Espen Rasmussen tok Årets bilde og ble Årets fotojournalist. Her ser du både hans og andres vinnerbilder

Årets bilde, Årets fotojournalist og to førsteplasser til. Det ble full klaff for Espen Rasmussen under Årets bilde 2015 fredag.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Juryen utbryter: «Denne fotografen må ha jobbet jævlig hardt i fjor».

Slik kommenterer juryen for konkurransen Årets bilde 2015 arbeidet til VG-fotograf Espen Rasmussen.

Under prisutdelingen på Litteraturhuset fredag ettermiddag, stakk Rasmussen av med de to hovedprisene Årets bilde og Årets fotojournalist. Sistnevnte pris vant forøvrig Rasmussen også for et år siden. 

Om Ramussens verk i 2015, sier juryen videre: 

- Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.

  • Bla nedover på denne siden, og se bilder og juryens begrunnelser for alle førsteplasser i Årets bilde 2015. PS: Trykk på bildene for større versjon og bla i dem!

Disse har kåret Årets bilde 2015: 

  • Fotojuryen har bestått av Miriam Dalsgaard (Politiken, Danmark), Eivind Natvig (Moment agency), Håvard Bjelland (Bergens Tidende) og Linda Næsfeldt (Dagens Næringsliv).
  • Videojuryen har bestått av Anders Birch (dokumentarfilmskaper, Danmark), Mette Nyseter (reporter/regissør, Mastiff), Siv Johanne Seglem (fotojournalist, Dagbladet) og Jonas Brenna (TV-produsent, Aftenposten).

ÅRETS BILDE 2015: To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya. (Foto: Espen Rasmussen, VG)

Årets bilde: 

Espen Rasmussen: Flukten til Europa

Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa.

Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss.

Juryens begrunnelse:

Årets bilde har noe ikonisk over seg. Det er en stillferdig fortelling med voldsom kraft, og favner den viktigste og største begivenheten i Europa på lang tid. Vi vil alle huske gummi-båtene som kom i land i 2015. Årets bilde har både kvalitetene til et dramatisk nyhetsbilde og et estetisk maleri. Det er vakkert og vondt. Vi møter ingen ansikter, men to abstrakte skikkelser som kikker utover havet. De blir symboler i et bilde som først og fremst formidler en tilstand. Juryens tale er klar: Årets bilde er et komplett fotografi vi vil fortsette å vende tilbake til.

Årets fotojournalist:

Espen Rasmussen, VG

Juryens begrunnelse:

Denne kolleksjonen skal vise bredde i arbeidet til en foto- journalist gjennom et helt år. Her var det ingen reelle konkurrenter.

Juryen utbryter: «Denne fotografen må ha jobbet jævlig hardt i fjor». Årets fotojournalist har vært høyt og lavt. Han er tilstede på de store hendelsene i verden, og han leverer på et høyt nivå. Verden er kaotisk, men denne dyktige fotojournalisten evner å rydde opp og skape ro i sine bilder, slik at vi kan se på verden og forstå den.

Syriske flyktninger venter rundt en varebil hvor frivillige deler ut vann og såpe i Akcakale, Tyrkia, på grensen mellom Tyrkia og Syria. Titusener krysset grensen mellom de to landene i 2015 for å komme unna krigen som herjer i Syria.

Gjengledere

65 år gamle Melvin Haywood er tidligere gjengmedlem i Englewood, sør i Chicago, og har sonet 30 år for drap på sitt søskenbarn. – Nå forsøker jeg å snakke med unge mennesker som er havnet i gjengmiljøet, sier Haywood. Ved hans side står Mike Copeland (25), som i dag er er et aktivt gjengmedlem. Han er preget av at unge mennesker dør i gjeng- volden.

– Men dette handler om å beskytte din «familie». Noen ganger vil uskyldige dø, sier   han.

