Mandag feiret Dagbladet SKUP-prisen med kake og taler. Journalistene ble hedret - men ikke minst også gravegruppas reportasjeleder, Arve Bartnes (fremst). (Foto: Gard L. Michalsen)

Her er hemmeligheten bak Dagbladets SKUP-priser: Han heter Arve Bartnes og trives best i bakgrunnen

HASLE: Men for en gang skyld klarte vi å lure han fremst på bildet. - Alt begynner med gode reportere, sier gravesjefen nøkternt.

- Ja, ehm, utgangspunktet er at jeg tror på folk...

Slik begynne Arve Bartnes når han skal forklare sin egen rolle i Dagbladets SKUP-seire de seneste åra.

Han liker ikke å snakke om sånt.

Det er mandag formiddag og det har nettopp vært kake og tale-lunch i Aller-bygget ved rundkjøringen på Hasle.

Ja, og den gode samboer og søsterselskap Se og Hør har levert champagne til SKUP-vinnerne i avisa: 

Gratulasjoner, blomster og champagne fra Dagbladets søsterselskap og samboer Se og Hør - ved redaktør og forlagsdirektør Ellen Arnstad.
Gratulasjoner, blomster og champagne fra Dagbladets søsterselskap og samboer Se og Hør - ved redaktør og forlagsdirektør Ellen Arnstad. Bilde:

Og Medier24 har muligens brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om å gjøre premissene klare i forkant av intervjusituasjoner. (Opplagt brudd, korrigerer Arve i sitatsjekken). 

For Arve Bartnes visste ikke at vi hadde tenkt å lure han fremst på bildet - og spørre han om hans rolle på dette vinnerlaget.

Tre SKUP-priser på rad, og alle med den staute fauskeværingen som reportasjeleder.

- Ja, hva har du gjort rett i dette?

- Alt i denne bransjen begynner og slutter med dyktige reportere, fotografer og utviklere. Og det har vi. Så dette handler egentlig om hva Dagbladet-redaksjonen har gjort rett, sier Arve Bartnes.

Slik klemmer en Dagblad-leder en Se og Hør-redaktør!
Slik klemmer en Dagblad-leder en Se og Hør-redaktør!

«Norges minst omtalte, men mest betydningsfulle medieleder»

Arve handlet som han snakker, da vi litt tidligere tok jubelbildet til denne saken. Midt i all applausen og jubelen klarte vi å lure han til å stå fremst på bildet.

- Ikke uten Anders, krevde Arve, og tok med seg SKUP-vinner og journalist Anders Fjellberg.

SKUP-vinnerne Fjellberg og Tom W. Christiansen fikk mye og fortjent heder i helga for «Våtdraktmysteriet».

Men det gikk ikke lenge før Arve Bartnes også ble trukket fram.

- Du er redaksjonens grå eminense, uttalte sjefredaktør John Arne Markussen i videointervju med Medier24 sent lørdag kveld, sammen med Arve.

Dagbladets nyhetssjef Sun Heidi Sæbø sa det også ganske klart på Facebook søndag formiddag:

- Så vant Dagbladet den gjeve Skup-prisen for tredje året på rad! Siden Skup handler om å dele metoder, deler jeg herved vår suksessoppskrift: Arve Bartnes. Trolig Norges minst omtalte, men mest betydningsfulle medieleder.

 

Så vant Dagbladet den gjeve Skup-prisen for tredje året på rad! Siden Skup handler om å dele metoder, deler jeg herved v...

Posted by Sun Heidi Sæbø on 10. april 2016

Ja - også fra SKUPs juryleder Bernt Olufsen ble det skryt til «Norges største gravejournalist (målt i volum)», på Olufsens blogg mandag:

- Han coacher journalistene i mål, og skal i følge ledelsen av Dagbladet ha sin del av æren for at man lykkes i å styre prosjektene i havn. Resultatene understreker også betydningen av å ha erfaren og kompetent reportasjeledelse på slike prosjekter. I Sverige har man en egen egen priskategori for denne funksjonen.

Under Dagbladets kakefest mandag, fikk Arve gode ord fra nyhetsredaktør Frode Hansen: 

[video width="854" height="480" mp4="http://www.medier24.com/wp-content/uploads/2016/04/Frode-Hansen-Arve-Bartnes.mp4"][/video]

- Gravegruppa er som et nav

Så hva er det Bartnes gjør som lykkes?

