KAKEFEST: Dagblad-redaktør John Arne Markussen og direktør Tore Stangebye delte gode ord, kake og pølser med de ansatte fredag formiddag. (Bilde: )

Markussen: - At det går dårlig med Dagbladet? Nei, det er jo bare tøv.

20 ÅR PÅ NETT: Fredag ble jubileet feiret med pølser og kake. Og nå er to av tre annonsekroner i Dagbladet digitale.

- Vi må vel leve med at folk tror det. Men at det går dårlig med Dagbladet, nei det er jo bare tøv. Naturligvis er det utfordrende for oss som for alle andre i bransjen. Men Dagbladet er ved mye bedre helse enn de fleste ser ut til å tro, sier ansvarlig redaktør John Arne Markussen i Dagbladet til Medier24.

Mer om det senere.

Først om pølser, kaker og det store Internett.

Det skjer i en fullstappet foajé i 8. etasje på Havnelageret i Bjørvika. Her holder Dagbla’ fortsatt til. Og for den som lurer, er de fortsatt så mange at en journalist må brøyte seg vei gjennom folkemengdene for å komme fram.

BILDESERIE: Trykk på bildene for se større bilder!

[wzslider autoplay="true" interval="4000" lightbox="true" exclude="4185,4194"]

8. MARS 1995 kom Dagbladet på nett. De var to dager etter Brønnøysunds Avis. Den gang jobbet nåværende administrerende direktør Tore Stangebye ved trykkeriet på Lørenskog, og Dagbladet trykket over 200.000 eksemplarer hver dag.

Fredag fortalte han staben historien om hvordan det paradoksalt nok var det et trykkeriprosjekt som lå bak det som førte til nettavisa: Selskapet NorgesTrykk AS ble etablert for å kjøpe og eie trykkerier landet rundt. Med raske ISDN-linjer kunne nemlig papiravisfilene sendes over telenettet og trykkes flere steder, i stedet for bare ett sted.

Men oppkjøp ble det ikke noe av. Trykkeriplanene ble ikke mer enn samarbeid, og selskapet endret senere navn til DB Medialab AS.

- Så etablerte vi et testprosjekt, i samarbeid med Telepost og SOL.no, som vi i dag eier 100 prosent. Resten er historie!, sa Tore Stangebye.

Bilde:

SLIK BLE DAGBLADET på nett født, og man kunne skryte på forsiden av at avisa nå fantes på Internett. Adressen var telepost.no/dagbladet. Alle kunne lese nyheter gratis.

- Det vil si, mot kostnaden av tellerskritt, mimret dagens sjefredaktør John Arne Markussen.

Han minnet om at det ikke bare har vært stående applaus gjennom 20 år. Tvert i mot har årene bydd på både bommerter og interne konflikter om nettsatsingen.

- Jeg ser jo i mine egne notater at kritikerne fantes helt inn til styrerommet. De mente det var meningsløst å bruke penger på internett framfor å satse på papiravisa, sa Markussen til de ansatte.

Men det gikk bra med den der nettavisa. Markussen trakk fram to avgjørende forutsetninger for dét:

- Det ene er at vi var tidlig ute. Sammen med aviser som VG og Aftonbladet klarte man tidlig å erobre digitale posisjoner. Den andre forutsetningen var at - vel, i dette huset liker vi vel ikke å bli eid av noen - men vi hadde eiere som var framsynt og ville satse, sa sjefredaktøren.

KAKE: Redaktør John Arne Markussen slår hull på kaka. Med på bildet: Redaksjonssjef Hilde Schjerve og journalist Trude Lorentzen. I mellom ser vi også nyhetsredaktør Frode Hansen.
KAKE: Redaktør John Arne Markussen slår hull på kaka. Med på bildet: Redaksjonssjef Hilde Schjerve og journalist Trude Lorentzen. I mellom ser vi også nyhetsredaktør Frode Hansen. Bilde:

DAGBLADET HAR BÅDE satset og tjent penger på nett. Ifølge Markussens lille tale til de ansatte kom gjennombruddet i september 2004:

- Dét var den første måneden vi tjente mer enn vi brukte på nett. Året endte med et resultat på åtte millioner. Neste år var det 20 millioner. Fram til i dag har DB Medialab levert et resultat på 100 millioner kroner. Og da tar jeg med de problemene og utfordringene vi hadde i fjor, sa Markussen.