Chicago troner på toppen av drapsstatistikken i USA. I 2015 ble 484 personer drept i byen, de aller fleste drapene er relatert til de mange gjengene som herjer i de fattigde bydelene. I Englewood pågår krigen mellom gjengene og såkalte «clicks» nesten daglig.

Ebola

Nok et menneske gravlegges av ambulansepersonell kledd i beskyttelsesdrakter utenfor Freetown i Sierra Leone. På grunn av alle dødsfallene, har byens mest sentrale gravplass blitt fylt opp og myndighetene måttet utvide gravplassen utenfor byen kraftig for å få plass til nye ofre.

Bryllup i flyktningleiren

Det syriske flyktningparet Samir (24) og Shrook Nazal (20) gifter seg i flyktningleiren Housein Meraar i Beka’a dalen i Libanon, nær grensen til Syria. Alle de andre flyktningene i leiren har bidratt til å lage bryllupet, hvor det danses, synges og feires til langt på natt. Bryllupet er en sjelden dag med glede og feiring i livet til flyktningene i leiren, hvor nesten alle er fra den IS-kontrollerte syriske byen Raqqa.

I Libanon bor mer enn én million syriske flyktninger, og de utgjør dermed mer enn 25 prosent av landets befolkning. Hundrevis av små og store flyktningleire ligger i Zahle-provinsen, nær grensen til Syria. På grunn av lavere bistand fra medlemslandene, har FN vært nødt til å kutte nødhjelpen til flyktningene. Mange av leirene mangler helt basale ting som helsetjenester, rent vann, toaletter og undervsining.

ÅRETS BILDE 2015: To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya. (Foto: Espen Rasmussen, VG)

To menn forsøker å få tilbake varmen med varmefolier delt ut av frivillige. De ankom den greske ferieøya Lesbos noen minutter tidligere. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya. 

Årets videojournalist:

Anton Ligaarden, frilans

Juryens begrunnelse:

Et sjeldent visuelt talent som juryen gleder seg til å følge i framtiden. Årets videojournalist utmerker seg med sterke, filmatiske bilder, samtidig som han forteller engasjerende historier med god struktur. Denne kombinasjonen er sjelden. Han er både sikker og søkende i sitt sprudlende visuelle språk. Han viser det personlige i portrettet av sin bestefar, viser fortellerlyst i Mama´s angel og gir oss poesi i Sofie.

Bestefar / Grandpa’s Grand Prix

I tre begravelser er alt jeg har sagt at de var snille og greie besteforeldre. Det holder ikke. Nå er det én igjen. Jeg må   si noe mer. Dette er bestefar. Han er enkemann og 85 år. Han er sjefsmekaniker i veteranbussklubben. Hvis han ikke   er med, går ikke hjulene rundt. Men helsa begynner å bli en utfordring. Hindrer den ham fra å være med på Nord- Europas største veteranbilløp?

Mama’s angel

De er Guardian Angels. I New York går de rundt i røde joggedresser og passer på at byen er trygg. De har alle kalle- navn, for å holde privatlivet utenfor. I dag, 37 år etter de ble stiftet, er det færre som kjenner dem, og færre som blir med. Men Ivan «Blue Blood» (16) er unntaket. Han er den nye generasjonen. Han er yngst av dem alle, men blir tatt inn under vingene til de eldre lederne.

Sofie

118 barn mistet mor eller far etter partnerdrap i årene 2000-2013. Få vet hvordan det har gått med dem. Marit (20) ble drept av kjæresten. De hadde en ni måneder gammel datter sammen. Nå bor «Sofie» (5) hos mormor og morfar. Kan en femåring skjønne hva det vil si at far har drept mor?

Nyhet

1. pris: Paul Sigve Amundsen, frilans / Bergens Tidende

På flukt til Europa

Ibrahim Abdulla (26) fra Sør-Sudan ligger under en trailer i havnebyen Patras, Hellas. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har forsøkt å komme seg om bord i en av ferjene som går til Italia. – Jeg har ingen fremtid i Hellas. Aller helst vil jeg til Frankrike eller Norge, sier sudaneren, som noen måneder tidligere kom sjøveien fra Tyrkia.