For å få svaret på det, må vi spørre han mer nøkternt om å få reportasjelederen til å beskrive hvordan Dagbladets metode er:

- Metoden er å dyrke lagarbeid. Og det har Dagbladet utviklet en god kultur for. Folk hjelper hverandre, gjerne på tvers av avdelingene, enten det er breaking news eller neste dags oppslagDenne holdningen er en styrke for huset også når vi skal i gang med større prosjekter.

- De gangene vi lykkes, er det også en annen fellesfaktor som gjerne går igjen: At de rette fagfolka blir involvert fra første møte, reportere, fotografer, utvikler, grafiker, desker, digital vaktsjef og kveldsredaktør papir og arbeidsledelse, sier Arve. 

Gjennom nedskjæringer og kutt har sjefredaktør John Arne Markussen like fullt valgt å satse på å starte en egen gravegruppe. Den består av Torgeir Krokfjord, Gunnar Thorenfeldt, Eiliv Frich Flydal og leder Arve Bartnes

- Gravegruppa er organisert som et nav i redaksjonen. Vi samarbeider med de andre avdelingene på felles prosjekter, i tillegg til å gjøre våre egne.

- «Våtdraktmysteriet» er et godt eksempel på et slikt prosjekt, der den utrolige Magasinet-gjengen, fotoavdelinga og gravegruppa jobbet sammen med årets vinnerduo, Anders Fjellberg og fotograf Tomm W. Christiansen, fortsetter Arve. 

Gravegruppas prosjekter skal også være en mulighet for journalistisk utvikling.

- Den som har ideen til en sak eller prosjekt skal alltid være med, uansett erfaringsnivå eller bakgrunn. Vi har til nå gjennomført fellesprosjekter med både nyhet, tema, kultur, kjendis, sport, visuell avdeling og Magasinet.

- Og det er viktig at ikke alt skjer gjennom gravegruppa. Det skjer mye solid graving i Dagbladets avdelinger uten at vi er involvert

Gravegruppe med godt humør. Arve Bartnes (fra venstre) med kollegene Torgeir Krokfjord og Eiliv Frich Flydal.
Gravegruppe med godt humør. Arve Bartnes (fra venstre) med kollegene Torgeir Krokfjord og Eiliv Frich Flydal. Bilde:

 

Er glad for hverdagsgraving-begrepet

Gravegruppa har ikke noe fast produksjonspress med fire sider hver lørdag, men Arve Bartnes understreker at de skal levere.

- Vi jobber intensivt, og legger stort press på oss selv. Ikke med faste spalter, men det er viktig at vi også har korte hverdagsprosjekt. Derfor er jeg glad for at SKUP har lansert ordet «hverdagsgraving».

- Også i gravegruppa jobber vi med saker som vi løser på dagen. Sånn som elsykkel-saken forrige uke: Det er en klassisk sak - sende innsynsbegjæring, få saken og klaske den ut. Den lå for grabs, og vi fikk den fordi en våken journalist hadde ideen. Og lagde en sak som satte dagsorden mange steder, sier Arve.

Men hvordan coacher man en gravegruppe? Og andre journalister som skal være med å spa? Arve svarer slik: 

- Velg, prioriter. En av de viktigste oppgavene handler om å vurdere hvilke saker man skal satse på. Hvorfor er det viktig og riktig å investere masse tid og arbeid i akkurat denne ideen eller saken?

Samtidig er det lov å bomme; man kan ikke bare satse på de sakene man vet kommer i mål. 

- Hvis vi bare gikk for sikkerstikk, ville vi aldri løst for eksempel «Våtdraktmysteriet». Ingen, ikke en gang Anders og Tomm, var sikre på hvor dette prosjektet ville ende, sier Arve. 

Han peker videre på en sentral faktor som gjør at redaksjonen går løs på slike prosjekter:

- Redaktørene vil at vi skal sette oss krevende mål. De heier på det, og forventer det. Det gir retning, og en trygghet i redaksjonen, som igjen gir medarbeiderne journalistisk mot, og næring til kreativiteten. Gjennom økonomisk støtte fra Dagbladets Stiftelse er vi også tilført journalistiske muskler til spennende prosjekter, noe som er veldig avgjørende i disse tider, sier Arve.

