EKSPERTENE: Erik Wilberg, Kjersti Løken Starum og Jens Barland.

- Forandre dere eller dø, sa en redaktør i 1996 og skremte kollegene. Hva sier ekspertene i dag om 2016?

SØNDAGSPOSTEN: Det digitale skiftet er langt fra over. Vi spurte tre eksperter om hva vi kan vente oss neste år.

Jeg begynte slik:

- I 2016 vil dette skje i mediene.

Så kom jeg ikke lenger. Kunne det hjelpe på tankene å stryke skjorter?

Nei, og ikke en eneste medial fremtidstanke løsnet selv da jeg ryddet i kommoden i gangen.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og arbeider i dag ved Universitetet i Nordland.

bård borch michalsen

FREMTIDEN ER IKKE hva den var, for før i verden var det lett å spå.

Midt på 1980-tallet, for eksempel. Da var det like enkelt som hyggelig å lage budsjetter i avisene.

Opplag og inntekter kunne justeres opp noen prosenter, og dermed kunne kostnadene også økes tilsvarende. Det var lite mas om avkastning.

Partisekretærene hadde vandret ut av redaksjonene, men MBA-ene hadde ennå ikke satt seg på direktørkontorene, og idet vi startet på 1990-årene, nådde det norske avisopplaget et all time high.

DET VAR DA unnabakken begynte, og det endatil før internett ble introdusert.

Noe var i gjære som ikke hadde med digitalisering å gjøre, men livet i avisen var fortsatt fullverdig og fullt ut levelig, inntil norske redaktører 30. april 1996 tok drosje til Holmenkollen Park Hotell og vårmøtet i Norsk redaktørforening.

Det var en vakker og lys vårdag i Oslo, men det var utendørs. Inne var tema for dagen «Redaktør i cyberspace», og innleder var redaktør Paal Leveraas i nystartede Internett Kanal1.

Uavhengig av redaktørenes behåring: De fikk bakoversveis.

- Det er mitt postulat at internett i morgen blir den fjerde kanalen, en konkurrent til radio og aviser og en gryende konkurrent til TV. I overmorgen blir internett kanal nummer 1, sa Leveraas.

Han mente at særlig TV som et enveis medium ville slite, men at også avisene ville få problemer:

- Forandre dere eller dø, sa Leveraas.

Medieforsker Sigurd Allern tok ordet fra salen og avleverte en protestnote mot profetiene fra Paal Leveraas.

- Teknologisk determinisme, sa Allern.

Det beroliget overhodet ikke møteleder Thor Viksveen, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB.

- Heftige saker, sa NTB-sjefen.

Samtidig som Leveraas fra talerstolen spådde at aviser ville være en eksklusiv, annonsefri vare 10 år senere (i 2006), hadde da 49 år gamle Viksveen prøvd å hoderegne seg frem til antallet år til egen pensjonsalder.

YTTERLIGERE 10 ÅR er gått, og hvilke spådommer skal vi gi for det nye året?

Tre eksperter gir svarene: Kjersti Løken Stavrum (generalsekretær i Norsk Presseforbund), Jens Barland (førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik) og Erik Wilberg (førsteamanuensis ved BI).

 

  1. Er medie-Norge i starten av det digitale skiftet, midt i eller mot slutten?

Wilberg:

- Vi er i sen-starten. Det kommer til å hende mye mer her. Vi må være digitale innen 2020.

Løken Stavrum:

- Vi er fremdeles i et langt midtparti (og jeg tviler på om det er en slutt).

Barland:

- Endringer bare fortsetter og fortsetter. Vi er nå midt oppi den endringen vi kaller digitalisering. Hva vi vil kalle neste fase når ordet «digitalisering» ikke lenger der den beste beskrivelsen, vet jeg ikke. Har lagt merke til at unge mennesker allerede har et ikke-forhold til ordet digitalisering. De forstår ikke hvorfor vi skal kalle det «digitale medier» - det er jo medier som alle andre medier...

  1. Papiropplaget til norske aviser sank i snitt med 10,4 prosent i 2013 (MBL-tall). Hva blir tallet for 2015 som offentliggjøres i februar?

Wilberg:

- Minus 10 prosent til.

Løken Stavrum:

- Cirka ni prosent.

Barland:

- Fallet har vært utrolig jevnt målt i prosent, så det blir cirka det samme som gjennomsnittet har vært de siste tre årene – målt i prosent.

  1. Hvilke tre aviser blir opplagsvinnere i 2015?

Wilberg:

- Det handler vel om hvem som løper saktest i nedoverbakke: Klassekampen og Morgenbladet og Nationen.

Løken Stavrum:

- Klassekampen, Morgenbladet og Framtia.

Barland:

- Tre små nisjeaviser eller lokale aviser

  1. Hvilke teknologiske nyvinninger / trender vil bli hete for norske medier i 2016?

Wilberg:

- Internet of things og videre utvikling av mobiltelefonen.

Løken Stavrum:

- Felles publiseringsplattform/økosystem for login.

Barland:

- Wearables pluss alt man kan gjøre med datahøsting og dataanalyse.

  1. Hvor står innholdsmarkedsføring om ett år?

Wilberg:

- Innholdsmarkedsføring er det siste halmstrået for papiravisene. Det blir mer av det - og så dør det ut i løpet av fem år.

Løken Stavrum:

- Innholdsmarkedsføring vil fortsette å vokse, men forhåpentlig vil det bli mer tydelig hva som er kjøpt innhold og hva som er fri journalistikk

Barland:

- Innholdsmarkedsføring vil bli mer og mer vanlig. Debatten vil i og for seg roe seg, fordi de aller verste vil bli borte, og så vil fenomenet bare fortsette. Dette er virkelig en effekt av digitaliseringen ved at alle kan publisere, og da blir alle som skal selge noe, også egne «mediehus» for å publisere stoff som er reklame om seg selv.

  1. Hvilken journalistisk trend vil vokse frem i 2016?

Wilberg:

- Jeg skulle ønske det blir dypere analyser. Bort fra irrelevant buzz.

Løken Stavrum:

- Innføring av robotjournalistikk.

Barland:

- «Lenger ut i svingene» - det korte blir kortere, det lange blir lengre, det grundige blir grundigere, det sensasjonelle blir enda mer sensasjonelt.

  1. Hva blir den hyggeligste, tristeste, mest dramatiske begivenheten for medie-Norge i 2016?

Wilberg:

- Hyggeligst: Man kvitter seg med pdf og blir digitale med enkle betalingsløsninger. Tristest: Aviser tvinges til å utkomme færre dager i uken. Dramatisk: Dagbladets skjebne. Dersom de ikke klarer overgangen til det digitale slik VG har klart. VG legger ned web-TV.

Løken Stavrum:

- Hyggeligst: Det blir stadig større interesse for journalistisk innhold. Tristest: Google og Facebook fortsetter å spise inntekter som kunne gitt mer lokaljournalistikk. Dramatisk: Nye publisistiske aktører kommer på banen

Barland:

- Dramatisk: Svekket journalistisk kapasitet.

DET SVARER ALTSÅ varer Medier24s lille ekspertpanel. Har de rett?

Thor Viksveen gikk av som toppsjef i NTB i 2006. Ifølge Paal Leveraas skulle avisene da være annonsefri og eksklusive.

Det var de ikke. De kortsiktige konsekvensene av internett for mediebransjen ble overvurdert en smule av frelste teknologioptimister.

Men er de langsiktige undervurdert?

JAN ERIK VOLD HAR skrevet et ganske fint dikt om nyttårsaften 1968. Det slutter slik:

Det er håpløst, og vi gir oss ikke.

Til toppen