Redaktøren snakket også om at det har tatt tid å få «Dagbladet» på nett.

- I dag kjenner vi igjen avisas profil på nett, at vi kjenner oss igjen på det produktet vi kjører ut. Og så er jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en sterk meningsportal.

PØLSEFEST: Dagblad-analytiker Arne Bech & kollegene markerte 20 år på nett med pølser.
PØLSEFEST: Dagblad-analytiker Arne Bech & kollegene markerte 20 år på nett med pølser. Bilde:

DET VAR GODT humør og sultne journalister, selgere og utviklere i åttende etasje av Havnelageret fredag.

Og etter et annus horribilis i mediebransjen, går det kanskje bedre enn fryktet med Dagbladet akkurat nå. I hvert fall om vi skal tro tallene som kom denne uka:

  • Papiropplaget er gått ned med «bare» nær 8000, til 73.657 aviser hver dag. Helgeavisa på lørdag har bare såvidt nedgang fra 2013 til 2014.
  • Ifølge TNS Gallups lesertallsmåling når Dagbladet 297.000 på papir, 1,240 millioner på nett og 658.000 på mobil. Totalt 1,525 millioner unike lesere - hver dag.

Det er redaktør John Arne Markussen fornøyd med, når Medier24 får en prat med sjefen etter kakefesten.

- Vi når 35 prosent av Norges befolkning hver dag. Det syns jeg er bra. Opplagsfallet vårt er mye mindre på papir enn de andre. Også DN og Aftenposten, når du ser bort fra det digitale salget. Og lørdagen synes jeg er oppsiktsvekkende, sier han. Om papiret.

Men vi skal selvsagt snakke mest om nettet.

DET STARTET MED 18-20.000 lesere, da man først begynte å måle trafikken. Det er lenge siden, men har samtidig gått fort, sier Markussen:

- Det er jo litt rart å tenke på at den digitale virksomheten vår er blitt 20 år allerede. I dag har vi 1,2 millioner lesere på nett, og over en halv million på mobil. Det har vært en fantastisk reise!

- Du har selv vært lenge i Dagbladet. Hvor var du for 20 år siden?

- Jeg kom første gang til avisa på slutten av 70-tallet, og har vært såvidt ute et par perioder. Akkurat for 20 år siden var jeg Dagbla-korrespondent i USA. Da ble jeg en «early adapter» selv, og møtte internettalderen. Først gjennom Compuserve, som var an aggregator for nyheter. Det var en svindyr løsning, men vi fikk gode varslinger, minnes Markussen.

- Hva trodde du nettet kom til å bli?

- Jeg hadde kjempetro på det. Den gang ble de ansatte invitert til å kjøpe noen aksjer og bli med på å bygge den digitale virksomheten. Da brukte jeg 12.000 kroner av sparepengene på å investere i DB Medialab. Det ble jo en grei avkastning, da de senere ble innløst.

- Men jeg trodde nok ikke da at digitale kanaler skulle nå tre-fire ganger så mange lesere som på papir, erkjenner Markussen.

Akkurat det var han nok ikke alene om. Nettavisene har også utviklet seg mye, særlig de seneste åra.

- Mange mente at nettet bare kom til å være flyktig og overfladisk. I dag ser vi tvert i mot at det er mye long read, og stadig mer ordentlig, godt innhold. Ja, det er enda litt klikkhoreri, og trafikk er en viktig valuta. Men det er klare tegn på at magasinsaker og viktig journalistikk gjør seg godt på nett, og begynner å finne sin form, sier Markussen om utviklingen.

DAGBLADET VAR FØRST, men de fikk ikke være størst så veldig lenge.

I dag når VG 800.000 flere på desktop, og er nesten dobbelt så store på mobil (*ifølge lesertall fra TNS Gallup).

