SELFIEVEGGEN er klar for Klassekampens opplagsfest og kjendisfest for den utvidede venstresida torsdag. Fra venstre: Markedssjef og påtroppende adm. direktør Christian Samuelsen, ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen - og avtroppende daglig leder Marga van der Wal. (Foto: Gard L. Michalsen)

Klassekampen fortsetter til himmels. Øker med 12,5 prosent og suser forbi Dagsavisen

- Vi satser på papiravisa og bruker alle pengene på god journalistikk, sier Bjørgulv Braanen. Det solgte 2395 flere aviser i 2015 enn året før.

Dermed er Klassekampens opplag nå på hele 21.648 solgte aviser.

Og det er ikke så rent lite imponerende, tatt i betraktning at det i 2010 var på 14.390, og 8.759 i 2005.

Med denne økningen, passerer venstresidas stadig bredere dagsavis nok en milepæl: Ettersom Dagsavisen taper, hopper Klassekampen nå forbi med et stort jafs - og nærmer seg også Vårt Land. 

  • NB! Medier24 skrev tidligere tirsdag at Klassekampen passerte Vårt Land også. Det stemmer ikke, og skyldes at Mediebedriftenes Landsforening sendte ut feil tall. 

Historisk er det ikke helt ubetydelig: Aps gamle avis Arbeiderbladet hadde på det meste over 80.000 i opplag, og solgte så sent som 1990 over 50.000 aviser. Senest i 2005 var Dagsavisen fire ganger større enn Klassekampen.

Og nå er altså den gamle kommunistblekka størst.

- Ja, vi hadde fryktet det, sier Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen.

Fryktet?

- Da er vi snart den største pressestøttemottakeren. Det er den som alltid får den største skylda i debatten om pressestøtte, fortsetter han.

Klassekampen opplag 1980-2014:

  • 1980: 7 219
  • 1985: 7 780
  • 1990: 8 206
  • 1995: 9 103
  • 2000: 6 557
  • 2005: 8 759
  • 2010: 14 390
  • 2011: 15 390
  • 2012: 16 353
  • 2013: 17 648
  • 2014: 19.253
  • 2015: 21.648

Legger kjærlighet og ansatte i produktet

I 2015 økte Klassekampen pressestøtta med drøyt 4 millioner kroner til 37 millioner kroner. Opplagsutviklingen tatt i betrakting, vil trolig Vårt Land og Dagsavisen miste noe av sin støtte - og sistnevnte vil bli passert av Klassekampen. Som fort kan få en håndfull millioner til på konto neste år.

De pengene går til ett enkelt formål:

- Vi satser på papiravisa. I motsetning til de fleste andre, legger vi ressursene i den. Det merker leserne, sier Braanen.

Og fortsetter, som en snart enslig svale i mediebransjen:

- Det skjer jo en ganske dramatisk kvalitetsforringelse i papirmarkedet. Leserne merker at vi legger kjærlighet og ansatte i det.

Breier seg stadig mer ut

Da vi besøkte Klassekampen i fjor, snakket Braanen om at avisa hadde «breiet seg ut» for å nå nye lesergrupper.

Kultur, musikkbilag, litteratur, og så videre. De siste 10-15 årene har KK også gått fra å være en indre kraft, til å bli en venstresidas dagsavis - som også leses av høyresida.

Denne utbreiinga har fortsatt i 2015 også:

- Egen feature-redaksjon er vel det største vi satset på i fjor. Med dokument på lørdag, ny feature-seksjon og nye sider fredag, sier Braanen.

- Og så lanserte vi nye sider om økonomi og arbeidsliv. Det er blitt godt mottatt, sier han.

Klassekampen åpner døra for stadig flere lesere til sitt innhold.
Klassekampen åpner døra for stadig flere lesere til sitt innhold. Bilde:

Delte ut aviser hos NHO

Med ny seksjon for økonomi og arbeidsliv var det viktig å vise seg fram. Da rykket markedsavdelingen ut til NHOs årskonferanse med stand, papiraviser og goodie-bags.

- Man skulle tro at aviser som Finansavisen og Dagens Næringsliv også var der. Men det var bare oss der med stand, sier Christian Samuelsen.

Han er markedssjef i avisa, og påtroppende administrerende direktør når Marga van der Wal snart blir pensjonist.

I alle disse årene, fra et opplag på under 7000 i 1998, har van der Wal vært daglig leder i Klassekampen AS. Foruten godt redaksjonelt innhold, har nøkkelen til suksess vært å følge opp abonnentene.

- Vi har en stor abonnementsavdeling. Vi driver både oppsøkende salg og kundeservice. Det er jo abonnentene våre vi lager avis for, og de må vi ta vare på, sier van der Wal.

