BTs gjesteredaktørprosjekt. Først ut var Datarock-musiker (og mye annet) Fredrik Saroea.

Mann (38) fra Askøy ble valgt som gjesteredaktør for mann (38) fra Askøy

- Den neste blir ikke en mann, sier BT-sjef Gard Steiro.

Tidligere i vinter lanserte Bergens Tidende sitt «gjesteredaktør»-prosjekt, og den første gjesten ut for noen uker siden ble Datarock-artist Fredrik Saroea.

Han er en ivrig bergensentusiast i både næringsliv, kulturliv og uteliv.

Men, som Medier24 senere fikk tips om, og som såvidt står nevnt i BTs egen omtale: Saroea er like gammel og har vokst opp noen steinkast fra den «faste» sjefredaktøren i avisa, Gard Steiro. Slik kan vi lese det i  BTs egen omtale på gjesteredaktør-sidene:

Fredrik Saroea og jeg bodde i en periode samme bygd på Askøy. En gang midt på 80-tallet gikk vi på samme barneskole. Også den gang var han en kreativ kraft, til manges elevers glede og enkelte læreres fortvilelse. Da jeg flyttet fra Askøy og Bergen, ble Fredrik værende. Selv da han steg opp på artisthimmelen, og reiste verden rundt i rød joggedress, vendte han alltid tilbake hjem. Han synes Bergen er verdens kuleste by.

De to bergenserne bodde i fire år på 80-tallet ikke så langt unna hverandre på Askøy. Den nye stemmen ble med andre ord også en mann (38) fra Askøy.

Sjefredaktør Steiro bekrefter sammenhengen, men slår samtidig fast muntert:

- Jeg er smigret. Det er en kompliment at noen mener Saroea og jeg er like. Likheten begrenser seg nok – dessverre - til alder og at vi begge bodde noen år på Askøy. Han er popstjerne og sentrumsboer, eier en gourmetrestaurant, driver et plateselskap og reiser verden rundt med de kule kisene i musikkbransjen.

- Mitt liv er ganske fjernt fra det; jeg er spiser taco og ser Skavlan, bor i rekkehus i suburbia, og hører fortsatt på Stones. Saroea er en good-looking-guy med et image å ta vare på, jeg er en ganske ordinær fyr med høyt hårfeste og interessant jobb, svarer Steiro.

- Ja, det blir nesten en fornærmelse mot Saroea å sette likhetstegn mellom oss, sier sjefredaktøren muntert og foreslår at Saroea «nok er likere kulturredaktør Hilde Sandvik».

- Ikke nære venner, liten kontakt

I en saklig tone bekrefter Steiro at de var klassekamerater et par år. Han understreker imidlertid at de ikke er nære venner og «knapt har hatt kontakt siden 1990».

- Men vi diskuterte problemstillingen da Saoreas navn kom opp. Spørsmålet var om tiden på Florvåg barneskole skulle diskvalifisere ham som gjesteredaktør når han både var nominert og vi i BT mente han var den beste kandidaten. Vi så at noen kanskje ville konspirere rundt dette. Derfor nevnte jeg det bevisst i teksten Her er ingenting å skjule, sier Stero.

Sjefredaktøren spør seg om det er relevant å diskutere utvalget av gjesteredaktører etter bare ett tilfelle.

- Vi har valgt neste redaktør nå. Navnet blir offentliggjort ganske snart. Og det blir definitivt ikke en mann på 38 år, sier Steiro.

- ...men i lys at at han er og blir en mann (38), hadde det vært lurt å velge en annen første gang?

- Vi kunne selvfølgelig valgt ham i neste runde, men ville det gjort noen forskjell? Det viktigste var at vi visste at Saroea var en iderik mann som med et stort og interessant kontaktnett. Og - som ga oss saker og perspektiver vi ellers ikke ville fått i avisa, mener Steiro.

  •  HVILKE SAKER stod gjesteredaktøren bak? De kan du lese på BT.no.

SUKSESSHISTORIER fra Bergen - var det Fredrik Saroea brakte fram i vinter.
SUKSESSHISTORIER fra Bergen - var det Fredrik Saroea brakte fram i vinter.

- Ulike stemmer

Hva sier leserne og medieviterne om gjesteredaktøren?

Stipendiat Magnus Hoem Iversen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, deler langt på vei Steiros vurdering. Han syntes Fredrik Saroea ble en annen stemme.