Et annet viktig råd til den journalistiske hverdagen handler om å grave litt nå og da. Å putre litt med gravesaker hele veien. 

- Ha «putrere» på gang, noe som småkoker på plata. En sak som kan ta lang tid fra idé til publisering, som man sjekker litt på si, mellom alt annet, og når svarene endelig kommer, tar man en prat. 

- Og hvis vi ser at det er noe der, og vi skjønner at vi må gå all in, da er det trommevirvel og tut og kjør! Hvis ikke, gå rolig videre.

dagbladet SKUP arve bartnes 09
Bilde:

- Breaking news er viktig for gravingen

Et annet viktig poeng som løftes fram både i Dagbladet og resten av bransjen for tida, er at man ikke kan grave i et vakuum.

Det er vanskelig å få til gode graveprosjekter i en redaksjon der avdelingene ikke leverer på nyheter.   

Også «Våtdraktsmysteriet», som startet med en notis fra avisa Lister, om en uidentifisert druknet person, begynte reisen mot de prisvinnendene reportasjene på nyhetsgulvet, påpeker Arve

- Nyhetsreporter Anders Holth Johansen lagde to sterke nyhetssaker på likfunnene, og fant ut at våtdraktene var kjøpt i Calais. Da gikk Magasinet i gang. Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen ble sendt på tur, vi etablerte et prosjekt, og teamet Fjellberg / Christiansen leverte i verdensklasse, sier Arve. 

Og når reportasjeledere, redaktører og Arve Bartnes coacher journalistene, er ett viktig moment med fra første dag.

Etikken skal være en del av den journalistiske arbeidsprosessen.

- Presseetikken er ikke noe som man begynner med som en ettertanke rett før publisering. Det ligger jo i sakens natur at mange graveprosjekter kan få store omkostninger for personer eller organisasjoner vi omtaler.

- Og i noen tilfeller kan motkreftene være sterke. Det holder ikke alltid å ha jobbet etter boka, man må kunne dokumentere det også, sier Arve.

- Jeg har en drømmejobb

Gjennom seks år ledet Arve Bartnes nyhetsavdelingen i Dagbladet. Også da coachet han graveprosjekter.

I fjor gikk han til ny rolle som gravesjef på heltid. Mest som reportasjeleder, iblant får han også tid til å skrive selv.

- Jeg får jobbe med veldig dyktige og engasjerte Dagblad-folk innenfor alle fagfelt. Journalistikk, foto, utvikling. Ja, jeg har jo en drømmejobb!

Arve peker igjen på lagarbeidet. På å bygge team, vise tillit, raushet mellom alle nivåer - og både vinne og tape sammen. 

Arve Bartnes og tidligere SKUP-vinner Espen Sandli.
Arve Bartnes og tidligere SKUP-vinner Espen Sandli. Bilde:

De siste tre åra har Dagbladet altså vunnet mest. Tre SKUP-priser på rad. 

Er det fordi man styrer prosjekter mot metoderapport-konkurransen?

Nei, men ser vi at prosjektet har SKUP-potensiale, er vi nøye med å loggføre metodebruk underveis, sier Arve Bartnes. 

Så har da reportasjene slått til i lesermarkedet også. «Våtdraktmysteriet» har gått verden rundt og er solgt og oversatt til en rekke land. 

- Det er helt fantastisk for prisvinnerne og resten av Dagbladet å vinne, og å vinne prisen tre år på rad er nesten uvirkelig. Det betyr rett og slett enormt mye for oss, og er en stor inspirasjon for hele huset.

Så ligger det også metodisk jobbing bak de gode metoderapportene: Dagbladet har et erklært mål om å levere minst tre gode SKUP-rapporter i året. De seneste åra er rapportskrivingen blitt en smule profesjonalisert. 

- De tidligere prisvinnerne Kristoffer Egeberg og  Espen Sandli brukte mye fritid i rapportskriver-gruppa i år for å sikre gode metoderapporter. Etter helgas opplevelser, oppsummerer det ganske godt suksessformelen i Dagbladet: Vi står på, sammen!

- Hva skal dere vinne med neste år, da? Kan man vinne prisen fire år på rad?

- Vi har hatt møte i dag om hvilken sak vi skal vinne med neste år, svarer Arve muntert. 

Så ler han latteren som gjerne runger på Hasle flere ganger for dag. Og legger til: 

- Nei, det kan du jo ikke skriv!

Til toppen