KLASSEKAMPEN: Ansvarlig redaktør Bjørgulv Braanen, sammen med markedssjef Christian Samuelsen og fung. opplagssjef Tove Berg Andersen i anledning opplagstallene for 2014 tidligere i år. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Klassekampen jubler for nok et rekordår: Har tredoblet opplaget på 15 år!

Nærmer seg 20.000 i opplag. Oppskriften? - Vi bruker alle ressurser på innholdet, og på ett produkt, sier redaktør Bjørgulv Braanen.

Når opplagstallene presenteres tirsdag formiddag, er det trolig med Klassekampen som en av opplagsvinnerne - nok en gang.

Og i et år der nesten hele bransjen hadde store økonomiske utfordringer, sørget Klassekampen for å levere tidenes vekst i opplaget:

Det økte i 2014 tmed 1605 aviser, til 19.253. En økning på hele ni prosent. Se historisk opplagstabell nederst i saken!

- Gratulerer! Hvordan har dere fått til dette, da?

- Vel, vi har vel ikke noen sånn egentlig forklaring, sier redaktør Bjørgulv Braanen.

- Men, vi satser jo redaksjonelt. På nye stillinger, nye flater og nytt innhold. Alt vi tjener på opplagsveksten, pøser vi inn i produktet. Jeg tror det gjenspeiler seg på avisa. Og så bruker vi alle ressursene på ett produkt. I tillegg er vi ganske tunge på markedsføring og salgskampanjer, sier Braanen videre.

Klassekampen

  • Klassekampen er en norsk riksdekkende dagsavis som kommer ut seks dager i uka. Avisa ble grunnlagt i 1969, og definerer seg som «venstresidas dagsavis».
  • Formålsparagrafen slår fortsatt fast at avisa har et «revolusjonært sosialistisk grunnsyn».
  • Avisa gis ut av Klassekampen AS, og største eier er fortsatt partiet Rødt. Andre eiere er Klassekampens Venner, Fagforbundet, Oktober forlag, Pax forlag og fagforbundet Industri Energi. I tillegg en rekke småaksjonærer.

Venners venner og lesere

Braanen begynte i avisa som redaksjonssjef i 2000, og ble ansvarlig redaktør to år senere.

For 15 år siden var opplaget på 6.557. I 2006 rundet det 10.000. Og nå nærmer det seg altså 20.000.

Men dette er ikke et enmannsprosjekt, understrekes det. En hel redaksjon og administrasjon står bak. Ja, nær sagt alle leserne står bak veksten: En Klassekampen-leser er nemlig ikke bare en leser. For eksempel er vervekampanjer fortsatt noe av de viktigste kampanjene.

- Vi lønner våre lesere som «gir bort» tre ukers gratis avis, med vervepremier. Gir du et prøveabonnement på tre uker gratis til fire venner, får du for eksempel hjemmestrikkede votter, sier markedssjef Christian Samuelsen.

- Som leserne våre har produsert for oss, skyter fungerende opplagssjef Tove Berg Andersen inn.

Avisen har sågar en egen venneforening, Klassekampens Venner, som både bidrar til opplaget og inntekter til avisa. Blant annet gjennom julemesse, salg av kunst og annen dugnad.

- På noen kampanjer er opp mot 30 prosent med videre på et eller annet abonnement, sier Andersen.

Tidene går, Klassekampen består

Men tilbake til innholdet og det redaksjonelle produktet. Til syvende og sist er det jo det som sikrer veksten.

Kanskje særlig i en tid der andre aviser må kutte, tror redaktøren.

- Jeg tror at - i en tid der folk føler at andre svekker sine produkter, ser de at vi holder stand, og det betyr kanskje litt, sier redaktør Bjørgulv Braanen.

I det store bildet peker han på to trekk som gjør at avisa over tid har økt opplaget:

Den ene som nevnt, å bruke alle pengene på produktet. Og det vil si alle: Avisa har økt omsetningen kraftig de seneste åra, og passerte i 2013 den magiske grensa på 100 millioner kroner. Men resultatet vaker stort sett rundt 0 eller litt i minus.

- Er det en strategi å gå i minus?

- Vel, jeg liker ikke for stor overskudd!, svarer Braanen muntert.

- Nei, vi bør ikke gå i minus. Men noen av de årene som ser røde ut, er planlagte underskudd med kapitaltilførsel. Økonomien er stabil, men hviler selvsagt tungt på pressestøtten - og vi er vare for endringer, sier Braanen. Pressestøtten utgjorde i fjor 32,9 millioner kroner av inntektene.

Litt mindre mørkerødt

Og den andre hovedforklaringen, ifølge Braanen:

Avisa som en gang i tida var en snever kommunistblekke, henvender seg nå vel så mye til SV og Ap. Med egenannonser hvor Høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anbefaler avisa.

- Ja, vi har politisk breddet oss ut. Vi henvender oss til flere politiske miljøer. Klassekampen er åpenbart en venstresideavis, men har et mye bredere nedslagsfelt, sier Braanen.

- Og så har vi utvidet stofftilfanget og journalistikken til nye områder: Bokmagasin, musikkmagasin og flere redaksjonelle områder, fortsetter han.

Men om man bredder seg ut, så er retningen likevel klar.

