- Jeg så hvordan virkeligheten i Brasil ikke ble dokumentert og fortalt på en ordentlig måte. Derfor bestemte jeg meg for å bli en «fikser». Jeg trodde jeg gjorde noe rett, og jeg har aldri gjort noe galt, eller havnet i fengsel.
- Før jeg kom til Norge, etter at jeg søkte asyl. Og så skjer dette med meg. Det føles ikke rettferdig, sier den brasilianske journalisten – eller «fikseren» – til Medier24.
Han snakker om da han i vinter ble sendt til Trandum returmottak, og nesten ble deportert tilbake til Brasil. Mannen i slutten av 20-åra, men virker unektelig eldre, reflekert og snakker flytende, selvlært engelsk.
Vi sitter på en kafé i sentrum, og det er pause under den første av to dager av rettssaken han har anlagt mot staten, ved Utlendingsnemnda.
Med hjelp fra blant andre NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) og et advokatfirma som tar saken gratis, har mannen gått til sak for å få kjent UNEs avslag om asyl ugyldig.
* Medier24 har anonymisert mannen, i lys av sakens natur og truslene som han mener seg utsatt for.
Mottok stadige trusler
Og hvorfor har han det? Er ikke Brasil et trygt og fredelig land?
Nei, sier Stig Arild Pettersen til Medier24 mens han spiser lunsj med sin brasilianske venn. Pettersen er en journalist som har vært mye i landet, og en av dem som har brukt «fikserens» tjenester på jobb i landet.
- Det er vanskelig for nordmenn å forstå hvor komplisert, korrupt og voldelig Brasil er. Vi tenker på Pelé, fotball og strender. Det er vanskelig for oss å innse at det ikke er bare slik. Og - de som truer med å drepe min venn, løper ingen risiko i Brasil. Ingen, sier Pettersen.
- Når jeg drar til Brasil, snakker med mine journalistvenner og forteller dem at Norge mener han kan sendes tilbake til Brasil og få beskyttelse her - da bare ler de. Alle vet at de som står bak truslene står veldig sterkt og har stadig mektigere venner i det politiske systemet, fortsetter Pettersen overfor Medier24.
Fra farlig oppvekst til farlig fikser-jobb
Pettersen fulgte rettens gang fra tilhørerbenken mandag. En dag som, blant dokumenter og formaliteter, ble preget av brasilianerens sterke forklaring.
«Fikseren» fortalte om en oppvekst i Rios såkalte favelaer, områder med mye kriminalitet og lite politi.
Men også mange mennesker som ikke er kriminelle. De har bare ikke har råd til å bo andre steder.
- Da politiet begynte å besøke favelaene, førte det til hyppige skuddvekslinger, drap og tilspissing av situasjonen. Jeg er vant til å se drap. Min opplevelse av ordet «terror», handlet om å løpe fra skudd i nabolaget, fortalte fikseren til retten mandag.
Likevel ble han ikke redd. Tvert i mot ville han bidra til å forbedre samfunnet, gjennom å hjelpe utenlandske journalister i landet.
Som en fikser. Vise vei i lokalmiljøet, sette journalister i kontakt med aktuelle personer, og være en guide særlig gjennom de litt mer risikable strøkene.
«Fikserens» jobb er også beskrevet i notater som ble lagt fram for retten av mannens advokat, Bjørn Aksel Henriksen. Blant annet en beskrivelse fra DN-journalist Eskil Engdal, kjent fra sine mange utenlandsreportasjer. Engdal skriver blant annet dette:
En lokalkjent person som assisterer journalister på oppdrag i utlandet, hjelper ham med å forstå lokale skikker og prosedyrer og bruker sin kunnskap til å hjelpe tilreisende journalister med sitt mål: å få ut sin historie. Oppdraget innebærer alt fra å være sjåfør, tolking, å arrangere avtaler, innkvartering og logistikk som å skaffe til veie mat, rent vann og i enkelte tilfeller legehjelp.
(...)
I takt med at stadig flere internasjonale mediehus avvikler sine faste representasjoner i utlandet, er fikseren blitt en vital og helt nødvendig del av det journalistiske arbeidet for all verdens tilreisende journalister
Og slike fikseres arbeid er blitt farligere med årene, fordi den digitale verden gjør at reportasjer i internasjonale medier blir lettere å finne for myndigheter og andre maktpersoner i Brasil.