- Når VG bestemmer seg og satser, så har de en kraft og imponerende evne til å gjennomføre. Vi var størst en tid, men da de virkelig viste muskler gikk de forbi. Samtidig er det er klart vi måler oss mot VG. Det er veldig inspirerende å ha en god konkurrent. Kanskje har vi også noen overraskelser framover?

- Hva er målet - tror du dere blir størst igjen en dag?

- Vel, målet er ikke nødvendigvis å bli størst... - det er i hvert fall ikke noe som kan skje på kort sikt. Men vi skal befeste og styrke posisjonen, sier Markussen.

Bilde:

BEFESTE OG STYRKE og sånt. Men hva er egentlig strategien, hvor går veien på nett?

- Det er i hvert fall noen ting du kan regne med at vi virkelig legger kraft i: Det er fortsatt vekst på mobil. Det er nett-tv. Og det er å utvikle flere digitale inntektsstrømmer og pluss-tjenester, sier Markussen.

- Uansett hvor lite eller mye papiropplaget faller: Nettet er framtida?

- Ja, det er klart. Men samtidig skal vi «forsvare posisjonen» på papir. Du tuller ikke med en omsetning på flere hundre millioner kroner, men prøver selvsagt å få mest mulig ut av den. Det er en betydelig kanal for oss, med 300.000 lesere. Dette er gjerne de mest engasjerte leserne våre.

- Når vi snakker om engasjerte lesere og viktige saker: Dere har 40 millioner i et gravefond etter salg av aksjer, men kan ikke beholde profilerte gravejournalister som Kjetil Magne Sørenes og Bjørn Kristiansen. Du skjønner at det kan virke ulogisk?

- Det er alltid leit å miste gode folk. Det er dessverre ikke alltid plass eller stillinger til alle de vi skulle ønske å beholde. Samtidig: Det snakkes ofte om alle Dagbladet mister. Men når du ser på prestasjonene våre de seneste årene, ser vi at det også kommer til nye stemmer. Vi har en unik evne til å få fram flinke folk, og har en kultur for gravejournalistikk, mener Markussen.

Bilde:

GRUNNFJELLET. DET ER det mange i avisbransjen har snakket om.

Når man grunnfjellet? Er 70-80.000 Dagbladets grunnfjell? Tror sjefredaktør Markussen på at fjellet i det hele tatt finnes?

- Vel, jeg vet ikke. Men det er i hvert fall mye som tyder på at de som leser oss på papir, trives med det.

- Men du kan ikke miste 10-15.000 i opplag i så veldig mange år?

- Nei, og det er klart at vi ser hvilken vei det går. Det vil komme endringer. Vi må hele tida ha et løpende fokus på kostnadene på papir.

- I fjor «røk» søndagsavisen. Hvor går smertegrensen for hvor lenge dere kan fortsette å komme ut seks dager i uka?

- Det er ikke aktuelt å gjøre endringer akkurat nå. Men det er klart at vi en dag må se på både frekvens og trykketid. Og på et eller annet tidspunkt vil vi nok stå igjen med en helgeavis på papir. Men hvordan veien dit blir, vet vi ikke.

- Hvor mye vil det utgjøre for dere at SAS slutter å dele ut papiravisa?

- Det vil bety noen tusen i papiropplag. Men vi samarbeider med SAS på flere områder, og den avtalen inneholder flere komponenter for oss. Og akkurat som vi digitaliserer oss, gjør SAS det.

- Ja, nå kan vi snart lese avisa digitalt på flyet. Men slik du selv kritiserte opplagstallene tirsdag: Dere vil ikke få opplag for alle som flyr med SAS, da - et eventuelt opplag vil komme fra de som leser avisa?

- Det er klart at det må være rett. Og når vi snakker om opplagstallene som kom på tirsdag: Jeg skjønner ikke alt med denne tellingen. Det ser jo ut som om norske aviser har 800.000 digitale abonnenter. Men er det egentlig slik?

UANSETT HVORDAN det er, så er nettet kommer for å bli. Allerede er det her de største pengene ligger.

