Bak, fra venstre: Vanja Skotnes, Line Stensland Haglund (bak) Tore Løkke, Kristian Osen og Arne Reginiussen. Foran (f.v.): Bjørg Solstad, Helle Østvik og Christel Beate Jorilldatter. (Foto: Gard L. Michalsen)

Etter mange års fall er det nå full fart for Finnmark Dagblad. Snart er halvparten av abonnentene heldigitale

(HAMMERFEST): Med 18 prosent flere abonnenter på ett år, ser finnmarkingene lyset på vei inn den mørkeste tida. Og det er ingen tegn til at veksten avtar, sier redaktør Arne Reginiussen.

- I løpet av neste år kan vi komme dit at 50 prosent av abonnentene er rene digitale abonnenter. Det er i så fall veldig bra, og gir grunn til optimisme!

Det er en fornøyd ansvarlig redaktør og daglig leder Arne Reginiussen som tar i mot Medier24 på avisas relativt ferske kontorlokaler i Hammerfest.

Det er dagen etter det amerikanske presidentvalget, men her bryr de ansatte seg mer om at Amedia akkurat har levert en kake på døra:

100.000 heldigitale abonnenter skal konsernet feire denne dagen - og disse kommer altså i tillegg til alle komplett-abonnenter som også leser digitalt.

Spissing av journalistikken og lokalt TV-innhold

Finnmark Dagblad, som nå har rundet 5500 betalende abonnenter på vei opp, står med andre ord for sin del av disse.

Rundt 2000 av abonnentene er nå heldigitale, får ingen papiravis og betaler opp mot 159 kroner i måneden for tilgang.

- Hva er nøkkelen?

- Det er rett og slett en spissing av journalistikken. Vi er ganske «nazi» på at vi skal lage de riktige sakene. Fortsatt er det nok noe «dritten i midten», men vi har spisset produksjonen ganske godt, sier Reginiussen.

LES OGSÅ: Nå har 56 av 62 lokalaviser i Amedia flere abonnenter enn i fjor. Her er den hemmelige oppskriften – på sakene som selger og blir lest

 
 

Arne Reginiussen blar i gamle FD-utgaver.
Arne Reginiussen blar i gamle FD-utgaver. Bilde:

I tillegg har avisa satset på «premium» innhold på nett:

Som tilbakeblikk fra avisens historiske fotoarkiv, live web-TV fra både lokal A-lagsfotball og aldersbestemte turneringer - og ekte lokale særegenheter som fylkesrevyfestival.

Apropos lokale særegenheter, så hadde kanskje Finnmark Dagblad og søsteravisa Finnmarken en liten tjuvstart på rene, digitale abonnenter. 

I et fylke med lange avstander, og mange finnmarkinger bosatt andre steder i landet, var de to avisene allerede store på det gamle eAvis-abonnementet, altså digitale papiravislesere.

 

 

Har snudd skuta

Det er fin utsikt fra FDs avislokaler i Hammerfest, men lokalene forteller også historien om en avis som har forandret seg - og mistet halvparten av opplaget de siste 25 åra. 

I «gamle dager» bestod regionavisa for hele Vest-Finnmark av et stort avishus med både trykkere, typografer, stor salgsavdeling og mange journalister.

Da Arne Reginussen overtok jobben på nyåret i 2015, hadde FD som resten av Amedia vært gjennom en tung nedbemanningsprosess.

Etter den tid har altaværingen Reginiussen fått kjeft for å legge ned trykkeriet i Hammerfest, flytte trykkingen til Alta - og forlate avishuset til fordel for leide kontorer med en brøkdel av plassen.

Og til en brøkdel av prisen.

Men det trengs kanskje, for en avis som har mistet 40 prosent av omsetningen på ni år - fra 51 millioner kroner i 2007, til 37 millioner i 2015, og gått med millionunderskudd to år på rad.

- Vi har gjort viktige grep som har styrket økonomien, og spart oss for betydelige kostnader, kommenterer Reginiussen.

Nå består mediehuset kort og godt av ledelse, salg og journalister, fordelt på kontorer i Hammerfest, Alta og Lakselv.

Og fortsatt solid redaksjonell styrke, fastholder Reginiussen:

- Vi har gode journalister som gjør en kjempegod jobb - de lager relevant innhold og viktige saker. Det er også derfor vi lykkes nå.