- Det er også farligere for en fikser enn utenlandske journalister. Journalistene drar hjem når reportasjen er ferdig og kommer på trykk. Da er vi fortsatt i landet.
Trusler, bortføring, tortur og drap
Brasilianeren og familien fikk jevnlig tildels truende telefoner, men tok ikke dem veldig alvorlig i starten. Eller lot det hindre arbeidet hans.
Men for snart to år siden tiltok disse truslene.
Sommeren 2013 kom tungt bevæpnet spesialpoliti kom på døra til familien. Akkurat da var fikseren på besøk hos venner i Norge, et av flere vestlige land han har besøkt de seneste åra.
- Før var det bare telefoner. Nå kom de på døra og sa jeg hjalp journalister med å «skrive dritt om Brasil», fortalte mannen i retten.
Deretter fortsatte drapstruslene å komme på telefon, fra en mann som hevdet å representere en svært sentral og mektig politiker.
For ordens skyld: Medier24 anonymiserer også navnet på denne politikeren, av hensyn til å identifisere vår omtalte brasilianer.
Fikseren forstod at han ikke kunne reise hjem til Brasil, forklarte han i retten:
- Jeg bestemte meg å søke om asyl i Norge. Jeg leverte inn passet mitt og returbilletten.
Og det skulle bli verre i hjemlandet: Ikke bare trusler. Høsten 2013 ble faren bortført av politiet. Siden har ingen sett ham.
- Min onkel forsøkte å registrere forsvinningen på tre forskjellige politistasjoner. På en av dem fikk han beskjed om at det ikke ville bli registrert, fordi sønnen hans, altså jeg, visste hva dette handlet om, fortalte fikseren i retten.
Han snakket også om hvordan fetteren hans i fjor skal ha blitt hentet av militæret, og så torturert i et to timers forhør. Noen måneder senere ble fetteren skutt.
For retten ble det også lagt fram en film som skal være av den omtalte arrestasjonen av fetteren, en film som også kan ses på denne brasilianske nettavisen.
FARLIG LAND: Organisasjonen Commitee to Protect Journalists rangerer Brasil som et av verdens ti farligste land å jobbe som journalist i. Særlig journalister og redaktører som skriver om korrupsjon og maktmisbruk ligger «utrygt til», og flere er drept de seneste åra. Les mer på CPJ.org.
DÅRLIG PRESSEFRIHET: På pressefrihetsindeksen fra Reportere Uten Grenser levnes Brasil heller ikke mye ære. Landet plasseres på 99. plass, med land som Uganda, Libanon, Kenya, Israel og Kongo rundt seg på lista.
CPJ-rankingen og uttalelser fra flere organisasjoner ble i retten lagt fram som dokumentasjon og beskrivelse av situasjonen.
Ble nesten sendt ut
Men verken Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda mente brasilianeren hadde krav på beskyttelse eller opphold.
Fikseren og hans advokat la i retten vekt på det de mener var et alt for kort asylintervju på to timer med UDI, hvorpå avgjørelsen kom bare to dager etterpå.
- Den er blitt behandlet som en «åpenbart grunnløs søknad», uten at det er holdepunkter for en slik konklusjon. I neste omgang avgjorde UNE saken av nemndleder alene, uten at asylanten fikk forklare seg i saken, sa advokat Bjørn Aksel Henriksen i retten.
Fikseren fikk avslag fra UNE, og utsatt iverksettelse til endelig avgjørelse etter «omgjøringsbegjæring». Det forelå i fjor høst. Han fikk meldeplikt, samtidig som advokatene Henriksen og Øyvind Sterri forberedte søksmål mot staten. Med krav om at mannen fikk oppholde seg i Norge til saken var avgjort.
Det forhindret ikke politiet fra et forsøk på å tvangsreturnere brasilianeren i januar 2015. Han ble pågrepet, sendt til Trandum og skulle ut av landet samme ettermiddag. Det ble stanset i siste liten, etter trykk fra advokatene og NOAS.