Juryens begrunnelse:

Ett øye. Et rått bilde der mye står på spill. Vi møter Ibrahim og får et innblikk i livet hans, samtidig symboliserer han den veien inn i Europa som er så vanskelig.

Nyhetsreportasje:

1. pris – Espen Rasmussen, VG: Ebola

Hjelpearbeidere har kjempet mot ebola- viruset siden utbruddet i mai 2014. I løpet av året klarte de å bekjempe viruset ved blant annet å isolere smittede landsbyer, drive helsekampanjer og stenge grense- overganger. I siste liten kom det inter- nasjonale samfunnet på banen med både helsehjelp og økonomisk støtte.

Juryens begrunnelse:

Serien er helstøpt. Dette er en ekstremt god skildring av en av de store nyhetshendelsene i 2015. Vi vil berømme fotografen for å dra til ebola- rammede land for å dokumentere. Det er en farlig jobb. Avslutningsbildet er overraskende og vakkert.

Et ambulanseteam bærer en mann de mistenker har ebola ut av slummen ved markedet i Freetown, Sierra Leone.

Unge menn jobber med å lage graver på en gigantisk kirkegård i utkanten av hovedstaden Freetown. Hver dag ankommer en rekke ambulanser med døde mennesker, alle pakket

i gummi og sprayet med klorin for å hindre smitte. Ikke alle som gravlegges er døde av ebola, men alle behandles som om de har viruset for å hindre smitte. Uten beskyttelses- utstyr forbereder de unge mennene tolv nye graver.

Nok et menneske gravlegges på gravplassen utenfor Freetown i Sierra Leone. På grunn av alle dødsfallene, har byens mer sentrale gravplass blitt fylt opp og myndighetene måtte utvide gravplassen utenfor byen kraftig for å få plass til nye ofre.

Han jobber som klorinsprøyter, den unge mannen som setter livet på spill for å bekjempe ebolaviruset. Han venter på at ambulansen skal komme i de trange markedsgatene i Freetown, Sierra Leone. Jobben er å spraye klorin på bakken, klær og utstyr når han sammen med sykepleiere og sjåfører henter pasienter som de mistenker er smittet av ebola.

Et behandlingssenter for pasienter med ebola i Moyamba, Sierra Leone. Til venstre sitter legen Håkon Bolkan fra Norge og Mathias fra Argentina. De intervjuer nylig ankomne pasienter som de mistenker har ebolaviruset.

En pasient på ebolaklinikken drevet av Leger Uten Grenser i Freetown, Sierra Leone, går ut av leiren sammen med internasjonale helsearbeidere. Hun har overlevd ebolaviruset og kan reise hjem. For første gang på lenge kan hun berøres uten totalt beskyttelsesutstyr.

Gudstjeneste i en liten kirke i Freetown, Sierra Leone. Myndighetene i landet innførte en rekke restriksjoner for å bekjempe ebolaviruset, som å stenge markedene tidligere og stenge alle skoler for å unngå smitte. Men forsamlinger i kirkene fortsetter som før.

På strendene én time utenfor hovedstaden i Sierra Leone forsøker folk å leve som før.   En gjeng gutter underviser blant annet internasjonale hjelpearbeidere i surfing på søndagene. Sierra Leone klarte å bekjempe ebolaviruset, men landet står foran en rekke utfordringer. Helsevesenet må bygges opp på nytt og økonomien må på beina igjen.

