ESKIL WIE klarte kunststykket å snu hele landsmøtesalen til kamp for fotofrilansere. (Bilde: )

Eskil banket i bordet og fikk med seg NJ til kamp for fotofrilansere

Jobbet både i det stille og med høyt volum for å sikre støtte.

Det er ikke alltid enkeltmedlemmers forslag til NJ-landsmøtet blir noe av, og ofte stopper de i enten landsstyret eller redaksjonskomiteen på selve landsmøtet.

Så holdt også å skje med Eskil Wies forslag til et ekstra kulepunkt på NJs tiltaksplan.

Fotojournaliststudenten ville ha med seg NJ på å jobbe enda hardere for fotojournalister/pressefotografer som er frilansere, og foreslo følgende tekst:

Arbeide spesifikt for å hente igjen etterslepet i lønns- og arbeidsbetingelser for fotojournalister/pressefotografer som er lønnsfrilansere eller selvstendig næringsdrivende.

På landsmøtet foreslo redaksjonskomiteen å sende det til videre vurdering og behandling av landsstyret, men forslagsstiller Wie ville ikke slippe forslaget:

Han ville ha med seg landsmøtet til å slå dette fast i tiltaksplanen.

- Det var mange som sa at jeg ikke ville få det gjennom, men det ville jeg ikke godta. Egentlig skulle jeg tatt kveld tidlig i går, men det endte med at jeg var oppe til klokka tre for å jobbe for forslaget og samle støtte, forteller Eskil Wie - etter at han fikk flertall.

Det fikk han nemlig, etter en stormende og høylytt tale fra talerstolen for fotofrilansernes vilkår. Slik at landsmøtet rett etterpå vedtok forslaget inn i tiltaksplanen.

Wie, som i dag studerer fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, beskriver en negativ utvikling for fotojournalistikken. Både faglig og kompetansemessig, men også i form av dårlige vilkår. Der begge disse momentene forsterker hveranre.

- Dette er mitt første landsmøte, og da jeg kom hit, var det ikke et eneste ord om foto. Det er en gruppe som ligger på etterskudd, både fag og vilkår har vært nedprioritert. Men det er viktig - både å styrke anseelsen av faget, og ikke minst vilkårene i dag, sier Wie til Medier24.

Han møter som representant for NJ Frilans, men fremmet forslag på eget initativ uten forutgående behandling i frilanslaget. Dog ble det naturlig nok støttet av frilanserne på landsmøtet.

Og hadde det ikke gått gjennom, kunne det fått konsekvenser:

- Hadde det ikke gått gjennom, så ville jeg vurdert å gå ut av Norsk Journalistlag, sier han.

Wie beskriver en virkelighet der fotofrilansere må jobbe for et par tusen kroner per vakt for store arbeidsgivere, eller der fotostudenter tilbys null kroner for videoreportasjer, «fordi de er studenter». Eller aviser som ringer og spør om de bare kan ta en sak eller bilde gratis, fordi de har samarbeidsavtale med den ene avisa som har kjøpt bildet.

- Nå må NJ jobbe med dette, og de må først finne ut hva vilkårene er. Og så jobbe opp mot både bedrifter, klubber og tillitsvalgte sånn at alle jobbe på lag med fotofrilanserne, sier Wie.

Han bor og studerer nå i Oslo, men skryter av sin egen hjemmeavis, Rana Blad.

- Der fikk jeg ordentlige vilkår, og hadde en klubbleder som stod på for mine rettigheter som frilanser. Som at jeg selvsagt skulle ha ulempetillegg på jobb 17. mai. Jeg tror klubbene må stå på mer for frilansere og fotografene, og det er flere klubbledere som har sagt til meg her på landsmøtet at de har dårlig samvittighet, sier Wie.

Selv jobber han som frilanser, journalist og fotograf ved siden av studiene. Han har vært med på å presse prisene i bransjen ned, men har nå satt en stopper for det.

- Jeg vil ikke være med på det. Du må sette deg en nedre grense for hva du kan ta betalt, og så går du ikke under det. Derfor har jeg sagt nei til flere tilbud. Det er greit å snakke om at du skal få en fot innenfor, men: Hvis du går med på å jobbe for 1000 kroner dagen en gang, får du ikke 4000 kroner neste gang. Du skal jo leve av dette, sier Wie.

Som tror og håper at fotojournalistikken ikke dør ut.

- Nei, og jeg tror ikke det skjer heller. Fotojournalistikken har aldri vært viktigere enn nå. Samtidig har den aldri hatt dårligere vilkår, mener Eskil Wie.

Til toppen