Hvor ble det av lisensdebatten, Frp?

KRONIKK: To år etter at Fremskrittspartiet gikk til valg på å fjerne NRK-lisensen har vi fortsatt lisens – og knapt noen lisensdebatt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • REGINE OLSEN-HAGEN, en kulturengasjert person med master i medievitenskap

Artikkelen er opprinnelig publisert på Vox Publica, magasin om demokrati og ytringsfrihet fra Universitetet i Bergen

Før stor­tings­val­get i 2013 gikk Frps Øyvind Kors­berg ut og sa at 2013 skulle være det siste året med NRK-lisens, der­som Frp kom i regje­ring.

I 2013 kom Frp i regje­ring sam­men med Høyre, men lisens­av­gif­ten blir frem­de­les levert i norske post­kas­ser hvert halvår.

NRK-lisensen har fast plass på første rad i den offent­lige debatt. Kul­tur­de­par­te­men­tet, med Thor­hild Wid­vey i spis­sen, la i fjor NRK-plakaten ut på høring.

Bedrif­ter og pri­vat­per­soner ble invi­tert til å bidra med for­slag til end­ring, samt å gjøre rede for egne menin­ger rundt dagens NRK. NRK-plakaten er ned­felt i NRKs ved­tek­ter, og er sam­men med en rekke andre lover og ved­tek­ter med på å sette ram­mene som NRK arbei­der innen­for.

Det ble spe­si­elt lagt vekt på inn­spill rundt NRKs brede man­dat og nåvæ­rende finan­sie­rings­mo­dell. Selv antok jeg at flere ville benytte sjan­sen til å fremme alter­na­tive finan­sie­rings­mo­del­ler til NRK-lisensen. Dette skulle deri­mot vise seg å være feil.

NRK og lisen­sen

  • Denne artik­ke­len tar utgangs­punkt mas­ter­opp­ga­ven «Hva med lisen­sen?»
  • Opp­ga­ven tar for seg den medie­po­li­tiske debat­ten om NRK og finan­sie­rin­gen av NRK under den offent­lige hørin­gen av NRK-plakaten i tids­rom­met 2014–2015.
  • Stu­dien byg­ger på kva­li­ta­tive inter­vjuer og doku­ment­ana­lyse for å kart­legge hva som kjenne­teg­ner posi­sjo­nene i debatten.

Bred støtte

I mas­ter­av­hand­lin­gen min fant jeg at kun et fåtall av hørings­sva­rene som ble til­sendt Kul­tur­de­par­te­men­tet fak­tisk frem­mer for­slag om å gå bort fra en offent­lig finan­sie­rings­mo­dell – enten ved en lisens­av­gift, hus­hold­nings­li­sens eller medielisens/skatt.

De aller fleste nev­ner ikke noe som helst om finan­sie­rings­mo­del­len til NRK. Dette gjel­der både hørings­sva­rene til­sendt fra bedrif­ter, inter­esse­or­ga­ni­sa­sjo­ner og privatpersoner.

Blant de kom­mer­si­elle bedrif­tene som nev­ner noe om finan­sie­rings­mo­del­len til NRK, stil­ler over halv­par­ten seg posi­tiv til en offent­lig finan­sie­ring. Det samme gjel­der for hørings­sva­rene som ble til­sendt Kul­tur­de­par­te­men­tet fra pri­vat­per­soner. Dette indi­ke­rer altså at debat­ten om selve finan­sie­rings­mo­del­len ikke er så stor som først antatt.

Inn­tryk­ket støt­tes av NRKs pro­fil­un­der­sø­kelse (pdf) fra 2015, som viser at 73 pro­sent av befolk­nin­gen mener at de i ganske stor grad eller i meget stor grad får valuta for lisenspengene.

Er det da slik at vi alle er for­nøyd med hvor­dan NRK finansieres?

Frp mot strømmen

Frem­skritts­par­tiet (Frp) er det eneste av stor­tings­par­ti­ene som har pro­gram­fes­tet kom­mer­sia­li­se­ring av NRK. Ib Thom­sen, som sit­ter i familie- og kul­tur­ko­mi­teen for Frp, er en av dem som har gått har­dest ut mot NRK-lisensen.

Da jeg inter­vjuet Thom­sen i for­bin­delse med min mas­ter­opp­gave, uttalte han at det er øns­ke­lig – men umu­lig – å kom­mer­sia­li­sere hele NRK ved bruk av reklame­inn­tek­ter:

- Jeg kunne godt sett for meg at vi hadde en annen løs­ning, en kom­bi­na­sjon av betal-TV og reklame. Men jeg ser jo at å over­føre NRK til en ren reklame­ka­nal vil være umu­lig.