Dagligliv i Norge

1. pris: Stein Jarle Bjørge, Aftenposten

10424 3 dagligliv Norge 16.07.2015 - ¯yer Begravelsen til  Oddbj¿rn Bj¿rge 15.5 1937- 8.7 2015 16.Juli kl 14.15 ble min far gravlagt i ¯yer i Gudbrandsdalen. Min far var m¿rkredd.  Derfor hoiet han alltid f¿r han rundet hushj¿rnet hjemme. Bare i tilfelle det var noen pŒ andre siden som ville skremme han - sŒ skremte han dem likegodt selv f¿rst. Det slo meg i dag. Da vi hadde sunget h¿yt og grŒtt stille. NŒr vi senket deg ned og la jord over kisten din.  At du hadde rundet hj¿rnet for aller siste gang. Tror ingen h¿rte det, men jeg hoiet litt jeg. Presten i ¯yer har innf¿rt en gammel tradisjon om at bygdefolket skal gravlegge bygdas beboere. Etter at vi n¾rmeste pŒr¿rende hadde tatt de f¿rste spadetakene ble vi avl¿st av venner, naboer og bekjente av min far- som sammen dekket til graven.  Jeg var ikke forbredt pŒ dette og ble et ¿yeblikk satt ut. Det hele var rart der og da - men jeg tror bygdefolket som stod min far n¾r fikk pŒ en fin mŒte tatt farvel.  Og for meg og mine er dette et historisk ¿yeblikk. For alle andre bare en del av dagliglivet i blandingen av alt som skjedde i Norge i 2015.

Min far var mørkredd. Derfor hoiet han alltid før han rundet hushjørnet hjemme. Hvis det var noen på den andre siden som ville skremme han, skremte han dem like gjerne først. Og det slo meg i dag, da vi hadde sunget høyt og grått stille. Da vi senket han ned og la jord over kisten. Han hadde rundet hjørnet for aller siste gang. Jeg tror ingen hørte det, men jeg hoiet litt, jeg. Presten i Øyer har innført en gammel tradisjon om at bygdefolket skal gravlegge bygdas beboere. Etter at vi nærmeste pårørende hadde tatt de første spadeta- kene, ble vi avløst av venner, naboer og bekjente av min far. Sammen dekket vi til graven. Det hele var rart der og da, men jeg tror bygdefolket som stod min far nær, fikk tatt farvel på en fin måte.

Juryens begrunnelse:

En personlig og uventet historie. Vi har aldri sett at familien til avdøde selv tar spadetakene i en begravelse. Det gjør at vi stopper opp og dveler ved dette bildet.

Sport

1. pris: Bjørn Steinar Delebekk, VG

FRISPARK TIL Å MÅPE AV: Malmö-keeper Johan Wiland kaster seg, men han er for sent ute. Han må se frisparket fra brasilianske Lucas Moura passere hanskene og gå i mål i Champions League-kampen mot Paris Saint-Germain. Den svenske forsvarsmuren med Pa Konate, Franz Brorsson, Rasmus Bengtsson, Jo Inge Berget og Oscar Lewicki er måpende tilskuere, mens målscorer Moura og Zlatan Ibrahimovic ser ballen gå inn. Mange trodde at Ibrahimovic skulle ta frisparket. Han hadde scoret fra samme vinkel før. Men den svenske superstjernen lot brasilianeren overta showet.

Juryens begrunnelse:

Vi vil hylle action! Et klassisk scoringsbilde – ballen i nettet, keeperen i lufta, blikkene – det blir ikke fetere enn dette. Det ultimate og avgjørende øyeblikk i en kamp. Et perfekt fotballbilde!

Portrett:

1. pris: Andrea Gjestvang, frilans / Panos pictures

Negin (15) kom til Norge med familien i 2009. De søkte asyl på bakgrunn av politisk forfølgelse i hjemlandet Iran. Etter nesten fem år i Norge ble familien tvangsreturnert til Iran. De fryktet for livene sine og flyktet til Tyrkia, hvor de nå bor, i påvente av avgjørelsen fra FN på søknaden om kvoteflyktning-beskyttelse. Det eneste som holder Negin oppe, er svømmingen og drømmen om å delta i OL.