Bygde trafikk og slo på muren

Finnmark Dagblad dekker hele Vest-Finnmark, men har også et betydelig samarbeid med søsteravisa Finnmarken i øst.

Og en konstruksjon som er heller uvanlig i lokalavis-Norge: I fjor vinter etablerte søsteravisa en felles, fylkesdekkende nettavis i iFinnmark.no.

Plussinnholdet på nett kan komme fra både øst og vest, og begge avisers abonnenter får tilgang til alt stoff.

Også Finnmarken opplever vekst igjen, med 11 prosent flere abonnenter nå enn for ett år siden.

- Vi lanserte iFinnmark i fjor vinter med mål om å bli store på trafikk. Det ble vi ganske raskt, og etablerte pluss-løsning allerede i juni.

- Til store protester...?

- I starten var det litt sure miner, men det har gått over. Nå ser vi at leserne forsvarer oss: Det koster faktisk å lage journalistikk. Det har skjedd en viktig holdningsendring.

Forrige uke feiret Amedia 100.000 heldigitale abonnenter med kake til alle mediehusene landet rundt.
Forrige uke feiret Amedia 100.000 heldigitale abonnenter med kake til alle mediehusene landet rundt.

LES OGSÅ: Jubler over digital vekst: Amedia har passert 100.000 digitale abonnenter

50 nye på én uke

Den holdningsendringen til å betale for innhold er Reginiussen glad for, og avisa kan nå også like godt lukke felles-saker som hendelser, krim og alvorlige nyhetssaker.

Ja: En nyhet om en alvorlig sedelighetssak solgte hele 17 abonnement for litt siden. 15 ble abonnenter for å se siste «FEFO-cup» på web-TV, en stor fotballturnering for barn. 29 eksisterende abonnenter brukte også turneringen som utløsende faktor for å registrere seg og sin digitale aID-bruker.

FD passerte forrige uke 5000 registrerte på aID. På den ene siden kan hvert abonnement deles på flere brukere i samme familie. Samtidig er det en del eldre lesere som kanskje aldri kommer til å registrere seg digitalt.

De skal fortsatt få papiravisa, understreker Reginiussen.

Men det er den digitale veksten som nå er viktigst. Og det er ingen tegn til at den skal stoppe med det første.

En god uke kan fortsatt gi netto vekst 50 betalende abonnenter - altså solgte abonnement, fratrukket oppsigelser og frafall.

- Vi har ikke turt å budsjettere med den samme veksten for neste år, men det er ingenting som tyder på at det skal avta. I så fall er det veldig bra, sier finnmarkingen Reginiussen nøkternt.

«Kan ikke forvente at folk bare kommer å ta en halvside lenger»

Men annonsene, da? Er det bare brukerinntekter for alle penga?

Har Amedias lokalaviser gitt opp andre inntekter?

Nei, mener Arne Reginiussen:

- Men vi kan ikke forvente at folk kommer og skal ha en halvside i papiravisa sånn helt uten videre...

- På den ene siden gjør vi mye lokalt - kreative aktiviteter sammen med handelsstanden, skape nye ting og spille på lag med dem. Samtidig er vi også digitale hjelpere - vi administrerer Facebook-sider for kunder, hjelper dem på digital markedsføring også i abdre kanaler. Vi går fra å være selger til å være rådgiver, mener Reginiussen.

Men annonseinntektene faller - her som resten av landet.

Til gjengjeld har Finnmark Dagblad fra i år fått 1,2 millioner kroner i pressestøtte, ettersom opplaget for 2015 falt under 6000 eksemplarer.

- ...er målet nå å miste disse pengene igjen?

- Nå er det ikke sikkert beregnet opplag blir over 6000, og det er klart pressestøtten er en viktig inntekter, sier Reginiussen.

- Men vi skal selvsagt ikke si nei til nye abonnenter!

For ordens skyld: Gard L. Michalsen jobbet fra september 2013 til juli 2014 i Finnmarken, som dekker Øst-Finnmark, også er eid av Amedia og i dag samarbeider med FD om iFinnmark.no.

Michalsen var med på å utrede planen for det som senere ble iFinnmark.no, men sluttet lenge før det ble etablert.

 
 

Til toppen