INGEBORG VOLAN på Netthode-konferansen NONA15. (Bilde: )

Her er fem punkter som forteller at vi ikke har noen mediekrise

KRONIKK: Ingeborg Volan og Gunnar Stavrum om den digitale framtida.

INGEBORG VOLAN og GUNNAR STAVRUM, leder og nestleder i Norske Netthoder (Nona – Norwegian Online News Association). Og henholdsvis NRKs sjef for sosiale medier og ansvarlig redaktør i Nettavisen.

Tung omstilling og nedbemanning i tradisjonelle medier skygger for hovedbildet:

  • Aldri har det vært enklere å lage og distribuere nyheter.
  • Det er skapt tusenvis av arbeidsplasser i nye medier.

For mens tradisjonelle, papirbaserte medier sier opp ansatte, skapes det arbeidsplasser i de nye mediene. Annonseomsetningen på internett og mobil er doblet til 2,5 milliarder kroner på to år, og en tommelfingerregel tilsier at det er snakk om 1500–2000 nye arbeidsplasser i nye medier som VGTV, Nettavisen og Klikk – samt nye digitale arbeidsplasser i etablerte medier.

Det er tøft å bli nedbemannet, men det er minst fem grunner til at vi ikke har en mediekrise:

1. Grensene mellom mediene viskes ut:

Tidligere var man tv-journalist, radiojournalist, avisjournalist eller fotograf. Hvilke historier som ble fortalt – og på hvilken måte – var avhengig av mediet. Tv-journalister droppet saker som var vanskelige å billedlegge, radiojournalister ga opp hvis lyden ikke var god nok.

På nettet kan vi ta det beste fra alle disse og bruke det til å fortelle på den måten som passer historien best. Har du et godt lydopptak? Legg inn litt lyd. Gode fotografier kan presenteres på mange spennende måter. Så kommer et lite filmklipp, og alt pakkes inn i god tekst.

En avis kan lage dokumentarfilm eller tv-kanal, et kringkastingshus kan levere nyheter på nett eller humor i sosiale medier.

At grensene mellom medieformene viskes ut, er utelukkende en styrke for god journalistikk og god fortellekunst.

2. Mer informasjon er tilgjengelig og søkbar:

Avanserte smarttelefoner med kamera gjør det mulig for journalister å produsere, redigere og publisere innhold raskere og bedre enn tidligere, fra langt flere steder i verden, med langt lavere kostnader.

I tillegg gir smarttelefonene i «vanlige folks» hender koblet med sosiale medier tilgang til innhold vi tidligere bare kunne drømme om. Og når alle kan google seg frem til fakta, stiller det strengere krav til etterrettelighet for journalister – du kommer ikke like lett unna med feil som før.

At informasjonen er lettere tilgjengelig, gir flere muligheter til å lage god journalistikk. Dataverktøy åpner helt nye muligheter for gravejournalistikk, for eksempel har Netthodepris-finalist Adresseavisen kartlagt betydelig narkotikasalg på det mørke nettet – den delen av internett som ligger bak kryptering, anonymisering og sikkerhetsløsninger.

NRK dokumenterte nylig hvordan skandinaviske pedofile har bygget et eget diskusjonssamfunn godt beskyttet bak avansert kryptering. Dette er journalistikk som aldri ville vært mulig uten internett og teknologikunnskap.

Den samme kunnskapen kan snus på hodet og gi journalister helt nye verktøy for å sikre kilder og varslere anonymitet. Med kryptering kan vi gjøre det tryggere for folk å fortelle om kritikkverdige forhold.

3. Innovasjonstakten øker, både innenfor og utenfor de tradisjonelle mediehusene:

Mange av de største nye tjenestene som er blitt faste venner i folks liv, som Facebook og Google, er laget av ingeniører, og ikke fra mediebransjen.

Men nå skjer det mye god medieinnovasjon i Norge. Fra NTNU i Trondheim kommer de unge gründerne i VIO Media, som har ambisjoner, Aftenposten har med sitt prosjekt «digitale spydspisser» vist at det er mulig å skape innovasjonsorientert kultur i et tradisjonsrikt mediehus.

Og når Moss Avis, Sunnmørsposten og Bergensavisen er blant finalistene til Netthodeprisene 2015, viser det at det slett ikke bare er de store som har muskler til å konkurrere på nye arenaer.

4. Nye dataverktøy måler kvalitet på helt nye måter:

Ved hjelp av avansert dataanalyse kan vi vite hva du leser og ikke leser, hva som er den mest effektive måten å presentere på og hva vi kan tilby deg som du ikke har lest fra før.

Personalisering og dataanalyse gir helt nye muligheter til smart presentasjon, å finne det du er interessert i og å bruke godt arkivstoff flere ganger.

Teknisk Ukeblad er blant de norske redaksjonene som har tatt dataanalyse i bruk som strategisk verktøy, med en mer effektiv produksjon som resultat. De frigjorte ressursene kan brukes på mer god journalistikk.

5. Resultatet er at samfunnet og folk har bedre medier enn før:

Som mediebruker har du et større utvalg av kvalitetsjournalistikk tilgjengelig. Med nettdistribusjon er all informasjonen tilgjengelig samme hvor du befinner deg. Deling via sosiale nettverk bygger bro mellom journalistikk og nye, unge brukere.

Krise? Hvilken krise?

Til toppen