Nettavisen-gründer Odd Harald Hauge (t.v.), og publisher de siste 13 åra, Gunnar Stavrum. Bildet er fra en «innflyttingsmarkering» i nye lokaler våren 2015. (Foto: Gard L. Michalsen)

De har tapt mange millioner og «ble satt ut i skogen for å dø». Men den som ler sist, ler gjerne best.

Onsdag feiret Nettavisen seg selv, nye lokaler og nytt rekordoverskudd.

- Vi ble satt ut i skogen for å dø. Vi fikk alt som var ulønnsomt og skulle legges ned, og flyttet til Grønland. Det var store underskudd og kostnader med på lasset. Og jeg tenkte: Enten så må du gi deg nå, eller så må du være her i minst fem år og rydde opp.

Det sier Gunnar Stavrum til Medier24 i en liten pause, etter en lang rekke med hilsningstaler og skryt fra mange gjester og mediepersonligheter. Nettavisens ansvarlige redaktør og direktør snakker om tida etter skilsmissen fra TV2 i 2008, og hvordan de siste årene har gått.

MANGE GJESTER fra bransjen, eiere og konkurrenter kom på Nettavisens velkomstfest.
MANGE GJESTER fra bransjen, eiere og konkurrenter kom på Nettavisens velkomstfest. Bilde:

Åstedet er mediehusets nye lokaler, 4. etasje i krysset Grensen/Akersgata, og Nettavisen har invitert til velkomstfest og feiring av seg selv. Det er sushi, sprudlevann og store smil å se lang vei.

Etter snart 20 år med nettavis, mange eiere og berg- og dalbane-regnskap, har skuta nå skiftet kurs. Nå går det stabilt og oppover.

Og som Medier24 omtalte for noen uker siden: En omsetning på 131,8 millioner i fjor, med et resultat før skatt på 18,9 millioner.

Se faktaboks og regnskapshistorikk i nederst i saken.

ODD HARALD HAUGE fortalte om gründer-tida i Nettavisen.
ODD HARALD HAUGE fortalte om gründer-tida i Nettavisen. Bilde:

Hundrevis av millioner i minus

Men slik har det såvisst ikke alltid vært.

Nettavisens historie er preget av mange eierskifter, voldsom pengebruk og tidvis enda mer voldsomme underskudd. Da den ble startet i 1996 av Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen, hadde ingen tro på dem.

- Folk lo av oss da vi kom og skulle selge annonser. Og hvis vi fikk noe, så var det noen støtteannonser i sympati, mintes Odd Harald Hauge, i sin lille tale på markeringen.

Han solgte seg ut etter tre år og ble søkkrik på det, midt under dotcom-bobla: Svenske Spray kjøpte Nettavisen for 180 millioner kroner høsten 1999.

Så ble de svenske eierne kjøpt av tyske Lycos Europe.

Disse årene kom med en vanvittig pengebruk, hvorav noe var «felleskostnader» fra konsernet. Men like fullt driftsresultat i minus på hele 75 millioner i 2000, og over 30 millioner begge de neste to åra.

Ble kjøpt hjem

Så kom TV2 på banen og kjøpte Nettavisen «hjem» i 2003. Den fikk navnet TV 2 Nettavisen, og TV 2-sjef Kåre Valebrokk plasserte Gunnar Stavrum i sjefsstolen. Siden har han vært der.

- Det var tidenes handel for TV2. Bare skattefordelen for dem var på 170 millioner kroner. Det viste seg dog at TV2 ikke var noen helt ideell eier, det ble ikke det samarbeidet man hadde trodd. Men det var likevel det nest viktigste øyeblikket i Nettavisens historie, da TV2 overtok. Og Gunnar Stavrum kom hit, mimret Odd Harald Hauge overfor forsamlingen.

Det var store inntekter, men også store utgifter. År med underskudd. Og mens TV2 flyttet overskuddene over på seg selv, skilte de gradvis ut Nettavisen. Før mediehuset ble solgt til TV2s egne eiere, Egmont og A-pressen, i 2008.

ANSATTE: To av dagens 85 Nettavisen-ansatte - Siv Elisabeth Limkjær og Heidi Schei Lilleås.
ANSATTE: To av dagens 85 Nettavisen-ansatte - Siv Elisabeth Limkjær og Heidi Schei Lilleås. Bilde:

Fra 124 til 52 ansatte

- Vi har lært at du aldri skal la noen andre både dele og velge, sier Gunnar Stavrum til Medier24 om skilsmissen.

Etter salget ble det kraftige kutt. Nettavisen gikk på kort tid fra å være 124 til 52 ansatte (!).

Men de siste fem årene har Stavrum & co jobbet hardt for å snu skuta. Siden 2011 har det gått i pluss. Nå har Mediehuset Nettavisen AS positiv egenkapital. Antall ansatte har gradvis steget til dagens 85.

Og Nettavisen har snart betalt tilbake lånet Egmont og A-pressen gikk inn med.