Juryens begrunnelse:

Et stemningsfullt portrett. Blikket er gjennomborende. Vi kan merke henne, nærværet hennes, skjørheten hun bærer. Hun puster. Hun har ingen fasade. Det er intenst. Vi ser ikke bare hvordan hun ser ut, vi møter henne som menneske.

Åpen klasse:

1. pris: Stig B. Hansen, Aftenposten: Hårfint

Konkurransenummer: 10546 Kategori: 6 - åpen klasse Dato: 10.12.15 Tittel: Hårfint Samletekst: Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer.  Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos mange. Frisyren har derfor blitt brukt til å uttrykke både personlighet og sosiale roller, og hatt stor betydning i kulturhistorien. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn. Dette er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet hos menn.  Tekst: Jacob

HÅRFINT: Mennesker har til alle tider og over hele verden formet og klipt hodehår i forskjellige frisyrer. Håret er den delen av kroppen som er lettest å forme og som betyr mye for utseende hos mange. Frisyren har derfor blitt brukt til å uttrykke både personlighet og sosiale roller, og hatt stor betydning i kulturhistorien. Androgen alopeci er det hårtapet man normalt ser hos svært mange menn. Dette er karakterisert ved økende viker i tinningene og utvikling av måne i bakhodet.

Juryens begrunnelse:

Vi har lett etter personlige fotografiske stemmer, og denne skiller seg ut. Fotografen har gjort et modig og konseptuelt grep, og serien fremstår som godt løst.

Klima og miljø:

1. pris: Tore Meek, NTB Scanpix

NÅR SNØEN TAR LIV: Lyset virker fortsatt i bilen som ble klemt sammen mellom to hus da raset gikk i Longyearbyen. To personer omkom og over ti hus ble totalskadet i det voldsomme snøraset som rammet samfunnet på Svalbard.

Juryens begrunnelse:

Dette er en stillferdig skildring av en hendelse med tragisk utfall for et lite samfunn. Det er et håndfast bilde på endringer. Vi ser det voldsomme dramaet uten at det er mennesker i bildet.

Dokumentar utland:

1. pris: Espen Rasmussen, VG

Flukten til Europa

Over én million flyktninger har kommet til Europa i 2015 via sjøveien. En stor andel av dem er syrere som rømmer fra den brutale borgerkrigen i deres hjemland. De aller fleste av dem har fulgt ruten gjennom Tyrkia, Hellas og Balkan til Nord-Europa. Tusener har omkommet i overfylte båter på Middelhavet, og desperate flyktninger har levd i overfylte leire. Europeiske myndigheter har stått overfor den største flyktningkrisen på kontinentet siden 2. verdenskrig. Krisen har skapt splittelse i EU, grensegjerder har blitt bygget, men mest av alt har den bragt de globale utfordringene til oss. Jeg fulgte i flyktning- enes fotspor, fra grensen mellom Syria og Tyrkia, til Hellas, Makedonia, Serbia, Kroatia og Slovenia til Tyskland.

Juryens begrunnelse:

Vi blir med på en reise gjennom Europa sammen med flyktningene. Et omfattende arbeid av fjorårets viktigste hendelse. Vi kommer tett på, langt unna og får det store bildet. Serien skiller seg klart ut. Dette er foto- grafier på et høyt, internasjonalt nivå.

Syriske flyktninger venter rundt en varebil der frivillige deler ut vann og såpe, i Akcakale, Tyrkia, på grensen mellom Tyrkia og Syria. Titusener krysset grensen mellom de to landene i 2015, for å komme unna krigen som herjer i Syria.