Også TV 2, som er en sterk kom­mer­si­ell kon­kur­rent til NRK, ser at det å kom­mer­sia­li­sere NRK ikke vil være lønn­somt. I et inter­vju med under­teg­nede, uttalte davæ­rende kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Rune Indrøy dette:

Vi har fra TV 2s side støt­tet opp om lisens­fi­nan­sie­rin­gen av NRK. Vi har i mange sam­men­hen­ger påpekt at Norge er et lite land, det er egent­lig et lite medie­mar­ked, og vi tror ikke for eksem­pel at NRK kan finan­sie­res del­vis med reklame.

Det ville vært mulig å gjen­nom­føre det, men da ville sta­ten sam­ti­dig redu­sert inn­holds­pro­duk­sjo­nen i de pri­vate medie­hu­sene på en sånn måte at det ville fått dra­ma­tiske kon­se­kven­ser for det totale medie­til­bu­det i Norge.

TV 2 argu­men­te­rer mot en kom­mer­sia­li­se­ring av NRK, men støt­ter en inn­skren­kelse av all­menn­kring­kas­tings­opp­dra­get, på lik linje med de fleste av de øvrige kom­mer­si­elle medie­be­drif­tene som sendte inn hørings­svar til Kul­tur­de­par­te­men­tet.

De kom­mer­si­elle bedrif­tene argu­men­te­rer for at NRK ope­re­rer på et større kom­mer­si­elt område som de pri­vate medie­be­drif­tene selv kan dekke. Flere uttryk­ker også at NRK i hoved­sak burde kon­sen­trere seg om å pro­du­sere inn­hold som de kom­mer­si­elle medie­be­drif­tene ikke kan dekke, fordi det ikke er lønn­somt.

Slik ville de ha slup­pet å måtte kon­kur­rere med NRK om inn­hold som er lønn­somt for de kom­mer­si­elle mediebedriftene.

Går mot egen politikk

Det er inter­es­sant å se hvor dem­pet Frp har vært rundt lisen­s­te­maet den siste tiden. Er dette fordi vel­gerne ikke er så kri­tisk til lisen­sen, eller fordi de ser at en kom­mer­sia­li­se­ring av NRK vil være et atten­tat på den kom­mer­si­elle norske medieindustrien?

«Vi gjør mye for medie­mang­fol­det i Norge med denne mel­dinga. Vi sik­rer et sterkt NRK, som var vel­dig vik­tig for oss, sam­ti­dig så tar vi nå noen grep for å avgrense NRK noe, og gi noen sig­na­ler om hva NRK skal drive med i årene som kom­mer».

Slik opp­sum­merte kul­tur­mi­nis­ter Wid­vey stor­tings­mel­din­gen om NRK og all­menn­kring­kas­ting da hun la den fram i juni.

Frem­skritts­par­tiet går med dette mot sin egen all­menn­kring­kas­tings­po­li­tikk. Når de ende­lig fikk sjan­sen til å gjøre noe med NRK-lisensen, så blir slutt­re­sul­ta­tet en økning i den årlige lisen­sen i ste­det for avskaf­felse.

Kan­skje har også Frp inn­sett at vi tren­ger en sterk offent­lig allmennkringkaster?

Dis­ku­sjo­nen er vik­ti­gere enn noensinne

Debat­ten om NRK og finan­sie­rin­gen av vår all­menn­kring­kas­ter er en vik­tig bit av den åpne og opp­lyste offent­lige sam­ta­len. Det blir sagt at mediene er i en sær­skilt posi­sjon på grunn av end­rin­gene som pre­ger medie­bil­det, både med tanke på medie­tek­no­lo­gien og bru­ken av mediene.

Når mediene end­rer seg, må også regu­le­rin­gen av mediene inn i en utrednings- og end­rings­pro­sess. Det er kan­skje der­for enda vik­ti­gere å dis­ku­tere hva vi øns­ker at den offent­lige all­menn­kring­kas­te­ren skal være i fremtiden.

NRK er vik­tig. Ikke bare fordi den er Nor­ges største kul­tur­in­sti­tu­sjon, som sen­der inn­hold uten å bryte av med reklame­pau­ser, men også fordi det er en medie­in­sti­tu­sjon som finan­sie­res av fol­ket, og som vi der­for også kan stille krav til.

Nå som Kul­tur­de­par­te­men­tet har bestemt seg for ikke å gjøre noe med lisen­sen før 2017, har vi sik­ret oss en sterk all­menn­kring­kas­ter i et par år til.

Powered by Labrador CMS