FRANCIS SEJERSTED gikk bort natt til tirsdag 25. august. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Francis Sejersted hylles som det frie ords forsvarer

Sejersted gikk bort natt til tirsdag, 79 år gammel.

Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve): Francis Sejersted blir hyllet som samfunnsdebattant, nobeltaler og ytringsfrihetens prinsippfaste forsvarer.

Sejersted døde natt til tirsdag, 79 år gammel. Helt fra han var ung historiestudent og konservativ studentleder har han hatt betrodde verv og deltatt i den offentlige diskusjonen. Mest kjent er han for sine ni år som Nobelkomiteens leder på 1990-tallet.

Tidligere statsminister og leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, mener Sejersteds periode preges av dristige og kontroversielle priser.

– Jeg husker særdeles to av dem med stor glede. Det ene var prisen til Aung San Suu Kyi. Min interesse for henne og hennes arbeid ble blant annet vekket gjennom fredspristildelingen. Det var også en flott pris til Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk, sier Bondevik til NTB

Prisen til de palestinske og israelske lederne Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin skapte imidlertid bråk. Bondeviks partifelle Kåre Kristiansen trakk seg fra komiteen i protest, men Bondevik mener likevel tildelingen var riktig.

Fakta om Francis Sejersted

  • Norsk historiker som har hatt en fremtredende plass i norsk offentlighet som medlem og leder av en rekke viktige utvalg og komiteer.
  • Født 8. februar 1936 i Oslo.
  • Han ble dosent i historie ved Universitetet i Oslo i 1971 og fikk i 1973 et nyopprettet professorat i økonomisk og sosial historie. Han var professor til 1998 og deretter forsker ved Institutt for samfunnsforskning
  • Seiersted var medlem i Den Norske Nobelkomite fra 1982 til 1999, som leder fra 1991.
  • Ledet den store Ytringsfrihetskommisjonen, som leverte sin innstilling 1999
  • Styreleder i stiftelsen Fritt Ord fra 2000 til 2011.
  • Kommandør av St. Olavs Orden i 1994 og kommandør av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.

(Kilde: Store norske leksikon)

Nobeltaler

Geir Lundestad, som var komiteens sekretær, mener få av prisene fra denne perioden kan ansees som Sejersteds egne. Han påpeker at venstresiden hadde flertall i komiteen.

– Men Francis var en åpen og raus person og hadde veldig få kjepphester, sier Lundestad til NTB.

Han mener Sejersteds viktigste bidrag var som nobeltaler.

– Han hadde en veldig stor sikkerhet når det gjelder form. Han så jo også ut som en nobelleder. Alt dette fløt sammen og gjorde ham til selve nobeltaleren, sier Lundestad.

Det frie ord

På slutten av 1990-tallet ledet Sejersted Ytringsfrihetskommisjonen, som blant annet foreslo å fjerne blasfemiparagrafen og myke opp injurielovgivningen.

– Han var ikke av dem som trodde så mye på lovparagrafer og begrensninger, men at den offentlige debatten skulle virke disiplinerende, sier Bondevik, som den gang var statsminister.

Forsvaret av ytringsfriheten ble ført videre av Sejersted i årene han var styreleder av stiftelsen i Fritt Ord fram til 2011. Han frontet blant annet den svært kontroversielle tildelingen av Fritt Ords pris til filosofen Nina Karin Monsen, en markert motstander av likekjønnet ekteskap.

– Da viste han seg som en søyle og sto fast på den prinsipielle begrunnelsen, selv om han kunne være dypt uenig i noen av hennes meninger, sier hans etterfølger, Georg Fredrik Rieber-Mohn.

Aksjesalg

Rieber-Mohn, som tidligere var nestleder i styret, sier Sejersted var en fremragende leder. Han sørget for å spisse formålsparagrafen, slik at stiftelsens penger skulle gå til å støtte bruk av ordet. Sejersted brukte dessuten sin økonomiske innsikt til å styrke stiftelsen. Under Sejersted solgte Fritt Ord sin store aksjepost i Narvesen og pengene ble brukt til nye investeringer.

– Det er den kapitalbasen som senere har vokst så vidt mye og gitt oss friheten til å risle penger over kulturlivet, sier Rieber-Mohn.

Pengene ble blant annet brukt på litteraturhus, i første rekke Litteraturhuset i Oslo.

Høyres historie

Statsminister Erna Solberg (H) trekker blant annet fram Sejersted bidrag som akademiker og som leder av Forskningspolitisk Råd.

– Han var en av grunnleggerne av økonomisk historie som egen disiplin, og var en historiker som maktet å sette ord på de komplekse sammenhengene i norsk politisk historie på en leseverdig og spennende måte. Han skrev også flere bøker om Høyres historie, noe som har vært betydningsfullt for partiet, sier Solberg.

(©NTB)

Til toppen