- Hva er nøkkelen til denne suksessen?

- Det er i hovedsak tre ting: Det første - at vi klarte å kutte kostader, samtidig som vi økte trafikken med de vi hadde igjen. Vi kunne nedbemanne og samtidig beholde de beste folkene, grunnfjellet som hadde vært med hele veien, sier Stavrum.

- Og så gikk vi fra å selge «med powerpoint til å selge med excel». I stedet for å drive med eventyrfortellinger og jakte nye kunder, satset vi mer på dokumentere salg, faktiske salg og effekten kundene hadde. Med en veldig god kommersiell avdeling, fortsetter han.

- Samtidig har vi vært gode på å jakte nye inntekter. Vi har turt å lage nye tjenester, tipping, shopping og content marketing. Når du har flere inntektsstrømmer, blir du ikke så utsatt for konjunkturene, sier Stavrum til Medier24.

nettavisen 05
Bilde:

Fortsetter veksten

I sin egen lille tale til forsamlingen, sammenlignet Stavrum bedriften sin med Norwegian - og konkurrentene med SAS.

Og den lille bråkebøtta, som mange av mennene som fikk låne mikrofonen omtalte Nettavisen som, har tenkt å fortsette veksten.

- Hvordan ser 1. kvartal ut?

- Hvis det vi ser etter tre månder fortsetter, ligger vi an til vekst i både omsetning og resultater i år også. Men: Hvis vi sover og blir feite og happy, så dauer vi. Vi har ikke fått noen gudbenådet plass, understreker Stavrum.

Under husfesten i avisens nye lokaler fikk han som redaktør, publisher og meningsbærer mye skryt. Både for den kommersielle innsatsen, og for å ga meningers mot til å skape debatt og velge ofte upopulære meninger.

Det vil Nettavisen fortsette med. Og et lite steinkast fra Stortinget, har de ambisjoner om å bli viktigere.

Skal lage nytt debattsystem

- Når det gjelder veien videre, så har jeg et litt kjedeligere svar. Vi skal bli viktigere. Vi skal gi plass til bloggere, debatt, tørre å ta standpunkter. Det er kanskje ikke så økonomisk viktig, men det gjør oss til et medie du må innom for å lese. Det ligger litt symbolikk i flyttingen tilbake hit til sentrum, sier Stavrum.

- I dag var det mye fest og gode ord, men lite snakk om kritikken dere gjerne får for alt som foregår i kommentarfeltet ditt. Hva svarer du på den typen kritikk?

- Vel, det er mye lettvint kritikk. Jeg bryr meg ikke om alt som kommer. Og det er for eksempel ikke rasisme i kommentarfeltene, det er mye lovlig og legitim innvandringskritikk. Eller mot romfolk og tiggere. Det er helt legitime synspunkter å ha, sier Stavrum.

I de samme kommentarfeltene får han ofte mye skryt for å slippe til flest mulig stemmer, og ikke sensurere bort meninger som er litt lengre «ut». Det er bevisst.

- Jeg husker den tida redaktørene selv bestemte hva som kom på trykk. Under dekke av kvalitet, fjernet vi meninger som var brysomme. Det er positivt at flest mulig kommer på trykk og kan mene noe, mener han.

Og nå får han penger til å videreutvikle kommentarfeltet:

Fritt ord har gitt 200.000 kroner til å utvikle et helt nytt kommentarfelt. Det skal bli nytt i både teknikk, utseende og røkting.

- Vi skal lage et helt nytt system, som går utenfor facebook eller etablerte aktører, og med vanntette systemer på identifiseringer. Og så skal vi ha et moderatorkorps som er liberale, men styrte. Der kommentarfeltet modereres aktivt, og du som kommenterer får aktive tilbakemeldinger, sier Stavrum.

GJESTER: Kjersti Løken Stavrum, Norsk Presseforbund, og Thomas Spence, Norsk Journalistlag.
GJESTER: Kjersti Løken Stavrum, Norsk Presseforbund, og Thomas Spence, Norsk Journalistlag. Bilde:

- Er ingen avisfiende

Etter mange års berg- og dalbane kan Nettavisen mimre til disse årene med berg- og dalbane. Til år med rekordoverskudd, og en bransje som spådde nettavisene nord og ned.

Under markeringen kom Stavrum med en hilsen til de andre aktørene i mediebransjen:

- Nettavisen har vært et mirakel for de andre mediene. Fordi vi kom, har Dagbladet, VG og andre aviser satset hardt på nett og klart seg bedre enn mediehus i mange andre land, sa han.

Og i dag klarer Nettavisen seg bedre enn de fleste papirtyngede mediehus.

Men selv om han benytter en hver sjanse til å kommentere og spå papiravisens nedtur, understreker Stavrum at han ikke er noen «avisfiende».

