Har bachelor, mastergrad og nærmer meg 100 jobbsøknader. Kan jeg også få bli en del av voksenlivet?

KOMMENTAR: Men uten å være ekspert på alt og kjenne paven, får vi ikke en gang komme på intervju, skriver jobblengtende medieviter Silje Lundh.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • SILJE LUNDH, bachelor i medievitenskap og mastergrad i Medier, kommunikasjon og IT fra NTNU

Teksten er opprinnelig publisert på bloggen Kreativ Fagprat. Les mer om den nederst i saken.

 

Dette innlegget er skrevet på vegne av oss som så gjerne ønsker å tre inn i arbeidslivet.

DET ER INGEN NYHET at ledigheten stiger hver eneste måned, og at man kanskje må søke opp mot 200 jobber før man får napp.

Selv nærmer jeg meg nok 100 utsendte, håpefulle jobbsøknader. Men det er greit, det er mange om beinet.

Jeg undrer meg likevel om det er det mulig for arbeidsgivere å ikke avskrive nyutdannede uten særlig erfaring sånn med èn gang?

RETT FØR JUL SKJEDDE det noe jeg ikke har vært borti før. Et par uker i forveien søkte jeg på et vikariat i det offentlige. «Perfekt!», tenkte jeg.

Et vikariat i det man kan kalle «distriktet», som jeg har hørt er stedet man burde starte å bygge karriere om det er vanskelig å få seg jobb i storbyen.

Med glede registrerte jeg at det kun var meg og en annen søker til stillingen, og at sjansene derfor virket store for å endelig kunne starte jobbkarrieren min.

Greit nok, jeg har ikke direkte erfaring fra skoleadminstrasjonsfeltet jeg søkte på, men jeg har et brennende ønske om å jobbe med dette, er meget datakyndig, og har et halvt års erfaring innen administrasjon og publikasjon her på Kreativ Fagprat. For ikke å nevne en mastergrad i Medier, kommunikasjon og IT.

BESKJEDEN JEG FIKK en morgen i slutten av desember var at «ingen av søkerne hadde de ønskede kvalifikasjoner og erfaringer, stillingen blir dermed ikke besatt».

De velger heller å avvikle vikariatstillingen enn å i det hele tatt ta en prat med meg.

Avskjed på grått søknadspapir.

Dette fikk meg til å føle meg omtrent like stor som punktumet på slutten av denne setningen. Er jeg ikke verdt et intervju engang?

EN ANNEN TING jeg ønsker å ta opp er erfaringskravene som stilles i jobbutlysninger. De. Er. Enorme. Personen det søkes etter finnes det kun tre av i hele Norge, det er jeg sikker på, og de har allerede en dritbra jobb.

Det som ofte går igjen i stillingsutlysninger i for eksempel kommunikasjonsbransjen er at man skal ha:

..et par års relevant erfaring, være god på SEO, Google Analytics og AdWords, redaktørerfaring, journalistisk erfaring, ledererfaring, publiseringsansvar i sosiale medier, arbeidet med internkommunikasjon, kunne både Photoshop og InDesign, være sinnsykt utadvent, like å jobbe under press, elske mandager, og kjenne paven personlig.

Så hvis noen ser paven rusle rundt i Vestfold – KONTAKT MEG!

Neida. (Eller joda, kontakt meg for all del, det hadde jo vært en sensasjon.)

JEG PRØVER PÅ en eller annen måte å gi et innblikk i det å stå utenfor arbeidsmarkedet og så desperat ha lyst til å komme inn i varmen.

Dere som kaller inn til jobbintervjuer må gjerne inkludere nyutdannede i større grad. Vi biter ikke.

Vi har kanskje kun erfaring fra frivillige verv, men vi gjør alt for å skaffe oss ytterligere ubetalt erfaring på egenhånd, i påvente av en jobb.

Dere burde også vite at de årene vi har jobbet i matbutikk/bar/klesbutikk/barnehage mens vi har utdannet oss ikke er urelevant erfaring, for det har lært oss utrolig mye om behandling av kunder og medmennesker.

VI ER MANGE som er i samme situasjon, og det finnes ikke nok relevante jobber til alle hele tida.

Sånn er det bare.

Likevel tripper vi nyutdannede, arbeidssøkende etter å kunne bruke kunnskapen vår, vi fortsetter å søke jobber hver dag, og vi plukker oss opp igjen etter å ha fått beskjed om at det ikke var oss de valgte ut denne gangen («men lykke til videre!»).

Man trenger som regel bare en fot innenfor, men fy søren så vanskelig det er å lirke den inn.

En venn av meg sa en gang at hun ikke kom videre til jobbintervju nummer to på grunn av manglende jobberfaring. Stillingen var for nyutdannede.

MÅNEDENE GÅR. Jeg teller hele åtte stykker som jobbsøkende.

Uten jobb flyter vi i en slags limbo mellom livet som «livsnytende student» og «skattebetalende voksen».

Kan ikke vi også få lov til å bli en del av voksenlivet snart vi også? Please?

Kreativ fagprat er et nettsted med fokus på god kommunikasjon. Her vil vi publisere innlegg om det nyeste innen kommunikasjonsbransjen. I tillegg tar vi på oss oppdrag for bedrifter og privatpersoner som behøver hjelp med tekstproduksjon og digital strategi på sosiale medier. Les mer og besøk oss på kreativfagprat.no.

Powered by Labrador CMS