- Vi har en «jævla tydelig strategi». Alle vet hva vi skal gjøre. Og når vi da får til en positiv opplagsutvikling, får du mer penger å rutte med, hvert eneste år, sier Braanen.

Større enn Dagsavisen?

Er det noe tak for opplaget? Tja, sier redaktør, markedssjef og opplagssjef. De skal fortsette å «bygge stein på stein».

Men et artig poeng verdt å nevne, er som følger:

I 2000 var Klassekampens opplag på litt over 6000. Samme år hadde Dagsavisen et opplag på 38.239. I 2013 var sistnevnte på 23.065. Dersom utviklingen fortsetter, vil Klassekampen om et år være større enn Dagsavisen.

- Er det et mål for dere?

- Vel, vi tenker ikke sånt. Det er klart, det er morsomt å klatre oppover, og vi mener det fortsatt er mulig å øke i dette markedet.

- Men samtidig ønsker vi de andre avisene alt vel. Som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen - de er utrolig viktige for bredden i mediemangfoldet. Og: Jeg tror det er viktig for pressestøtten for alle at disse avisene gjør det godt og har et godt rykte, sier Braanen.

Fortsatt forsiktig på nett

Klassekampen varsler ingen store endringer framover. Avisa har nylig rekruttert flere nye journalister, og bygger videre på det redaksjonelle produktet. Og fortsatt en satsing på papiravisa som et betalt produkt:

- Vi er fullstendig avhengig av betalende abonnenter. Det er vår strategi. Vi ser ikke for oss at en gratismodell på nett vil være noe styrke eller bidrag for vår økonomi. Vi er en avis som «underperformer» i annonsemarkedet, og vi vil måtte jakte klikk på en helt annen måte enn i dag hvis det skulle bli penger av det, sier Bjørgulv Braanen.

Klassekampen har imidlertid en eAvis, som også kan leses i en app. Et par hundre abonnenter leser avisa nå digitalt.

Men der andre mediehus lager «totalabonnement», og priser det digitale produktet lavere enn papir, vil ikke Klassekampen være med på det. Rene digitale abonnenter betaler akkurat det samme, og papirabonnenter som vil ha tilleggsabonnement, må også betale litt i tillegg.

- Nå får leserne betale for det de vil ha, vi vil ikke presse noen til å få det ene eller det andre.

- Men det er billigere å distribuere avisa elektronisk enn å trykke og sende den i posten?

- Ja, det kan du si. Men; vi har de samme oppstartskostnadene og den samme redaksjonen som skal lage disse produktene. Vi må fortsatt finansiere alt dette, og jeg synes ikke vi skal «devaluere» produktet ved å ta mindre betalt for eAvisa, sier Braanen.

Den åpne nettavisa vil fortsette omtrent som i dag, men: Senere i år kommer et tilleggsprodukt, KK pluss, som gir tilgang til et stort arkiv digitalt. Men det vil selvsagt også koste penger; 30 kroner ekstra i måneden.

- Ja, det er visst vi som er de store kremmerne i bransjen!, humrer Braanen.

Angriper flokkmentaliteten

Men hva med denne bransjen, da? Hvilke tips vil Braanen gi til andre aviser, ledere og eiere i disse tider?

- Jeg vil si: En hver avis må velge sin egen selvstendige strategi. Det er alt for mye piss som folk får med seg fordi de reiser til Huffington Post og så får du store, blå øyne, og tenker at slik må vi også gjøre det.

- Men Huffington Post har 35 millioner lesere. Da kan du finansiere god journalistikk med inntekter fra en åpen nettside. Det er ikke så mange i Norge som har det slik, mener Braanen.

- Norske redaktører og ledere må selv utforske sin egen strategi. Faren nå er at mediekonsernene ender opp med å tvinge avisene inn i felles strategier. Hva gjør det med en medieleder, når du bare får beskjed om å gjøre som alle andre?, spør han.

- Dere omsetter for 100 millioner kroner nå, og gjør det godt. Tror du noen kommer til å få lyst til å kjøpe Klassekampen?

- Nei, det tror jeg ikke. Dessuten kan man ikke ta utbytte fra avisa, når vi får pressestøtte. Vi har i dag gode og sterke eiere som vi er fornøyd med, konstaterer redaktøren.

 Klassekampen opplag 1980-2014:

  • 1980: 7 219
  • 1981: 7 633
  • 1982: 7 685
  • 1983: 7 920
  • 1984: 8 008
  • 1985: 7 780
  • 1986: 8 020
  • 1987: 8 110
  • 1988: 8 185
  • 1989: 8 449
  • 1990: 8 206
  • 1991: 9 232
  • 1992: 10 042
  • 1993: 9 692
  • 1994: 9 822
  • 1995: 9 103
  • 1996: 7 796
  • 1997: 8 087
  • 1998: 6 506
  • 1999: 6 477
  • 2000: 6 557
  • 2001: 6 648
  • 2002: 6 929
  • 2003: 7 178
  • 2004: 7 512
  • 2005: 8 759
  • 2006: 10 109
  • 2007: 11 386
  • 2008: 12 109
  • 2009: 13 265
  • 2010: 14 390
  • 2011: 15 390
  • 2012: 16 353
  • 2013: 17 648
  • 2014: 19.253
Til toppen