MIKAL ROHDE og resten av Cxense tar verden med storm - og lykkes med det. Winnipeg Free Press hadde særdeles gode erfaringer med å la algoritmene overta. (Foto: Gard L. Michalsen)

Cxense tar verden med storm: Da Winnipeg lot algoritmene bestemme, brukte leserne 60 prosent mer tid

Cxense har fått nye kunder over hele verden. Men få har gått så langt som canadiske Winnipeg Free Press.

60 prosent økt tidsbruk. Klikkraten fra forsida økte fra 66 til 82 prosent på én uke. Og andelen brukere som leste to artikler i stedet for én, ble nesten doblet like raskt.

Det er det klare resultatet etter at canadiske Winnipeg Free Press tidligere i år la om til en nesten helautomatisert forside, og som Cxense forteller mer om på egen hjemmeside.

Det er nemlig norsk teknologi den canadiske avisa fra 1872 har tatt i bruk på siden.

«VG og Dagbladet er uintelligente aviser»

Og til Medier24 forklarer Cxenses Executive vice president og co-founder Mikal Rohde det ganske greit, på spørsmål om hvorfor det er lurt å personalisere nettavisen:

- For å si det sånn; VG og Dagbladet er jo uintelligente aviser, fordi halvparten av det som står der er uinteressant for meg. Det burde jo avisene vite. Jeg klikker aldri på en sportssak. Hvorfor skal jeg da få servert det på topp daglig?, spør han retorisk.

- Det er mye godt innhold i avisene som aldri kommer til meg, fordi avisen gjemmer artiklene, legger Rohde til.

Cxense leverer flere former for innsiktsløsninger, trafikkmålinger, personalisering, annonsesystemer, med mer.

Og kundene har det siste året strømmet til fra hele verden: Navn som South China Morning Post, USA Today, Naspers, El Pais og The Wall Street Journal står på kundelista.

- Målet vårt da vi startet Cxense var enkelt, vi hadde en klar misjon: Vi skal bli best til å forstå hva brukerne gjør og hvordan vi kan gi dem enda mer relevans.

- Når vi har denne dataen, kan vi gi brukeren bedre annonser, mer personalisert innhold, skreddersydde nyhetsbrev og relevant søk. Rett og slett: En bedre brukeropplevelse - og mer trafikk for mediehusene, sier Rohde.

CXENSE EXPERIENCE: I juni inviterte Cxense til sin første konferanse i Oslo, med blant annet følgende deltakere i diskusjonen: Pål Nisja-Wilhelmsen, Jo Christian Oterhals, Jan Thoresen og Kasper Haugaard.
CXENSE EXPERIENCE: I juni inviterte Cxense til sin første konferanse i Oslo, med blant annet følgende deltakere i diskusjonen: Pål Nisja-Wilhelmsen, Jo Christian Oterhals, Jan Thoresen og Kasper Haugaard.

Nesten helautomatisk forside

Cxense har også en rekke norske kunder på lista si, og mange «relaterte saker» i norske nettaviser stammer fra Cxenses innsikt.

Men få har tatt det like langt som Winnipeg gjorde det i sommer. Nesten hele forsida styres nå av algoritmer og personlig relevans, basert på Cxense Site Personalization technology. Det samme gjelder alle «les mer»-bokser og opplisting av saker under hver enkelt sak.

Bak ligger en motor som både analyserer tekst, demografi og andre brukervaner.

«Unntaket» på forsiden til Winnipeg er en liten boks for breaking news og annet viktig innhold. Og slik må det kanskje være, tenker Rohde:

- Fremtiden skal ikke nødvendigvis være 100 prosent personalisert. Redaktørene bør fortsatt ha en vesentlig innflytelse på forsida. Kombinasjonen av å ha en viktig samfunnsrolle, levere informasjon om hovedsaker - men samtidig mer relevant innhold som er interessant for den enkelte leser, tror vi på.

- Alle har forskjellig oppfatning av verden, forskjellige interesser. Og når avisen først har fått deg inn, må jo målet være å få deg engasjert, sier han.

Mikal Rohde forklarer hvordan Cxense-teknologien fungerer på Winnipegs nettavis.
Mikal Rohde forklarer hvordan Cxense-teknologien fungerer på Winnipegs nettavis. Bilde:

Savner norsk trøkk

Cxense er som vi vet ikke den eneste i verden som jobber med personalisering. Algoritmene får stadig mer makt også andre steder, og Schibsted lanserte i sommer en ny versjon av Schibsted Media Platform (SMP), og Svenska Dagbladet er nå nesten helt automatisert, etter prioriteringer og knapper som redaktørene har skrudd på.

Denne teknologien skal på sikt også brukes i Norge, og Aftenposten blir trolig den første norske avisa på algoritmer. Men ikke helt «deskfri», uttalte sjefredaktør Espen Egil Hansen til DN i juni:

- I Aftenposten vil innholdet bli presentert både ved redigerte forsider og ved hjelp av algoritmer slik de har begynt med i SvD, sa han.

Men systemet skal huske hvem du her. Også på tvers av alle Schibsted-aviser, på sikt.

– Og er du en daglig bruker, men vi ser at du har vært borte en uke, så bør jo systemet kunne vise deg de fem viktigste sakene fra den perioden du var borte, sier Hansen.

Mikal Rohde og Cxense følger godt med på utviklingen. Og overfor Medier24 ser han gjerne at flere norske medier kommer etter.

- Utenlandske medier har så langt vært mer aggressive, og tar dette lengre. Vi er kanskje litt trauste i Norge? Nå ser jeg at både Schibsted og Amedia begynner å utvikle tjenester - men de burde nok ha kommet lenger, mener han. Tiden er knapp!

Vokser stort - og skaffer penger

Cxense har vokst stort de seneste åra - og langt fra alle sitter i kontorene på Solli Plass. Flertallet gjør ikke det.

- Vi har 145 ansatte. 40 av dem sitter her i Norge, sier Rohde.

Eierne har også investert store penger i selskapet, og veksten har vært stor.

Men så langt er det ikke blitt økonomiske resultater av det; Resultatene har vært betydelig negative i alle år. I 2014 80 millioner i minus, av en omsetning på 46,9 millioner.

CEO Ståle Bjørnstad viser til at den solide veksten i år har gitt 37 nye kontrakter, og at dette på sikt vil synes i tallene. men:

- Om du er et medieselskap, driver med e-handel, bank eller forbrukerhandel, må du starte med å forstå brukeren på et dypere nivå, for å bygge lojalitet og salg. Og den sterke veksten vi opplever, understreker det - med rett data styrker vi også bunnlinjen, sier han.

SISTE: Og denne uka kom nyheten om at Cxense har hentet hele 80 millioner kroner i en rettet emisjon.

Samtidig holder det børsnoterte selskapet på å kjøpe et amerikansk IT-selskap, opplyser selskapet i en pressemelding.

- Oppkjøpet vil gi oss enda større muskler i det veldig viktige amerikanske markedet. Jeg er også godt fornøyd med resultatet av emisjonen vi kjørte i natt. Det tok kort tid å få på plass 80 millioner kroner.

- Pengene fra emisjonen vil delvis gå til å finansiere oppkjøpet, dels styrke selskapets balanse og likviditet, samt generelle selskapsformål, sier CEO Ståle Bjørnstad i meldingen.

Til toppen