HELGE ØGRIM beskyldes for plagiat i en kommentar av Kjetil Rolness. Innfelt: Faksimiler fra Dagbladet og The Atlantic. (Øgrim-foto: Birgit Dannenberg)

Kjetil Rolness anklager Journalisten-redaktør Øgrim for simpelt plagiat fra The Atlantic

- Helge Øgrim vet hva han snakker om, når han skriver om plagiat.

Plagiatskandalen rundt Dagens Næringsliv har «rystet» mediebransjen og norsk offentlighet de siste dagene.

Flere har spådd nye avsløringer, og onsdag morgen våknet vi til en ny anklage om plagiat:

Det er samfunnsdebattant og musiker Kjetil Rolness som anklager Journalisten-redaktør Helge Øgrim for simpelt plagiat fra The Atlantic.

I en kommentar på Rolness’ egen nettside, går han kraftig gjennom en sjakk-artikkel Øgrim skrev for Dagbladet i 2002.

- Redaktøren for journalistens eget fagblad vet hva han snakker om, når han skriver om plagiat, skriver Rolness.

Ifølge Rolness er artikkelen en tilnærmet ren avskrift og oversettelse av Atlantics artikkel om «sjakkgeniet Bobby Fischer».

Og Rolness går hardt ut mot Øgrim, med blant annet følgende fraser:

Skal vi ha en ordentlig utlufting om plagiatproblemet i norsk journalistikk etter DN-skandalen, blir vi nødt til å snakke om enda en pinlig sak. Nok en gang med en hyggelig, dannet og betrodd pressemann i hovedrollen. Atpåtil mannen som har vært blant de strengeste og mest prinsipielle røstene i debatten etter Butenschøn-affæren.

(...)

I versjonen som nå ligger på Dagbladet.no er The Atlantic Monthly (som magasinet den gang het) oppgitt som kilde helt til slutt i en søt parantes som de færreste ser. Det var ikke tilfelle da artikkelen først ble publisert. Og uansett – uten noen kildehenvisning i brødteksten, framstår Dagbladet-artikkelen å være en usedvanlig velinformert og velopplagt stykke arbeid av journalist Øgrim, når den i stedet er en hastig blanding oversettelse, referat og avskrift, inkludert flere klossete anglisismer (f.eks. ”lese hverandres hoder”).

Kjetil Rolness går også grundig til verks, og sammenligner en rekke avsnitt i de to sakene med hverandre.

Som dette avsnittet fra Øgrim:

Fishers historie bringer tankene til John Forbes Nash jr., den geniale matematikeren som er portrettert i filmen «Et vakkert sinn». Begge var best i sitt fag. Begge var de arrogante, opprørske, eksentriske og dårlig likt blant kolleger. Nash forlot USA for å leve i eksil. Fischer gjorde det samme. Mens schizofrenien raste, fryktet Nash at jøder og kommunister var etter ham. De samme vrangforestillingene har plaget sjakkspiller Fischer i tiår.

Og dette i originalen:

In many ways Fischer’s story resembles that of the mentally unstable Nobel Prize winner John Forbes Nash Jr., the mathematician who inspired the book and Oscar-winning movie A Beautiful Mind, but without the happy ending. Both Fischer and Nash were the best at their chosen professions. Both were widely considered to be geniuses. Both were also supremely arrogant, rebellious, eccentric, and—although respected—not necessarily well liked by colleagues. Fischer left the United States to live in exile. So did Nash. Even eerier, while in the grip of schizophrenia Nash was an anti-Semite and was convinced that Communists (the men at MIT wearing red ties) were observing him.

Journalisten-redaktør Helge Øgrim har forøvrig besvart kritikken på egen Facebook-side, med følgende kommentar:

Kjetil Rolness har avslørt at en artikkel jeg skrev om Bobby Fisher i Dagbladet.no var løftet fra Atlantic Monthly. Den var riktignok kreditert, nederst og lite iøynefallende (noe Rolness mener skjedde i ettertid, jeg er usikker).

Dette er ikke noe dårlig eksempel på arbeidsmetoder som er ganske utbredt i journalistikken. DBs lesere hadde fortjente å bli informert om hovedkilden tidlig i lesningen, selv om min interesse for sjakkhistorie gjorde stoffet ekstra spennende for meg.

Det kommer nok mer, både om meg og andre  

Saken er også behørig debattert og kommentert både på Rolness' Facebook-profil og tilsvarende hos Øgrim selv.

Til toppen