- Hvor stor andel av annonseinntektene er digitale nå?

- Jeg tror det ligger på 65 prosent - og det øker hele tida. Etter min mening er det bare to aktører som virkelig har lyktes i den kommersielle digitale transformasjonen, det er Dagbladet og VG. Det er mange år siden vi begynte å tjene mer penger på reklame på nett enn papir, sier Markussen.

- Og annonsene på nett utvikler seg. Dere har såvidt prøvd annonsørinnhold og fikk til og med PFU-skryt for god merking. Ser vi mer av dette?

- Det gjør vi nok. Jeg har tro på at dette vil komme enda mer på dette feltet. Samtidig: Det er veldig mye hype om dette med nye reklametrender. Hvor stort det egentlig blir, får vi se. Det er definitivt ikke en form som passer for alle annonsører. Men det vil bli en av forhåpentligvis mange inntektsstrømmer.

INNTEKTER, JA. Markussen understreker hvor viktig det er at det til syvende og sist blir økonomi av det. Og helst ikke bare gå rundt, det bør bli overskudd av det, mener redaktøren:

- Målet vårt er å levere betydelige resultater. Det tror jeg vi skal klare framover, sier han. 

Men Dagbladet må som andre aviser, stadig kutte. I fjor ble det igjen omfattende nedbemanninger. For en måneds tid siden ble det kjent at både Dagbladet og eierkonsernet Aller ga tilbud om åpne sluttpakker til «de som var lei».

Og fjoråret ble utfordrende økonomisk, preget av både omstilling, oppkjøp og Aller-konsernet som nye eiere. Da Kampanje.com omtalte regnskapet i januar, var fasiten slik:

Papiravisa (Dagbladet AS) gikk med et lite overskudd. Mens DB Medialab AS tapte penger. Avisa organiserer fortsatt driften digitalt og papir i to separate aksjeselskaper.

- 2014 ble ikke noe veldig godt år økonomisk. Digitalt tapte vi penger for første gang på lang tid. Men det handler blant annet om en fusjonsfase mellom medialaben og Aller Internett, med store kostnader til opprydding og nye systemer. I år kommer vi til å tjene penger. Det er viktig for oss, gjentar Markussen.

Som altså avviser at det er noen umiddelbare fare for avisa.

Tvert i mot er han offensiv og optimistisk. Ikke minst foran flyttingen til «et veikryss på Hasle», til Allers nye, store bygg der. Det skal skje om en måneds tid, og gi store økonomiske besparelser.

- Det har jo vært stor strid om flyttingen. Men hva betyr dette for dere, mener du?

- Flyttingen har skapt en del motstand, men: Jeg står fast på at det kommer til å gå bra, og vil gjøre underverker for oss. Det er alltid godt å skifte litt på miljøet, få nye kolleger i bygget og nye ritualer. Det kan bli litt forfriskende og fornyende. Og jeg mener faktisk stemningen rundt dette er veldig god nå. Dessuten har vi snart klar vår location i Oslo sentrum, med bykontor og tv-studio. Det blir også bra.

FOR DEN SOM har fulgt med Dagbladet i noen år, vet man at det gjerne er hyppige redaktørskifter. Siden 90-tallet har de færreste sittet mer enn tre-fire år.

Nå har John Arne Markussen snart hatt posten i fire.

- Det er lenge til Dagbladet å være. Det går fortsatt bra?

- Ja, dette trives jeg med! Jeg synes jo det er veldig ålreit å ha denne jobben. Det er selvsagt utfordrende tider, men det er også da det er artig, sier sjefredaktør Markussen.

Som alltid på sin gamle dialekt, selv etter mange år borte fra nord.

- Det hjelper med litt finnmarksblod og din sjøsamisk bakgrunn?

- Hehe, kanskje det. Og så hjelper det nok at jeg ikke er i 20-åra, jeg har jo vært ute en vinternatt og noen stormfulle tider før. Det kan være greit nå, tror jeg, sier Markussen.

Så banker det på døra for tredje gang. Redaktøren må gå videre.

Til de 20 neste åra med D@gbladet.

Til toppen