LES MER om utsendelsesforsøket i denne kronikken fra NOAS-leder Ann-Magritt Austenå og advokat Øyvind Sterri på NRK.no/ytring.
- Ikke objektiv frykt
Utlendingsnemnda ønsket mandag ikke å kommentere saken utover det som ble sagt i deres innledningsforedrag for retten. UNE ble representert med førstekonsulent Charlotte Scharning, samt advokat Kjell Inge Ambjørndalen.
Ambjørndalen la i sitt innlegg vekt på at det kan være utrygge forhold i Brasil, men at det ikke trenger å bety at det er grunn for denne fikseren å frykte for liv eller forfølgelse.
- Deler av rettsvesenet fungerer ikke så godt. Vold kan brukes mot journalister, og Brasil er et av de farligste landene å være journalist i, ifølge rapporter. Men stadig flere slike hendelser blir etterforsket, og myndighetene har vist evne til å gjøre noe med disse problemene, sa Ambjørndalen.
UNE la i retten også vekt på at mannen ifølge dem ikke hadde gjort nødvendige grep og forsøk på å søke beskyttelse fra brasilianske myndigheter.
- Klager kan vise subjektiv frykt, men vi kan ikke se at den er objektivt velbegrunnet. Han vil kunne få beskyttelse av myndighetene i sitt hjemland, og bosette seg i en annen del av brasil, sa advokaten videre.
- Hvem skal jeg spørre om hjelp?
Overfor Medier24 levner verken den brasilianske fikseren eller journalist Stig Arild Pettersen UNEs forklaring mye ære. Slik reagerer Pettersen, som har jobbet svært mye i landet de seneste åra, på UNEs beskrivelser og kunnskaper om landet:
- Jeg forstår at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda mangler kompetanse på Brasil, fordi det er få asylsøkere derfra. Men når vi mangler kunnskap, må de erkjenne det. Og gjøre noe med det, sier han.
- Hvordan føles det å se den situasjonen han nå står i?
- Jeg blir fortvilet og oppgitt over Norge. Og så tenker jeg - burde jeg føle skyld, siden jeg er en av dem han har hjulpet? Nei, jeg kan ikke det. De eneste skyldige her, er de som står bak truslene og handlingene. Mitt mål nå er å hjelpe ham, sier Pettersen.
«Fikseren» selv forstår heller ikke hvem det er UNE mener han skal søke beskyttelse hos:
- De snakker om vitnebeskyttelse og at myndighetene skal passe på meg. Det er litt ironisk; hvem er det jeg skal spørre om hjelp? De samme som har truet meg, og tatt livet av faren og søskenbarnet mitt, spør mannen.
Han avviser også at han kom til Norge kun for å søke asyl sommeren 2013, noe asylsøkere er beskyldt for.
- Nei - jeg har vært i Norge tidligere, og jeg har vært i både Danmark og USA, på besøk hos kolleger og venner. Hvis målet mitt var å søke asyl, kunne jeg gjort det før og i andre land hvor det er enklere å få det, svarer han.
Akkurat nå er målet hans opphold og beskyttelse i Norge. Han har ikke vært i Brasil på snart to år. Men en dag håper han å kunne dra tilbake.
- Det er jo der jeg helst ville vært. Jeg fikk for eksempel ikke vært der og jobbet under fotball-VM, da hele verden var i Brasil. Men jeg håper at systemet en gang kan endre seg, slik at jeg ikke trenger å være redd, sier brasilianeren.
- Hva frykter du mest?
- Det er ikke å dø, som sådan. Det er å bli torturert, å bli torturert foran familien min. Eller å miste resten av familien min.
- Hvordan føles det å vite at noen av dem er borte, og drept?
- Det er fryktelig, selvsagt. Ikke minst fordi jeg ikke kan gjøre noe.
Søker vedtaket kjent ugyldig
Rettens forhandlinger går over to dager denne uka, mandag og tirsdag. Så kommer dommen trolig i løpet av en uke eller to. Advokat Bjørn Aksel Henriksen understreket overfor retten hva som er det formelle søksmålet her:
- Domstolen har ikke mulighet til å bestemme at saksøker har rett til asyl. Men de kan slå fast at vedtaket er ugyldig. Og det er de vi legger ned påstand om, sa Henriksen.
