I 2016 må vi peise på! Tørre mer, utvikle kjappere, feile oftere. Og aldri si at alt går til helvete

KOMMENTAR: - Jeg ønsker meg modige redaktører i 2016. Redaktører som tør å peise på.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • REIDUN KJELLING NYBØ, konstituert generalsekretær i Norsk Redaktørforening

I STARTEN AV desember ba Kampanje meg om å komme med et nyttårsforsett på vegne av mediebransjen. Jeg svarte "peis på" (nordlendingens svar på "just do it").

Og hvorfor skal vi peise på?

Aller viktigst: Fordi vi ikke har noe valg.

Skal ansvarlige, redaktørstyrte medier overleve kan vi ikke legge oss ned og dø.

Vi må bli enda bedre, jobbe enda hardere. Vi må tørre mer, utvikle kjappere, feile oftere og aldri, aldri, aldri miste trua og si at alt går til helvete.

JEG DELER GJERNE folk inn i to kategorier. De som velger å se glasset som halvfullt og de som insisterer på at det er halvtomt.

I mange år som helsejournalist intervjuet jeg mange kronisk syke mennesker. Der fant jeg eksempler på begge kategorier. Noen hadde så mange vondter og så mye elendighet å by på at man kjente mismotet sige inn straks man kom inn dørene hos dem.

Andre hadde minst like mye vondt, men valgte å fremheve de lyse sidene i livet. Selv med enorme smerter, sjelden besøk, dårlige utsikter og et liv uten frisk luft og fysisk aktivitet, strålte de.

Positiv innstilling kan være hele forskjellen på å lykkes og å mislykkes.

Det er selvsagt lett å si i teorien, og mye vanskeligere å utføre i praksis.

Men det stemmer.

Flere medienyheter? Følg oss på Facebook:

Medier24.com

DET GLEDELIGE ER at positiv innstilling kan læres. Det går an å ta seg i ørene når man har lyst til å drukne seg i dommedagsprofetiene. Bruke pessimismen til noe positivt.

For hva er det verste som kan skje?

Det er en grei øvelse i møte med livets små og store potensielle nedoverbakker. Jeg fant mitt livsmotto på veggen på kafeen Bøker og Børst i Stavanger for noen år siden: "Enten så går det bra, eller så går det over" stod det med svære bokstaver.

Og det er jo helt rett.

MEN HVA MED kritiske spørsmål? Blir det rom for dem når man skal tenke positivt?

Ja, definitivt. Vi er helt avhengig av åpen debatt, ulike syn, folk som tør gå mot strømmen, utfordre politisk korrekthet, representere motkrefter, gi rom for tvil og ettertanke og bidra til å endre holdninger.

Vi må ikke gå i krenkelsesfella.

Det bør også være et nyttårsforsett for 2016. I vår iver etter å komme nett-hatet til livs må vi ikke glemme at vi står i fare for å sette stengsler for ytringsfriheten og flytte viktige debatter over i lukkede rom.

Vi må ikke sette likhetstegn mellom uenighet og hat. Det er mulig å respektere hverandre selv om man er himmelropende uenig i sak.

SAMTIDIG ER DET mange som setter likhetstegn mellom kritisk og sint når det handler om journalistikk.

De beste undersøkende journalistene jeg har truffet har ikke vært sinte i det hele tatt. De har peiset på, ofte i det stille.

Forskjellen på dem og andre er kondisen, evnen til å aldri gi seg, selv med all mulig motstand.

JEG ØNSKER MEG modige redaktører i 2016. Redaktører som tør å peise på.

Finne ut hva det betyr for seg og sitt mediehus.

For veien er ikke den samme for Bjørgulv Braanen, Birgitte Klækken og Kristin Monstad, for Alexandra Beverfjord, Tomas Bruvik og Helge Øgrim.

Jeg ønsker meg flere redaktører som tør å stunte, som tør å feile, som gir større rom for utvikling innenfor eget mediehus.

Jeg ønsker meg redaktører som sier klart fra både til eierne og til journalistene når kravene blir for urealistiske. Redaktører som kompromissløst forsvarer den gode journalistikken og som leter etter inntekter som ikke utvanner den.

JEG ØNSKER MEG redaktører som er enda mer åpne om redaksjonelle prioriteringer og valg.

Som skjønner at transparens er avgjørende for å skape og beholde tillit. Som forstår at nettopp presseetikken og redaktørrollen er det som skiller oss fra alt annet som publiseres - og at det må synliggjøres enda tydeligere i forandringenes tid.

Men som samtidig er kloke nok til å forstå at samfunnsrollen utøves best i dialog med lesere, lyttere og seere framfor et pompøst selvbilde som tilhører fortida.

I NORSK REDAKTØRFORENING er vi så heldige å få lov til å være samtale- og sparringspartnere med norske redaktører.

I 2015 loggførte vi mer enn 1750 henvendelser, de fleste fra våre medlemmer.

Det handler om alt fra spørsmål om redigering av nettdebatter til råd omkring organisering av redaksjonen, om alt fra søksmål om ærekrenkelser til krav om innsyn i søkerlister. Noen ganger handler det om konflikter - med eiere, med medarbeidere, med intervjuobjekter. PFU-klager, utforming av annonser, endring av stilling.

Den mest typiske henvendelsen handler om presseetiske spørsmål - om identifisering, integritet, detaljnivå, bildebruk og samtidig imøtegåelse.

Da mastergradsstudent Line Noer Borrevik gjorde en undersøkelse av norske redaktørers forhold til PFU høsten 2015, var det hyggelig å se at NR var på rådgivertoppen.

Det var her norske redaktører oftest søkte råd når det handlet om presseetiske spørsmål. 7 av 10 hadde hatt nytte av 4.14-skvadronen som redaktørforeningen satte igang våren 2013.

Antall fellelser er heldigvis redusert fra rekordåret 2013, men det er fortsatt versting-punktet i Vær varsom-plakaten.

ETIKKDEBATTEN I 2015 handlet likevel mest om nye annonseformater og skillet mellom betalt innhold og journalistikk.

Norsk Presseforbunds styre vedtok i juni å innlemme Tekstreklameplakaten i Vær Varsom-plakaten. Vi fulgte opp med en veileder i innholdsmarkedsføring i begynnelsen av desember.

I 2016 kommer nye veiledere - i tillegg til den viktige personlige og direkte veiledningen av våre 730 medlemmer.

Vår jobb er å gjøre dem i stand til å gjøre jobben sin - som uavhengige, faglig sterke og modige redaktører.

Gjøre dem best mulig i stand til å peise på - også i 2016.

Powered by Labrador CMS