Afghansk journalist: Seriøse saker om islam kommer ikke godt nok fram i debattene

KOMMENTAR: Gulabuddin Sukhanwar

Gulabbudin Sukhanwar er poet, skribent, student og asylsøker. Fra Afghanistan har han bakgrunn som politisk sekretær i parlamentet, journalist, menneskerettighets- og kvinnerettighetsaktivist, kulturpolitiker og valgobservatør ved de to forrige presidentvalgene.

Terrorisme og fundamentalisme er et stort problem for hele verden, og overalt er folk dypt bekymret over situasjonen. Alle land må tenke godt og finne ut en strategi for å møte terrorisme.

For et par uker siden kom drapene på Charlie i overskriftene, og det var som et sjokk. Det var veldig trist for alle å se denne hendelsen, og for meg var det i tillegg trist og vanskelig fordi jeg har en islamsk bakgrunn og respekterer frihet og medienes ytringsfrihet.

Når jeg ser terrorister bruke «Allahu Akbar», samtidig som de dreper mennesker, blir jeg enda tristere og det gjør enda mer vondt. For det første blir mennesker drept, og for det andre blir hellige ord misbrukt og satt i forbindelse med en slik avskyelig handling.

Terrorister har ikke venner og de gjør hva og hvordan de vil for å lage skrekk, frykt og problemer. I mitt hjemland, Afghanistan, angrep de moskeen og drepte barn og kvinner. De angrep bryllupsfesten, fotballplassen og begravelsessermonien. Med alt dette vil de lage problemer og skrekk for mennesker og landet.

Men hvorfor Charlie?

Terroristgrupper kunne like gjerne angrepet på torget eller mange andre steder, fordi for dem spiller det ingen rolle hvem som blir drept, om det er barn, kvinner eller journalister.

De valgte Charlie fordi de trengte oppmerksomhet og at de skulle bli mest mulig kjent, og med en slik trussel prøver de å få med flere medlemmer til å bli islamistiske fundamentalister.

De vil skape splid og frykt. Terroristgrupper har ikke som mål å beskytte islam eller den islamske profeten, når de angriper moskeen er det et angrep på Profeten og islam. I Koranen står det at et drap på et menneske er som å drepe hele menneskeheten.

Men i vestlige land er det en utfordring at vi ikke vet hva vi  skal gjøre med disse fundamentalistgruppene før de blir et slikt problem. I avisene og TV har vi sett mange demonstrasjoner fra disse gruppene i mange vestlige land det siste året, og de kunne snakke veldig høyt, og med all vestlig demokratisk frihet, på en måte som er til skade for Syria, Irak og Afghanistan. Og er til skade for det vestlige landet de bor i selv.

Det er et spørsmål om ikke vestlige land burde vise at de ikke er redd dem og forhindre at disse gruppene får fortsette sin propaganda. De er en trussel mot nasjonens sikkerhet. Vi vet alle hva som er problemet og hvordan dette er en stor fiende som møter oss alle.

Muslimer som bor i vesten har et større ansvar for å kjempe mot islamsk ekstremisme, fordi de har friheten, kunnskapen og muligheten til å gjøre det.

Her må jeg få si at avisen Charlie gjorde én ting galt i mine øyne. I denne situasjonen, hvor verden trenger frihet og at alle respekterer hverandre, skaper det splid mellom gode mennesker når de publiserer karikaturer av Profeten. Jeg har stor respekt og tro på media og ytringsfriheten, og som forfatter og journalist tenker jeg alltid over effektene når jeg skriver en artikkel for publisering, fordi jeg skriver for frihet og synes at vi må jobbe for en bedre verden. Når avisen Charlie publiserer karikaturer av profeten Mohammad gir det et dårlig bilde av vestlige medier i de islamske landene.

Jeg må si at det er mange gode artikler og flere saker med høy kvalitet og seriøsitet om islam og islamske land i vestlige medier, men de kommer ikke godt nok fram i debattene, dessverre, slik disse karikaturene kom øverst i de store overskriftene.

I dagens verden trenger vi pluralisme og respekt for hverandre. Dette er en tid der sivilisasjonene kolliderer «clash of civilizations», så verden må jobbe for toleranse og frihet.