Klagen gjelder et oppslag i Vennesla Tidende (VT) om et brev med pasientopplysninger, som skulle sendes ned én etasje fra Vennesla legesenter til NAV Vennesla. Brevet endte i stedet opp i postkassen til en utenforstående privatperson, bosatt i en annen kommune med postnummer tilsvarende fødselsdatoen til pasienten omtalt i brevet. Brevmottaker og pasient delte også fornavn, og oppslagsbildet viste brevet der fornavnet og de fire første sifrene av fødselsdatoen var synlig.
Klager er Vennesla legesenter ved styreleder, som klager med samtykke fra pasienten det feilsendte brevet gjaldt. Klager reagerer på at avisen i det hele tatt omtalte saken ettersom den berørte pasienten ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket omtale. I tillegg oppgir klager at VT forsikret pasienten om at hun ikke ville bli identifisert med navn og fødselsdato. Når da fornavn og deler av fødselsdatoen fremgår av det publiserte, mener klager at avisen har brutt god presseskikk; pasienten ble gjenkjent av venner og bekjente, og oppgir selv at hun har fått uønsket oppmerksomhet.
Vennesla Tidende understreker at den aldri ga noe løfte om ikke å omtale det feilsendte brevet. Redaksjonen fremholder at forholdet var så alvorlig at avisen ville ha sviktet sitt samfunnsoppdrag om den skrinla saken. Videre vedgår redaksjonen å ha fortalt pasienten at hun ikke ville bli identifisert. Denne avtalen mener VT at den har overholdt, da fornavn og deler av fødselsdatoen, ifølge avisen, ikke gjør en person lett identifiserbar i en kommune av Venneslas størrelse. Redaksjonen tilføyer også at den lot nevnte personopplysninger stå fordi disse opplysningene utgjør et vesentlig poeng i saken.
Pressens Faglige Utvalg mener at omstendighetene rundt det feilsendte brevet med pasientopplysninger er av samfunnsmessig betydning, og at VT var i sin fulle rett til å belyse forholdet selv om den berørte pasienten ikke ønsket omtale av saken.
Utvalget merker seg at begge parter bekrefter at pasienten, forut for publiseringen, fikk høre fra redaksjonen at hun ikke ville bli identifisert i oppslaget. Uenigheten her knytter seg til hvorvidt redaksjonen handlet i tråd med denne avtalen.
Utvalget finner det sannsynlig at venner og bekjente av fornærmede kunne skjønne hvem som var den berørte i VTs oppslag. At det i en kommune med 14 000 innbyggere bor mange med identisk fornavn og fødselsdag, er lite sannsynlig. Pasienten oppgir da også at hun er blitt kontaktet av personer som identifiserte henne i det aktuelle oppslaget.
VT argumenterer for at de usladdede personopplysningene utgjorde et vesentlig poeng i saken, og at de derfor lot dem stå. Dette til tross for at redaksjonen hadde lovet pasienten at hun ikke ville bli identifisert. Slik utvalget ser det, er det ikke pasientens fornavn og fødselsdag i seg selv som er et sentralt poeng, men snarere det faktum at disse personopplysningene samsvarer med den ufrivillige brevmottakerens fornavn og postnummer. Utvalget er innforstått med at journalister også har fortellertekniske hensyn å ta, men den ovennevnte sammenhengen kunne, etter utvalgets mening, ha blitt forklart uten at både fornavnet og fødselsdagen til pasienten ble avslørt – ikke minst siden pasienten gjorde det så klart i forkant at hun ikke ville bli gjenkjent.
Videre kan utvalget heller ikke se at det er avgjørende for oppslagets samfunnsbetydning at leserne får vite hva den berørte pasienten og brevmottakeren heter til fornavn, samt hvilken fødselsdato og hvilket postnummer det er snakk om. Slik utvalget ser det, burde VT derfor vært mer tilbakeholdne i sin omtale av disse opplysningene. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der mediene anmodes om å vise respekt for menneskers privatliv samt ikke fremheve personlige og private forhold når det er saken uvedkommende.
Vennesla Tidende har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2014
Alf Bjarne Johnsen, Eva Sannum, Øyvind Brigg, Henrik Syse, Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Amal Aden