Flyktninger hopper ut av gummibåten idet de ankommer den greske øya Lesbos. Hver dag ankom rundt 2000 mennesker på flukt til den greske ferieøya, noe som gjorde at mottakssystemet kollapset. Reisen fra Tyrkia tar en time og hver person betaler rundt 7000 kroner for overfarten. Etter at de kommer i land, kutter de hull i gummibåtene i frykt for å bli sendt tilbake.

To menn som ankom Lesbos noen minutter tidligere, forsøker å få tilbake vamen med varmefolier delt ut av frivillige mens de ser to nye gummibåter med flyktninger ankomme. Denne dagen kom rundt 40 båter til den greske øya med mer enn 2000 flyktninger.

En gruppe med rundt 50 flyktninger går mot grensen mellom Hellas og Makedonia ved byen Evzonoi på gresk side. De går til fots i rundt to timer for å komme over grensen uten å bli stoppet av grensepolitiet. Fra Athen tok de en av de mange organiserte bussturene til 50 euro per person.

En ung mann ber på bensinstasjonen ved byen Evzonoi i Hellas, rett ved grensen til Makedonia, før han sammen med andre flyktninger skal krysse grensen til fots. Hundrevis av flyktninger ankommer hver natt for å fortsette ferden mot Nord-Europa.

En flyktning sitter på en buss og venter på videre transport. Gjennom Makedonia får flyktningene et dokument som gir dem tillatelse til gjennomreise med tog, mens de i Serbia fraktes med busser. Mange går til fots eller sykler flere hundre kilometer gjennom landet.

På plattformen på jernbanestasjonen i byen Gevgelija i Makedonia ligger hundrevis av flyktninger og sover mens de venter på at toget skal ankomme. Reisen til Serbia tar bare noen få timer.

Flyktningenes reise fra Hellas tar dem ut av EU før de på nytt må krysse inn i sonen på grensen til Kroatia. I sommer var mange av de uoffisielle grenseovergangene åpne og flyktningene krysset til fots. Men på høsten begynte flere land å sette opp gjerder for å få kontroll på strømmen av flyktninger. Samtidig ble det organisert transport og   mottaksstasjoner.

21 år gamle Ehsan Dallal fra Syria har vært i Tyskland i en dag. Han ankom med tog fra Ungarn etter at resten av gruppen han reiste med ble arrestert av politiet der. Han klarte å komme seg unna og unngikk å avgi fingeravtrykk. Det tyske kjæresteparet Tina og Lydia inviterte ham til middag og en dusj i deres hjem etter at de møtte Ehsan og vennen Karam utenfor et mottakssenter.

Dokumentar Norge:

1. pris: Ingun Alette Mæhlum, frilans

Tussøy

Tussøy ligger på yttersiden av Troms og har en håndfull fastboende. Det er stor uenighet om hvor mange innbyggere det er på øya. Noen mener det er fem innbyggere, noen sier det er sju og andre igjen vil hevde de er ni. På femtitallet var folketallet rundt seksti, men gradvis flyttet folk nærmere skole, jobb og en mer praktisk hverdag.

Dette er en dokumentar om de som har valgt å bo på Tussøya.

Juryens begrunnelse:

Dette er årets overraskelse. Vi lar oss imponere over fotografer som står i slike langvarige prosjekter. Ofte savner vi samtids- dokumentasjon fra eget land, spesielt i en tid der vi trekkes bort fra bygda og inn til byene. Dette er klassisk reportasjefotografi som dokumenterer norsk kultur og landskap på en grundig måte. Fotografen har turt å holde på sitt eget bildespråk gjennom hele historien. Det er snø og kulde, men vi føler varmen – vi har lyst til å være der. Fotografen er på innsiden, og vi er der med henne.

Tussøy ligger i Kattfjord utenfor Kvaløya i Tromsø kommune.

Ekteparet Ragnvald og Olly Kristiansen spiser boknafisk.

Ragnvald Kristiansen har vært på havet hele livet og kjenner hvert skjær omkring øya.

