Kulturminister Thorhild Widvey - her på en pressekonferanse i juni 2015. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Ja til nullmoms for sex og samliv, men ikke for kunnskap, kvalitet og faglig tyngde?

KOMMENTAR: Akkurat når du trodde regjeringen forstod dette med Internett og digitale medier, snubler Widvey & Jensen på målstreken.

GLEDEN OVER NULLMOMS ble kortvarig for deler av mediebransjen.

Etter at regjeringen la fram statsbudsjettet for noen uker siden, ble det klart at fagpresse og nisjemedier ikke får nullmoms på salg av digitalt innhold. 

Dette til tross for at mange av dem allerede har nullmoms på papir.

Siden har forskjellsbehandlingen vært behørig omtalt, og senest til Klassekampen tirsdag holder kulturministeren fast på avgrensingen:

– Typiske magasiner eller fagblader vil ikke omfattes av fritaket. Det vil være et vilkår at tjenesten hovedsakelig inneholder nyheter og aktualitetsstoff og at dette er hentet fra et bredt spekter av samfunnsområder, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) til Klassekampen.

Mediebloggen

DET KULTURMINISTEREN her legger opp til, er at myndighetene blir et smakspoliti som skal vurdere hvilke medier som driver med nyheter og er allmenne nok til å få nullmoms.

Dette lot seg kanskje gjøre den gang man vurderte de store papiravisene opp mot de kulørte ukebladenes ønsker om nullmoms. Men i 2015 er en slik avgrensing langt vanskeligere.

Det digitale medielandskapet visker ut mange av de gamle skillene, på tvers av flere akser:

På den ene siden blir det vi kaller «aviser», stadig mer ukeblad.

I jakten på klikk har både lokalaviser og rikspresse gått den kulørte pressen i næringa. Personlige historier om skjebner, kropp, helse og følelser er alltid en vinner på nettet.

Før leste du sånt bare i Allers. Nå får du det fra lokalavisa di.

PÅ DEN ANDRE siden ser vi hvordan fagpresse og nisjemedier, og til dels også ukebladene, er noe helt annet enn for 20 år siden.

Når man publiserer på nett kontinuerlig, blir det et helt annet nyhetstrøkk enn noe som kommer en gang i uka, måneden eller kvartalet.

Mange driver en ganske allmenn nyhetsdekning, men fra sin egen bransje eller nisjes ståsted, blikk og vinkling. 

Ta for eksempel Teknisk Ukeblad, som etter oppkjøpet av Mediehuset TEK nærmer seg én million brukere i uka.

Et tilfeldig utvalg av fem overskrifter på TU.no onsdag formiddag kan være disse:

Alle disse kunne stått på VG.no, Norges største nettavis.

Et mediehus som snart får en fortjent og etterlengtet nullmoms på sine tjenester.

Men hva skriver VG om?

Et tilfeldig utvalg av fem overskrifter på VG.no onsdag formiddag er:

Alle disse kunne alle stått å lese på TU.no.

Men dette er ikke overskrifter VG tar seg betalt for; altså er det ikke disse sakene VG nå får digital nullmoms for. Momsen har som kjent betydning kun for det som koster penger.

Og hvilke saker er det VG+ fronter akkurat i dag?

SERIØSE OG KUNNSKAPSBASERTE nyheter fra Teknisk Ukeblad, Sykepleien og Politiforum, skal altså ikke kvalifisere til nullmoms på digitale medier.

Mens ukebladstoffet de store avisene bruker for å selge digitale abonnement, skal få det?

Og misforstå meg rett: Dette er ikke kritikk av VG eller andre dagsaviser. Det er ingen som vil frata avisene nullmomsen.

Utvalget er også satt på spissen. VG, Dagbladet, Aftenposten og 230 norske aviser leverer mye viktig journalistikk hver eneste dag. Både medieutviklingen og nullmomsen fører trolig til at stadig mer vil havne bak betalingsmuren.

Men dette handler om at det må være likhet for alle digitale nyhetsmedier. 

IKKE MINST FORDI dette blir stadig viktigere medier. I en tid der det går inflasjon i siste nytt, søker mange lesere seg til fagpresse, nisjer og kunnskapsbasert kvalitetsjournalistikk.

Digital publisering og distribusjon har gitt helt nye muligheter.

Etablerte fagblad kan nå mange flere enn sin tradisjonelle lesergruppe. Mens nye nisjemedier raskt og billig kan nå en stor målgruppe. Ja, man kan si at det går mot en ny vår for fagpresse og nisjemedier.

Noe av nøkkelen til å nå mange er selvsagt at innholdet er gratis.

Og det er langt fra sikkert at svaret for disse mediene er å ta betalt på nett.

Men de må kunne ha muligheten til det.

Framtidas forretningsmodell vil for mange handle om å bygge en viss trafikk på åpent innhold, og samtidig ta noe betalt gjennom plussløsninger, medlemskap eller mikrobetaling.

I DET BILDET ER NULLMOMSEN et etterlengtet virkemiddel for innovasjon. Det virkemiddelet bør alle som publiserer nyheter og aktualitetsstoff få.

Ellers blir det konkurransevridning. Og det er vel ikke akkurat ESA særlig glade i?

Den meningsløse avgrensingen gjør at fagpressen må velge mellom to onder:

Det ene blir å fortsette å satse mest på papir, hvor mange har nullmoms. 25 prosent moms digitalt, gjør det vanskeligere å ta seg betalt her. Og det kan føre til at man ikke gjør det.

Det andre og enda mer idiotiske valget blir å ødelegge produktet.

Skal vi følge kulturministerens logikk, vil TU.no får nullmoms dersom de fyller nettet med en hel masse generelle nyheter fra NTB. Nyheter som leserne får alle andre steder og som bare utvanner en solid merkevare.

INNOVASJON ER DET i hvert fall ikke.

Etter mange års kamp for nullmoms, bør ikke regjeringen snuble på målstreken.

Et godt råd til kulturminister Thorhild Widvey og finansminister Siv Jensen må være å lytte til de klare tilbakemeldingene hun nå får fra bransjen.

Og så lytte til fjellvettregel nummer 8: Det er ingen skam å snu.

 

 

  • For ordens skyld: Medier24 er medlem i Fagpressen, medlems- og interesseorganisasjonen for norske fagpresse- og nisjemedier.
Til toppen