- Fredrik Saorea har skaffet seg et navn og et nedslagsfelt som er større enn det alder og oppvekst måtte fortelle. Gjennom Datarock, Grand-Prix-deltakelse, ivrig kultur- og restaurantgründerarbeid har Saorea nærmest blitt en slags ambassadør for Bergen. Slik jeg opplever det er det derfor han er valgt. Det leder meg til å tro at han ville blitt valgt selv om han var 42 år, og kom fra Sotra. Stemmen til Gard Steiro og Fredrik Saorea opplever jeg ellers som ganske ulik, til tross for lik alder og oppvekst – derfor synes jeg det fungerer greit, sier Hoem Iversen.

Han understreker imidlertid samtidig at pressen nok kan bli flinkere til å få variasjon i kildebruken. Og da er han mer skeptisk til hvordan riksmedia profilerer, enn hvor mange fra Askøy som slipper til i BT.

- For eksempel tenker jeg ofte at flinke folk utenfra Oslo blir brukt for lite i riksmediene og NRK. Se på Dagsnytt 18 for eksempel! Her er det mye Oslo-gryte, mener medieviteren.

BT og gjesteredaktørprosjektet har han fulgt, og har sansen for det:

- Det virker som et smart tiltak. Dagens aviser må tilby leserne sine noe mer enn nyheter – og stadig flere snakker om viktigheten av avishusenes samfunnsbyggende og identitetsskapende funksjon. Én måte å få nærere kontakt med lokalsamfunnet rundt seg på er å skape arrangementer og debatter, en annen er å invitere samfunnet inn i selve avisredaksjonen, slik BT har gjort her.   

- Hvilke tips vil du gi til avisa framover i jakten på flere gjesteredaktører?

- Velg noen fra en sektor dere selv ønsker dere var bedre på. Det kan fort bli lærerikt for alle parter, sier Magnus Hoem Iversen.

HVEM BLIR den neste gjesteredaktøren? Kanskje står navnet på denne lista på avstemningen.
HVEM BLIR den neste gjesteredaktøren? Kanskje står navnet på denne lista på avstemningen.

Ikke ren avstemning

Disse vurderingene sitter forøvrig Bergens Tidende med i disse dager. Sjefredaktør Steiro forteller gjerne om prosjektet, hvorfor det kom i stand - og hvilke planer de har framover:

- Jeg mener at regionale og lokale mediehus spiller en helt sentral rolle i samfunnet. De er så mye mer enn informasjonskanaler. Om avisene skal ha samme funksjon i fremtiden, må vi være åpnere enn før. Vi må overbevise leserne om at vi virkelig tar dem på alvor. Mediehusene kan ikke bare sende ut informasjon, vi må invitere leserne inn og la dem ta et eierskap til avisen sin. Forsøket med gjesteredaktører viser at BT ønsker å være en avis for flere stemmer i regionen vår, sier Steiro.

- Disse utgavene skal bli aviser som er litt annerledes. De vil forhåpentligvis gi andre perspektiver på samfunnet. De skal ta opp tema som ikke blir prioritert i hverdagsavisene. BT blir for eksempel kritisert for at vi ikke ser alle suksesshistoriene i regionen vår. Og sånn er jo nyhetsjournalistikken - vi leter etter avvikene og problemene. Men den første gjesteredaktørene vår løftet fram en del av disse gode trendene som skjer i byen, mener han.

Steiro lanserte forøvrig prosjektet på nyåret med denne kommentaren.

- Men kommer vi til å få se folk som ikke er fra «eliten» bak redaktørspakene framover?

- Det spørs hvordan du definerer elite, men vi skal ha gjesteredaktører med ulik bakgrunn, alder og gjerne ulik motivasjon for å ta oppdraget. Samtidig må vi ha folk som forstår journalistikk og avisens rolle. De må kunne jobbe i samråd med oss og følge våre etiske standarder. Det er ingen enkel jobb. Men jeg håper at vi skal klare å få både bredde og overraskelser inn i redaktørstolen, tenker Steiro.

BTs nettsider for prosjektet kan man nominere navn og stemme fram de man ønsker.

Sjefredaktøren understreker at ikke nødvendigvis den som får flest stemmer blir redaktør; her er det grundige vurderinger som ligger bak. De som får flest stemmer representerer gjerne foreningen eller interessegrupper som «får mange stemmer».

Og BT skal ikke gjøre dette for ofte. Kvaliteten på prosjektene er viktig.

- Vi har sagt at vi skal gjøre dette med jevne mellomrom. Nå skal vi ha en i april/mai, og så får vi se om det blir fire eller seks i år, sier Steiro.

Hvem gjesteredaktøren til våren blir, får vi dermed vite snart!

Til toppen