Ragnvald Kristiansen har laget sitt eget båtmotormuseum. Selv om det bare er sju innbyggere, finnes det tre museer på øya: Tussøy båtmotormuseum, Tussøy kulturhistoriske museum og Nerstua, som er et restaurert Nordlandshus.

Nell Olsen.

Nyhetsvideo;

1. pris: Kyrre Lien, frilans / VGTV

Alkeo (8)

Kreftsyke Alkeo (8) har fått en svulst i hodet. Familien dro til Norge og håpet å få opphold, men til tross for den alvorlige sykdommen skal de sendes tilbake til Albania. Til et land hvor helsevesenet beskrives som katastrofalt.

Juryens begrunnelse:

Møtet med Alkeo forteller om en aktuell problemstilling, på en måte som umiddelbart griper seeren. Fotografen har fått nærkontakt med gutten som risikerer å bli sendt ut av landet. Han filmer og intervjuer gutten på barnets eget nivå, ikke ovenfra og ned. Det er sterkt å høre barnets egne beskrivelser av frykten for å flytte fra tryggheten han lever i og frykten for å ikke ha et sted å bo. Alkeos ord får lov til å leve uten en forteller- stemme som dominerer. Det er sterkt å bli påminnet om hvor dramatisk situasjonen oppleves for disse barna. Fotografen blir selv en aktør med sitt perspektiv. Elegant og intelligent løst.

  • Foto/redigering/intervju er gjort av innsender: Kyrre Lien

Videoreportasje:

1. pris: Martin Slottemo Lyngstad / Miriam Lund Knapstad, Aftenposten

Odvar & Molle

Da Odvar Omland ble alene igjen i huset, måtte måltider spises i ensomhet. Det var ingen å dele seng med. Alt føltes tomt, men han bestemte seg: – Jeg skal klare å leve et meningsfylt liv alene i dette huset. Jeg skal lage min mat, besøke min kone og ta henne med på kjøreturer.

Deretter opprettet han en Facebook- profil, der han begynte å dele erfaringer fra sin nye hverdag. Om minnene, savnet og livet videre med en dement kone.

Juryens begrunnelse:

Her kommer vi tett på en rørende kjærlighetshistorie som er godt fortalt og vakkert fotografert. En bemerkelsesverdig mann kjemper for å bevare samlivet med sin demente kone. Hans kjærlighet og pågangsmot skildres med humor og varme. En historie som er fortalt en rekke ganger før oppleves likevel som ny og original.

  • Foto/redigering: Martin Slottemo Lyngstad. Journalist: Miriam Lund Knapstad.

Dokumentar/serie:

1. pris: Julie Lunde Lillesæter/ Julia Dahr / Adam Thomas / Hugh Hartford, Differ Media / NRK

I stormens øye

Den kenyanske småbonden Kisilu og familien hans kjemper i frontlinjen mot klimaendringene. Videodagbøkene deres viser oss konsekvensene av økt tørke, flom og storm: Barn går glipp av skolegang, menn søker til byene for jobb og familie- relasjoner blir satt på prøve. Men Kisilu nekter å gi opp. I stedet tar han på seg en lederrolle og forsøker å bygge et sterkt lokalsamfunn som kan tilpasse seg det nye ekstremværet.

Juryens begrunnelse:

Gjennom et tett og nært møte med bonden Kisilu og hans familie, får vi innsikt i og forståelse for en stor, global klimakrise. Et typisk eksempel på en historie som forteller om det store gjennom det lille. En sterk visuell fortelling hvor bildene bærer historien. Familien er ofre for de globale klimaendringene, men framstilles som sterke og målrettede. Vi blir engasjert i deres kamp for tilværelsen, både på det personlige og globale plan.

Filmatisk vakker og følsom.

  • Regi: Julia Dahr
  • Produsent: Hugh Hartford
  • Foto: Julie Lunde Lillesæter
  • Klipp: Adam Thomas

Powered by Labrador CMS