Ned til hver minste abonnent. Særlig når distribusjonen endrer seg.

- Jeg har fulgt én abonnent i Leikanger nå, skyter Braanen inn.

- Han får ikke lenger morgenlevering, fordi BT la ned ruta. Så vi prøver å koble oss på Sogn Avis, sier Braanen.

Avisa tar vare på abonnentene - og vil gi dem mer:

- Vi har jobbet mye med å få lørdagsabonnentene til å teste ut hele uka. Det kan nok tilskrives mye av veksten i fjor, sier Samuelsen.

Klassekampen vokser også stadig på tradisjonelle vervekampanjer, gi bort et prøveabonnement til en venn - og «prøv 3 uker gratis».

Tar ordentlig betalt for eAvis

Og i motsetning til resten av mediebransjen, er det som nevnt papiret som står i fokus.

Klassekampen har et tradisjonelt eAvis-produkt, som i fjor vokste fra 200 til rundt 600 kunder.

Men det digitale skal ikke prises ned på noen som helst måte; et eAvis-abonnement koster det samme som papiravisa.

Og et papirabonnement gir ikke automatisk tilgang til eAvisen. Skal du ha begge deler må du betale en 1000-lapp ekstra, totalt 4900 kroner i året.

- Det er jo ikke gratis å lage digital avis. Alle lesere betaler for summen av det vi gjør, sier daglig leder Marga van der Wal.

Markedssjefen og redaktøren nikker.

- Men nå forsvinner jo momsen. Blir eAvisa 25 prosent billigere, da?

- Nei, vi tar nok samme pris. Du kan si at vi har spandert momsen for de digitale leserne tidligere. Nå tar vi hele inntektene, sier van der Wal.

Nettavis med 30 dager forsinkelse

Hva da med nettavisen på Klassekampen.no? Den lever som før, med en håndfull saker publisert daglig.

- Det har vi vel gjort siden 1998. Det er for å være litt til stede, kunne ha en posisjon på nett og sosiale medier, sier Bjørgulv Braanen.

De sakene er gratis. Men alle sakene fins faktisk digitalt: I det nye «KK-biblioteket» ligger faktisk alt redaksjonelt innhold tilgjengelig som digitalt innhold.

Med én liten hake; det har 30 dager forsinkelse på seg. Du får altså ikke tilgang til innholdet på nett før det er gammelt (!).

- Dette er et tilbud til våre abonnenter for å få tilgang til alt vårt innhold.

- Men hvorfor får ikke abonnentene digital tilgang til det som nyheter?

- Neeei, vi har nå ikke gjort det slik. Ikke publiserer vi døgnkontinuerlig, og vi har heller ikke trafikk eller interesse for et slikt nettsted. Det er abonnementet på avisa som ligger til grunn for alt vi gjør, sier Braanen.

Men, legger han til: Biblioteket representerer også en nødutgang dersom andre aviser kutter frekvens, distribusjonen ryker og seksdagersavisa på papir får problemer.

- Du kan si det er en fallback-plan. Det er vår rescue, dersom det skjer noe med papiravisa. Da kan vi lage et digitalt produkt av det, sier Braanen.

Ser ut av hovedstaden

Hva er så planene for 2016 - for redaksjonelle satsinger og videre vekst?

- Nei, nå skal vi bare ligge stille og hvile på laurbærene!, slår redaktør Braanen fast.

Muntert, så litt alvorlig: Klassekampen jobber med flere prosjekter. Om å gjøre noe med de første sidene av avisa, kommentarjournalistikken.

Samtidig ser man på nyhetssjangeren, og vil gi journalistene litt mer «ansvar» for å fortelle historien selv. Litt mer som internasjonal journalistikk, litt mindre «talking heads».

- Klassekampen skal altså bli litt mer Jon Hustad?

- Nja, kanskje ikke så politisert. Men litt mer anglosaksisk, at journalistene tar litt mer eierskap til saken. I stedet for å bare intervjue noen og sitere dem, som er lett, skal man sette seg inn i saken selv. Det er litt mer arbeidskrevende, men gir bedre journalistikk, sier Braanen.

Avisa skal med andre ord ikke bli så mye tykkere, men kanskje enda bedre.

En annen diskusjon i 2016 handler om å dekke hele landet bedre. Et Trondheims-kontor er allerede oppe og gå. Kan det bli flere slike satelitter? Gjør Klassekampen det motsatte av VG?

- Vi vil ha litt mer spredning av abonnentene, litt flere på Vestlandet og i Nord-Norge. Så får vi se om det bli stringere eller lokalkontor, spaltister eller stemmer. Men det er viktig å bli en enda mer riksdekkende avis, sier Braanen.

Til toppen