Aleksander ble truet med fengsel og mentalsykehus. Men den kritiske bloggeren gir ikke opp
GIJC15: For to uker siden «demonstrerte» han i Murmansk mot norsk pressesensur. I helga var Aleksander Serebryanikov i Norge for å lære mer om undersøkende journalistikk.
Men det var ikke bare for moro skyld. Aleksander understreker hvor viktig nettavisen, som publiserer på både russisk og engelsk, er for uavhengige stemmer fra Russland:
- Noen av mine tekster blir referert på BarentsObserver, og derfra kan de dukke opp i både europeiske og amerikanske medier. BarentsObserver fungerer som en «rakett» for å få ut viktig informasjon fra Russland. Derfor er det et viktig sted, sier Aleksander Serebryanikov
Russiske journalister til Lillehammer
Men i all hovedsak ser Blogger51 opp til de norske idealene for pressefrihet og ytringsfrihet, understreker han.
Og denne helga har han vært én av ti journalister og bloggere fra Nordvest-Russland på Global Investigative Journalism Conference på Lillehammer.
Dette i regi av det grensekryssende nettverket Barents Press, og GIJC-deltakelsen kommer i kjølvannet av et eget gravejournalistikk-program i Kirkenes den siste tida.
På GIJC15 fulgte de russiske journalistene og bloggere det vanlige programmet, men de hadde også et eget program hvor de blant annet møtte internasjonale gravejournalister, Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland - og hadde egne sesjoner om blant annet sikkerhetspolitikk og overvåking i Russland.
Amund Trellevik, NRK-journalist og leder av Barents Press Norge, sier dette om bakgrunnen for programmet:
- Russiske medier og journalister er under stort press, og stadig nye lover gjør journalisters arbeid vanskeligere. I nord har Barents Press samarbeidet i over 20 år for å fremme uavhengig og kritisk journalistikk.
- Og vi er glade for at våre russiske kolleger gjennom deltakelse på GIJC blir kjent med venner fra hele verden, får lære fra andre, men også kan dele sine egne erfaringer med andre som også opplever vanskeligheter i en mediehverdag.
Hvorfor er det slik? Det er det flere grunner til, sier Aleksander til Medier24:
- Myndighetene er blitt stadig likere slik det var under Sovjet-tida. Det er mye av den samme tenkingen som den gang, og mange av makthaverne har erfaring fra det styresettet.
- Så handler det også om at myndighetene og offentlige eide medier trenger en «fiende», de må bevise at de har noe å gjøre. Da får de mer ressurser og økonomi til å slåss. Jeg er blitt en av disse fiendene, mener «Blogger51».
Vil inspirere til endring
Aleksander skriver mest om lokal og regional politikk og næringsliv, for og om de som har makt og myndighet i Murmansk-regionen.
Historier som store medier gjerne ikke publiserer. Han har 4-5000 besøkende hver dag, altså omtrent som en middels norsk lokalavis.
Og prøver å være en motstemme til de regimevennlige og til dels offentlig eide mediene.
- De fleste mediene i Russland er ikke veldig «frie». Det er bare å se på hvem som eier dem, og hvordan de finansieres. Derfor er de heller ikke kritiske. Og hvis du kommer som en ung journalist inn i redaksjonen, blir du opplært til å være «lojal», sier han.
Og prøver å være en motvekt til dette.
- Jeg prøver å gjøre verden til et litt bedre sted. Jeg prøver å påvirke. Men det ser ut til å være vanskelig å forandre verden, konstaterer Aleksander.
- Tenker du noen ganger på å utvide bloggen til å bli en avis, eller jobbe sammen med en redaksjon? Eller - bli en politiker?
- Nei, det har jeg ikke lyst til. Hvis jeg skulle bli politiker, måtte jeg jobbe etter en «annen standard» for hva som er sant. Nå ser det ut til at jeg kan leve at bloggen. Og da vil jeg gjøre det. Jeg jobber for samfunnet, jeg vil være en «civil journalist», sier Aleksander Serebryanikov.
