EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og direktør for Dagsavisen, direktør for Rogalands Avis. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Dagen blir ikke helt den samme uten lokale journalister

KOMMENTAR: Det blir mindre mediemangfold når store aviser legger ned sine kontorer utenfor Oslo, mener Eirik Hoff Lysholm.

  • EIRIK HOFF LYSHOLM, publisher i Mediehuset Dagsavisen

Først publisert i Dagsavisen og på nyemeninger.no. Gjengitt etter avtale.

Denne uka ble det kjent at VG fjerner den lokale tilstedeværelsen i alle andre byer enn hovedstaden. Kontorene i Bergen, Trondheim og Tromsø legges ned. Fra før har steder som Kristiansand, Ålesund og Skien forsvunnet fra VGs redaksjonskart.

Vi har sett den samme tendensen i mange andre aviser. Lokale tips og leserbilder erstatter lokale journalister. Arbeidsplasser i sentralredaksjonen prioriteres når det må kuttes.

Det er tre år siden Bergens Tidende, kanskje det sterkeste avishuset utenfor Oslo, la ned de siste lokale kontorene i Sogn og Fjordane og Hordaland.

Det vil være et tap for den norske offentligheten om BT også mistet Oslo-perspektivet sett fra Bergen.

Jeg er mektig imponert over mye av det Schibsted-konsernet gjør. Det er min klare oppfatning at konsernet som eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, er blant de norske bedriftene som er fremst innenfor sitt fagområde i hele verden.

Teknologisk og innen det digitale rubrikkmarkedet er det ikke mange som matcher Schibsteds kompetanse og strategiske teft.

Men jeg kan ikke skjønne behovet for å gi slipp på lokal tilstedeværelse i journalistikken.

Slik Norge er sammensatt, behøver vi et mangfold av lokale medier, men det trengs også nasjonale medier som tar distriktene på alvor.

I så måte er NRKs distriktskontorer blant de mest velfungerende delene av mediepolitikken, og en garanti for at det blir produsert lokal journalistikk der det trengs. Telemarksavisa i Skien er et eksempel på det også i det kommersielle markedet nytter å vise engasjement der folk bor.

Avisa har åpnet det ene lokalkontoret etter det andre, og har journalister fordelt over hele Telemark i stedet for bare i Skien.

Jeg tror det har bidratt til at TA mot alle odds har tatt igjen en suveren markedsleder, overvunnet nedleggingsspådommer og gjort seg uavhengige av pressestøtten.

For Dagsavisens del er det den samme tilstedeværelsen i fire lokalmiljøer som har snudd en håpløs situasjon til nytt håp.

Mange mediebedrifter kutter distriktsarbeidsplasser og satser på sentralisert produksjon. Det siste gjør vi også i Dagsavisen, med en forretningsmodell som nå kopieres av andre i bransjen.

Hele vår overlevelsesevne er basert rundt at store deler av Dagsavisen skal kunne være aktuell for lesere – og andre aviser – andre steder i landet.

På den måten gjør vi journalistikken vår mer lønnsom. Men den avgjørende suksessfaktoren er likevel lokal kunnskap og engasjement.

Derfor sitter våre journalister i fire byer, og de skal knytte oss nærmere lokalmiljøet og leserne enn det en hovedredaksjon kan klare.

Også i Oslo har vi nå egne journalister som skal dekke de lokale nyhetene i hovedstaden.

For våre lesere i Moss, Drammen og Stavanger tror vi ikke dagen eller Dagsavisen ville blitt helt den samme uten det innholdet som produseres lokalt for våre utgaver Moss Dagblad, Fremtiden og RA.

Til toppen