ESPEN ASHEIM - adm. direktør i Egmont Publishing. Her under Nordiske Mediedager i Bergen våren 2015. (Bilde: )

Egmont Publishing har gjennomgått den tøffeste omstillingen i Norge noen gang. Og det er vi stolte av

KOMMENTAR: - En uakseptabel beskrivelse, skriver Egmont-direktør Espen Asheim om den knallharde kritikken fra NJ.

  • Espen Asheim, administrerende direktør i Egmont Publishing

Tilsvar til Norsk Journalistlags kommentar/uttalelse:  «NJ vil bekjemte ‘Egmont-modellen’, som skaper et uorganisert og brutalt arbeidsliv»

Egmont Publishing har sannsynligvis gjennomført den tøffeste omstillingen som noen gang har vært gjort av et norsk medieselskap – og vi har gjort alt i en og samme runde. Det er vi stolte av.

I over 100 år har våre journalister og redaksjoner formidlet historier om norske kvinner og menns hverdag. Journalistene som jobber hos oss er ikke fremmede for noe av det livet har å by på. Hver eneste dag bidrar de til å fylle vår visjon om å være det mediehuset som er tettest på livet.

Egmont Publishing er også en stor del av livet til våre ansatte i kraft av å være arbeidsgiver. Norsk Journalistlag fremstiller oss som kyniske og skamløse i den rollen.

Det er en uakseptabel måte å beskrive oss på.

Omstillingene i norsk mediebransje er knalltøffe, de har vart i et tiår og det virker ikke som om de tar slutt. Mange har mistet gode kolleger og flere må ut og lete etter ny jobb. Som arbeidsgiver er det vårt ansvar å bidra til en best mulig omstilling for de av våre medarbeidere som rammes. Vår prioritet i denne situasjonen, har vært å bidra til at veien over i nytt arbeid blir så kort som mulig.

Det er forståelig at frustrasjonen tar overhånd i diskusjonen om kuttene i Egmont Publishing. Men tar vi ett steg tilbake, vil de fleste se det ikke er ondsinnethet eller skamløshet som driver oss. Omstillingen er satt i gang for å sikre at vi også i fremtiden er en relevant formidler av folks hverdagshistorier og en interessant arbeidsplass.

Vi har redusert med 45 ansatte, men har fortsatt 123 meget dyktige redaksjonelle medarbeidere tilbake.

15 av de ansatte jobber i en reportergruppe som både lager materiell for dedikerte magasin, men også for andre magasin i Norden. 35 jobber i en felles desk på tvers av magasinene. Over 80 jobber fortsatt i redaksjonene til de mange ulike titlene våre. I tillegg har vi 50 ansatte i digitale merkevarer som hver dag produserer, optimaliserer og distribuerer på digitale plattformer i søken etter digitale målgrupper og betalingsmodeller som vi kan leve av fremover.

Vi er fortsatt Norges klart største utgiver av magasiner og ukeblader, og vårt digitale ben vokser seg stadig sterkere. Men endringene skjer raskt, og stadig raskere. Det eneste vi er helt sikre på, er at våre fortellinger fortsatt er etterspurt hos publikum. Fremveksten av sosiale medier bekrefter nettopp dette - at vi mennesker er engasjerte i hverandres hverdag. Samtidig er det disse mediene som utkonkurrerer oss og derfor må vi tenke helt nytt. Bare slik kan vi fortsette å være det mediehuset som er tettest på livet og der livet som journalist kan leves trygt.

Jeg har fått kritikk for å være taus i offentligheten når det gjelder omorganiseringsprosessen, og den kritikken lytter jeg til. Som leder av et selskap som lever av å kommunisere med omverdenen, burde jeg nok ha gjort mer av nettopp det. Men all min konsentrasjon har den siste tiden gått med til å gjennomføre en grundig og skikkelig prosess og å være til stede internt.

Når jeg nå har muligheten til å nå mange av Journalistlagets medlemmer og tillitsvalgte, vil jeg bruke plassen min – ikke til redaksjonsknusing slik de hevder – men snarere til myteknusing.

For det første har vi ikke brutt norsk lov og avtaleverk. Vi har lagt vekt på åpen kommunikasjon og dyp involvering av medarbeidere og tillitsvalgte. Når NJ kritiserer våre løsninger, opplever vi at de også kritiserer sine egne medlemmer.

For det andre er påstanden om at våre journalister skal levere en side til samme pris som eksterne innholdsleverandører gjør direkte feil. Det er heller ikke slik at interne journalister skal produsere det dobbelte av det en ekstern produsent gjør. Vi vet godt at det er forskjeller i vårt mangefasetterte innholds karakter, og tiden det tar å produsere det. Men vi vil stille samme krav til innholdets kvalitet og treffsikkerhet, uavhengig av om det er produsert internt eller eksternt.

For det tredje er det galt at vi ”kaster ansatte på dør” og så lyser ut nye stillinger i redaksjonene. Vi har gjennom bemanningsprosessen forsøkt å løse alle vikariater og andre ledigheter internt, men har ikke lyktes med å finne løsninger på alle tilfeller. Derfor har vi to ledige vikariater i lederstillinger som følge av fødselspermisjon og har nå lyst ut disse vikariatene internt og eksternt.

De siste ti årene har mediehusene kuttet årlig. De stadige kuttene går på kreativiteten løs for mange. Vi ønsket å unngå en slik utmattende prosess, og heller ta én kraftig runde for å frigjøre ressurser til å tenke nytt og skape nye innovasjoner.

Når bransjer gjennomgår så dramatiske endringer som vår gjør nå, begår selskapene ofte den feilen at de ikke tenker stort nok. Vi har sammen med våre tillitsvalgte og ansatte valgt å tenke stort. Om vi tenker STORT NOK vil fremtiden vise.

Til toppen