TRYGVE ANDREAS TØNNESSEN, kreativ rådgiver i Geelmuyden Kiese.

Fokus på resultater utelukker ikke kreativitet. Og Gullkorn-vinnere bør levere på begge deler

KOMMENTAR: - Det holder at vi evner å ha to tanker i hodet samtidig, svarer Trygve A. Tønnessen til kopi-debatten i PR-bransjen.

  • TRYGVE A. TØNNESSEN, kreatør og rådgiver i Geelmuyden Kiese

Stian Lyberg mener at å flytte fokus fra effektivitet til kreativitet blir feil. Jeg er enig.

Det holder at vi evner å ha to tanker i hodet samtidig.

Dette er et svar til et innlegg fra KOMM-styreleder Stian Lyberg, som igjen svarte på Tønnessens kommentar på Medier24 tidligere i uka.

Aller først en presisering. Lyberg skriver at jeg litt tabloid hevder at disse vinnerarbeidene er stjålet.

Begrepet stjålet er hentet direkte fra Apelands opprinnelige innlegg, så der får i så fall han og jeg dele æren.

For meg er det uansett revnende likegyldig om vi kaller det å stjele, låne, gjenbruke eller resirkulere. Jeg synes det er like lite prisverdig uansett.

Så over til effekt og resultater.

Selvsagt er dette viktigst. Mitt innlegg skal heller ikke tas til inntekt for noe annet. Kommunikasjon som ikke bidrar til den endringen kunden er ute etter er åpenbart verdiløs.

Jeg setter pris på at Lyberg tar for gitt at det gjelder for kundene i Geelmuyden Kiese også. Men som Lyberg er inne på, fokus på resultater trenger ikke utelukke kreativitet og nyskapning.

Tvert i mot.

Så hvorfor kan man ikke da ha to tanker i hodet – også når man juryerer Gullkorn? Stille et par enkle spørsmål til hver innsendelse.

Har det skapt imponerende resultater for kunden?, og

Er det nyskapende og innovativt?

Er det originalt nok?

Hvis svaret på ett av disse er nei, så skal den ut av bunken. Da bør prisen gå til andre arbeider.

Gullkorn tar mål av seg om å kåre Norges beste kommunikasjonsjobber.

Med en såpass ambisiøs ambisjon bør vinnerjobbene i det minste levere på to ufravikelige krav: Krav om å synliggjøre effekt, og krav om originalitet.

Dette handler selvsagt om langt mer enn Gullkorn. Det er et bransjeproblem når andres ideer får folk til å slå seg på brystet.

Da har vi en mye lenger vei å gå enn å justere kriteriene for konkurransen.

Hva hver og én i bransjen velger å føle stolthet over får jeg gjort fint lite med. Gullkorn er det forhåpentligvis mulig å påvirke slik at disse i hvertfall ikke får diplomer med hjem.

Vi er åpenbart enige om at det er kreativitet og nyskapning som driver bransjen fremover, som gjør at vi strekker oss lenger og sikrer at bransjen ligger i forkant av utviklingen.

Da bør vi gjøre vårt ytterste for å oppmuntre dette. Ikke det motsatte.

Lyberg er trygg på at kommunikasjonsarbeidene som premieres fremover ikke bare er effektive, men også inspirerende, nyskapende og kreative.

Det er ikke jeg. Årets konkurranse bør tjene som et varsku på at dette neppe kommer av seg selv.

Det handlet tross alt ikke om én enkeltjobb, men flere. Da bør varsellampene begynne å blinke.

For å trekke en parallell til populærmusikkens verden:

Å ha én coverlåt på repertoaret lever de fleste artister godt med.

Om det er det eneste man har å by på ender man fort opp på et slitent høyfjellshotell uten spesielt hengivne fans.

Til toppen