- Innsyn kalles en tidstyv. Hva pokker er dette for noe? Dette er hjemlet i Grunnloven, sa hun i sin innledning.
- Det er stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven, mangel på interesse, mange håpløse enkeltetater og subkulturer for hemmelighold, fortsatte Gedde-Dahl.
Hun er leder av Presseforbundets «offentlighetsutvalg», og jobber tett både på egne saker og bistår andre. Hun understreket samtidig i debatten litt senere:
- Det er ikke info-rådgiverne som sådan jeg angriper, for dere er ikke formelt inne i så mange innsynssaker. Jeg tror først og fremst det er politisk ledelse som står bak disse mest grelle eksemplene. Men jeg mener: Hvis dere har noen yrkesstolthet, bør dere si fra og stå opp for offentlighet og innsyn.
- Og så er det ikke noen motsetning mellom at det gjøres en god jobb i all hovedsak, og at det er noen eksempler på det motsatte, mente Gedde-Dahl.
LES OGSÅ noen av debattinnleggene som ligger til grunn for debatten:
Elisabeth Kjær framsto på vegne av Forsvarsdepartementet med en ydmyk tilnærming til den nevnte «Nigeria-saken». Samtidig som hun uimotsagt slo tilbake mot selve saken:
- Det var ikke slik at FLO (Forsvarets Logistikkorganisasjon) solgte disse til en krigsherre i Nigeria. Men det var dårlig saksbehandling, mangel på arkivering, mangel på kontrakter. Og det har vært vanskelig å finne ut av dette, sa hun. Og viste til at Dagbladet i saken også har fått innsyn i nærmere 200 dokumenter og et omfattende materiale.
- Men vi er kjempeglad for at dette ble oppdaget. Vi ønsker jo ikke å ha slik saksbehandlng. Og vi har en politisk ledelse som ønsker åpenhet, sa Kjær.
3000 innsynsforespørsler
Kjær la videre til at hennes departement får 3000 innsynsforespørsler i året, og mange tusen presseoppslag. Innsynshenvendelsene har hun ikke formelt noe med.
Men svarte på sett og vis på Gedde-Dahls oppfordring om å «stå opp»:
- Noen ganger sier vi til politisk ledelse at, hør her, her må vi rydde opp. Kommunikasjonsavdelingen har ikke alltid veldig høy status hos saksbehandlere. Vi må ha ting fort, og vi må svare pressen riktig, sa Kjær.
Det svaret kommer i dag nesten uten unntak på e-post, klager media på. Så også fra publikum i salen på debatten onsdag morgen. Slik svarte Kjær på det:
- Vi har ikke en statsråd eller statssekreætr som kan sitte i telefon hele dagen lang. Det er rett og slett en måte å kunne håndtere det på for å kunne svare alle.
- Journalister i en interessekamp
Tidsskrift-redaktør Arild Aspøy ville ikke være med på den krasse kritikken mot offentlig forvaltning, og viste til at de «skremmende historiene» er unntaket.
- Det er jo ikke slik at det er nesten umulig å få innsyn. Tvert i mot er det mange eksempler på det motsatte, på at du får ekstremt god hjelp både av fagfolk og kommunikasjon, sa han.
- Og det er helt legitimt at journalister bruker sin opplevelse i en interessekamp. Men vær klar over at det er det dere gjør da, la Aspøy til.
Han mener også at journalister kanskje er litt for opptatt av hva som skjer i offentlig sektor:
- Media er blitt veldig styrte, og er veldig opptatt av å få innsyn i offentlig sektor. Dermed blir dere litt for opptatt av å skrive om offentlig sektor, og det blir kanskje en skjevhet mot privat sektor. Som det er mye vanskeligere å få innsyn i.
Publikum i skyttergraver
Fra salen, med vel 100 personer til stede, ble det debatt i begge retninger da ordstyrer Nils-Petter Strømmen slapp dem til. Beskyldningene fra både pressen og kommunikasjonsarbeidere gikk i begge retninger. Omtrent sånn:
Det er fryktelig vanskelig å jobbe mot dere!
Nei, det er det ikke!
Da det nærmer seg slutten, ble også kommunikasjonssjef Elisabeth Kjær i Forsvarsdepartementet utfordret på opplevelsen Dagblad-journalist Kristoffer Egeberg har hatt av å vente i månedsvis på et intervju med forsvarsministeren om Nigeriabåtene.
- Skjønner du frustrasjonen?, spurte Strømmen. Og Kjær tok også her klar selvkritikk:
- Ja, det er klart. Jeg synes ikke det er stas, det ble en mediehåndtering som er problematisk.
