 12 sider gitt en redegjørelse for bakgrunnen for henleggelsen.

Plasshensyn hindrer meg å gå i detalj, men hovedpunktene for at man ikke fant å kunne kritisere polititjenestemannen var blant annet følgende:

  • Det ble bekreftet at en innringer hadde varslet operasjonssentralen om at hun skulle drepe sitt barn. Dette var meldingen politipatruljen fikk.
  • Mindre enn to minutter etter å ha mottatt denne meldingen kommer politiet tilstede og observerer en kvinne som slår eller stikker mot en liten gutt med kniv.
  • Hun ble gitt flere varsler om «bevæpnet politi» med oppfordring om å slippe kniven. Da dette ikke hjalp valgte tjenestemannen å senke våpenet og avfyre et skudd mot kvinnen.

Spesialenheten konkluderer med at tjenestemannen handlet i tråd med den treningen han var gitt i å takle en direkte konfrontasjon med personer med kniv.

Etterforskningsorganet fant at tjenestehandlingen lå innenfor det lovlige handlingsrom som følger av politiloven § 6 og våpeninstruksen § 19, og dermed at bruken av skytevåpen var nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig.

Til toppen