- Det føles selvsagt tilfredstillende at vi gjør det bra. Og selv om de som sa for 20 år siden at papiravisene ville dø om tjue år, ikke har fått helt rett, ser vi jo at det ikke er så brølende latterlig lenger.

- Men jeg er ingen fiende av avisene. Jeg godter meg ikke over de som må kutte, det er tøft, og har reell medfølelse for det. Det er imidlertid viktig at de viser innovasjon. Og det er jo ikke noen ulempe at leseren er på nett og mobil. Tvert i mot er det jo kjempebra for journalistikken, mener Stavrum, før han legger til:

- Og så er jeg veldig glad for å slippe å drive med trykk, distribusjon, papir og ting som kommer ut et døgn etterpå. Uten å få med seg resultatet i fotballkampen kvelden før.

Fikk muligheten...

I dag tar Stavrum ut en årslønn på rundt to millioner kroner, men etter tolv år i selskapet har han verken eid aksjer eller tjent en krone på noen av salgene som har funnet sted.

Overfor Medier24 erkjenner han dog at han hadde muligheten:

- Odd Harald (Hauge) er en av mine beste venner, og jeg var faktisk den første som fikk tilbud om å være med på dette. Men jeg trodde at hvis det ble lønnsomt, så kom de store avisene til å ta over. Det fikk jeg forsåvidt rett i. Men Odd Harald hadde jo rett i at det gikk an å bli rik på det, sier Gunnar Stavrum muntert.

Samtidig slår han fast:

- Selvsagt kunne man ha ønsket å eie aksjer i selskapet nå. Men jeg er samtidig glad for at jeg ikke var en som solgte meg ut og sluttet. Det artigste er jo å jobbe med dette!

Sagt under markeringen:

nettavisen 06
Bilde:

Nettavisen gikk på et par måneder fra 124 til 52 ansatte. Det er ikke noen rekord å være stolt av.

Dere er ennå skikkelig rampete. Gunnar liker ofte å være uenig med folk. Du tar alltid de standpunktene som skaper engasjement. Du har personifisert Nettavisen.

I 2009 gjorde vi en verdivurdering av Nettavisen til 30 millioner kroner. Egmont var villig til å selge 50 prosent for 15 millioner kroner. I fjor var resultatet 18 millioner kroner, og verdiene i hvert fall 10-15 ganger det.

Thor Gjermund Eriksen - nå kringkastingssjef, tidligere konsernsjef i A-pressen/Amedia og tidligere styreleder i Nettavisen

   

nettavisen 15
Bilde:

Det er forferdelig lenge siden 1996. 19 år er mye. Nettavisen ble startet ni år før Youtube, åtte år før Facebook og tolv år før den første iPhone kom til Norge. Vi ble startet tre år før Google, og bare to dager etter at Jagland ble statsminister. Så lenge er det siden.

Vi hadde 33,1 millioner i inntekter og 33 millioner i utgifter. Så kom Spray opp felleskostnader på 80 millioner kroner.

Nettavisen-gründer Odd Harald Hauge

  

nettavisen 11
Bilde:

Det er ikke så lenge siden styremøtet bestod av nesten bare regnskap, for å se om det var penger til å drive et par måneder til. Gudskjelov at vi ikke solgte for femten millioner kroner. Og vi er fornøyde eiere i dag også!

Egmonts kommersielle direktør og styremedlem i Nettavisen, Ole Kristian Ullereng

  

nettavisen 12
Bilde:

Nettavisen og Blogg.no-universet er en undervurdert og viktig del av mediesfæren. Sjefredaktører bør være skrivende og menende. Ofte er meningene hos dere utenfor konsensus. Og jeg er glad for at dere også har noen av mine favorittskribenter som bidragsytere.

Direktør Knut Olav Åmås i stiftelsen Fritt ord

 

STYRELEDER Stig W. Seljeseth i Mediehuset Nettavisen AS.
STYRELEDER Stig W. Seljeseth i Mediehuset Nettavisen AS. Bilde:

Mediehuset Nettavisen AS

  • Nettavisen ble etablert i 1996, av Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen. Siden har avisa vært innom både Spray, Lycos og TV2 på eiersida.
  • I dag eies avisa med 50 prosent hver av Egmont og A-pressen. Les mer om historikken på Wikipedia.
  • Styreleder i selskapet er Stig W. Seljeseth, med Kyrre Svae som nestleder. Øvrige styremedlemmer er Kjetil B. Mæland, Victoria Schultz, Ole K. Ullereng, Pål Nedregotten og Hanne Hoff.

Driftsresultat for Nettavisen 2000-2013:

2000 -75 449
2001 -33 043
2002 -32 520
2003 -13 824
2004 1 136
2005 3 251
2006 31 405
2007 -19 532
2008 -63 313
2009 -22 960
2010 -14 909
2011 2 335
2012 7 970
2013 13 702
-215 751
  • I hele tusen. Altså et akkumulert underskudd på 215 millioner kroner årene 2000-2013. 
Til toppen