Aftenposten-journalist og nå Moskva-korrespondent Per Anders Johansen diskuterer mobilspionasje med internasjonale kolleger. I bakgrunnen ser vi resten av avisas team på mobilspionasjen. (Foto: Gard L. Michalsen)

«Hadde vi avslørt hvem som stod bak, ville det spart oss for mye ubehageligheter fra PST»

GIJC15: Ett år etter at arbeidet med «mobilspionasjen» startet, er det lett å være etterpåklok. Men Aftenposten har ikke gitt opp jakten på svarene.

Under Global Investigative Journalism Conference på Lillehammer fortalte Aftenposten fredag kolleger fra hele verden om den store saken avisa startet med for et års tid siden:

Den såkalte mobilspionasjen, der avisen og PST strides om hva Aftenposten faktisk påviste i Oslo sentrum i fjor høst.

- Falske basestasjoner og mulig mobilovervåking, mente og mener Aftenposten.

- Naturlige variasjoner, sa PST.

Og under samtalen med «salen» erkjente en av journalistene, Per Anders Johansen, at de ideelt sett skulle ha funnet fysiske bevis på mobilspionasjen før de publiserte.

- Vi trodde vi hadde is i magen og hadde ventet lenge nok. I ettertid skulle jeg jo ønske at vi hadde avslørt hvem som stod bak, før vi publiserte. Det hadde spart oss for mye ubehageligheter fra PSTs side, sa Johansen. 

For som kjent: Da Aftenposten publiserte den første saken, forsvant signalene ganske raskt fra Oslo sentrum.

AFTENPOSTENS første reportasje om «mobilspionasjen».
AFTENPOSTENS første reportasje om «mobilspionasjen».

Les mer fra #GIJC15 på Medier24

Turte ikke å vente

Til Medier24 utdyper Johansen og understreker at publiseringstidspunkt selvsagt var et tema for et knapt års tid siden:

- Vi diskuterte grundig den gang, og kom fram til at vi ville publisere saken da vi gjorde. Det handlet også om at vi hadde delt funnene med myndighetene, og ikke ville vente for lenge med å skrive om det, sier den erfarne Aftenposten-journalisten og nå korrespondent i Moskva.

Og ja, det er lett for journalistene å være etterpåklok i dag, erkjenner kollega Andreas Bakke Foss:

- Mange har spurt oss hvorfor vi ikke ventet til vi fysisk hadde overvåkerne, eller hadde bilde av boksene. Nå hadde ikke det nødvendigvis vært lett, for det ville vært en del komplikasjoner med å gå så tett etter dem.

- Men i ettertidens lys, er det ikke noen tvil om at debatten ville vært annerledes hvis vi hadde hatt et fysisk bevis, og ikke bare data i et regneark og et kart, legger han til.

Journalist Per Anders Johansen, webutvikler Fredrik Hager-Thoresen og journalist Andreas Bakke Foss.
Journalist Per Anders Johansen, webutvikler Fredrik Hager-Thoresen og journalist Andreas Bakke Foss. Bilde:

«PST lurte på hvorfor vi ikke ga oss»

Til GIJC15 fortalte Foss hvordan det som begynte med en nysgjerrighet rundt regler for mobilregulerte områder, endte med søk som viste det Aftenposten mente var potensiell mobilspionasje.

Og ikke minst hvordan myndighetene først ikke var interessert, og deretter avviste alle funnene.

I en «debatt» der Aftenpostens mange eksperter holdt fast på en konklusjon, mens PST og rådgiverne konkluderte annerledes.

For så å lure på hvorfor Aftenposten ikke la saken bort:

- Da vi fortsatte å skrive om dette, ble vi inviterte til PST i Nydalen. De lurte på hvorfor vi skulle skrive mer om dette. «Vi har jo sagt at dette ikke er noe», sa de til oss, fortalte Andreas Bakke Foss til sine internasjonale kolleger.

Så la han til:

- Og denne uka kom statsbudsjettet, med 12 millioner kroner til arbeidet for å avdekke de falske basestasjonene som bare var «naturlige variasjoner».

Aftenposten leter videre

Etter sesjonen fredag formiddag, ble det diskusjon med en rekke kolleger fra land fra hele verden rundt både verktøy, mobilspionasje og hvordan man kunne jobbe med temaet.

For det er Aftenposten ikke ferdig med, slår Andreas Bakke Foss fast:

- Vi planlegger å jobbe videre med temaet, og kommer til å fortsette arbeid «på ulike måter». Uten at jeg vil si så mye om akkurat hva vi skal gjøre.

- ...men dere kommer til å følge med hva de 12 millionene brukes til og fører til?

- Ja, det er klart vi skal henge på norske myndigheter. Vi venter spent på hvilket utstyr de kjøper og hva pengene går til. Så vil vi også henge på de ulike delene av lovverket.

- Og så vil vi prøve å lete mer, sier Foss.

- Er dere jevnlig ute og leter etter signaler, fortsatt?

- Det vil jeg ikke kommentere, svarer Bakke Foss.

Til toppen