BACHELORSTUDENTER, fra venstre: Mari Altersved, Maria Meinich Bjørnstad og Erika Bjercke. (Foto: Alf Simensen)

Frilansere opplever ikke hverdagen som stressende og usikker - men fri og selvstendig

KRONIKK: Vi tror det blir flere frilansere framover. Og nettopp derfor er det behov for begrepsavklaringer, skriver studentene bak ny bacheloroppgave om frilanshverdagen.

  • Maria Meinich Bjørnstad
  • Erika Bjercke
  • Mari Altersved

Studenter ved HR og personalledelse, Høyskolen Kristiania. Kronikken er skrevet på bakgrunn av bacheloroppgave våren 2016.

Hva oppleves som stressende i frilansyrket?

Vi valgte dette temaet i vår bacheloroppgave på Høyskolen Kristiania i Oslo.

Vi tok for oss faktorene fleksibel arbeidstid, utrygg lønn, selvstendighet og usikkerhet.

Det viste seg at disse faktorene ikke var noe frilanserne opplevde som stressende, men heller som noe positivt.

Vi utførte dybdeintervjuer med syv frilansere i mediebransjen. Fire var frilanstekstere i et av de fem største mediehusene i Norge, og tre var frilansjournalister.

Alle bortsett fra én trivdes som frilansere og opplevde at de selv hadde valgt denne tilknytningsformen. Det kom klart frem at friheten var noe de alle satte stor pris på.

I tillegg til våre egne intervjuer, var vi så heldige at Trond Idås i Norsk Journalistlag ga oss utskrifter av upublisert materiale fra Journalistundersøkelsen 2012 av Grimsmo og Heen.

Dette var til stor hjelp for å kunne svare på problemstillingen i oppgaven vår.

Opplever ikke stress

I oppgaven vår har vi definert begrepet stress som en opplevelse av at man ikke mestrer de utfordringene man møter.

En ubalanse mellom innsats og belønning i arbeidssammenheng er noe vi gikk ut fra at ville føre til stress.

Man skulle kanskje tro at frilansere opplever mye stress fordi denne tilknytningsformen byr på mye usikkerhet, men ifølge våre funn viser det seg altså at frilansere er fornøyde med sin arbeidshverdag.

I intervjuene med frilanserne i vårt utvalg kom fleksibilitet, frihet og selvstendighet frem som noe de satte stor pris på.

De sikret seg en trygg lønn ved kontinuerlig å forsikre seg om at de hadde oppdrag.

De fleste hadde også opparbeidet seg en buffer, slik at det i tider med færre oppdrag ikke ble noe stort problem for dem økonomisk.

Dette viser altså at de tilpasser seg etter frilanstilværelsen og er innstilt på at det kan komme perioder med usikkerhet, men forbereder seg på dette.

Mer naturlig arbeidsrytme

Våre informanter snakket mye om friheten som en frynsegode i frilansyrket.

I ett av intervjuene kom det frem at frilanseren la opp sin arbeidsdag slik at hun hadde to økter i løpet av en dag med en lengre pause midt mellom der hun gjorde hva hun selv ville.

Dette fikk oss til å tenke at en vanlig åtte-timers arbeidsdag kanskje ikke er det ultimate for alle mennesker, men at heller en fleksibel arbeidsdag gjør folk mer produktive.

Vi tror ikke alle mennesker kan være 100 prosent produktive åtte timer i strekk, men tror det kan være mer lønnsomt om visse mennesker jobber på de tidene av døgnet de er mest effektive.  

Vil likevel ha fast ansettelse

Da vi spurte frilanserne i vårt utvalg om de kunne velge mellom frilans og fast ansettelse, sa de at de heller ville hatt en fast ansettelse dersom de kan fortsette som de gjør.

Dette kan virke som et paradoks. Det virker som om frilanserne vil ha «i både pose og sekk», der de er sjef over sin egen arbeidsdag samtidig som de vil ha de samme trygge rammebetingelsene et fast ansettelsesforhold har.

Mangel på begreper

Mens vi arbeidet med oppgaven, fant vi ut at det var få norske begreper som forklarer tilknytningsformen frilans.

På europeisk nivå er denne begrepsavklaringen gjort i Eurofound, Den Europeiske Stiftelse for Bedring av Leve- og Arbeidsvilkårene, som opererer med ni kategorier i forbindelse med veksten av nye former for ansettelser i Europa.

Vi oversatte alle disse kategoriene, og definerte tre av de vi syns passet best i forhold til vår oppgave. Vi mener frilansbegrepet i Norge bør avklares, fordi begrepene som er definert i andre land ikke representer norske frilansforhold på en god nok måte.

I Norge er frilans svært utbredt i mediebransjen, noe som kan tyde på at mange opplever dette som eneste tilknytningsform de har mulighet til for å bli i denne bransjen.

Våre funn viser at mange også velger tilknytningsformen selv.

Ikke tall i SSB

I tillegg til mangel på begreper, hadde vi også problemer med å finne tall på frilansere i Norge.

Vi prøvde å finne tall i Statistisk Sentralbyrå (SSB) uten å lykkes.

SSB har tall på aksjeselskap og enkeltpersonforetak, men vi tok ikke i bruk disse tallene da de omfattet mye mer enn det vi ønsket å se på.

Vi mener det er viktig at det kommer tall på frilansere, slik at det forenkler forskningen på denne voksende arbeidsgruppen i fremtiden.

Voksende arbeidsform

Etter å ha jobbet med vår bacheloroppgave, tror vi andelen frilansere i Norge vil vokse i fremtiden.

Dette mener vi både er på grunn av nedbemanning og omorganisering i mediebransjen, men også fordi mange trives med friheten til å styre sin egen arbeidsdag.

Dermed mener vi det vil være viktig å få klarhet i begreper og tall i forbindelse med tilknytningformen frilans.

Til toppen