VEKST: René Svendsen (midten) er sjefredaktør i Fredriksstad Blad - som opplever en digital vekst få andre kan vise til. Her på desken med innholdsredaktør Jon Jacobsen og frontredigerer Haukur Jansson. (Foto: Gard L. Michalsen)

Med brukerbetaling snur trenden: 22 av Amedias aviser har flere abonnenter nå enn for ett år siden

FREDRIKSTAD: Og de store mediehusene som hadde minst tro på det, lykkes best. - Vi solgte 2500 heldigitale abonnement i fjor, forteller René Svendsen.

Ille bra står det med store bokstaver utenpå avisbygget i Fredrikstad sentrum.

Og nå går det faktisk ganske med Fredriksstad Blad. Dette etter noen tunge år både for mediebransjen, norske aviser - og kanskje særlig Amedia, som kuttet mest av alle i 2014.

Om nedbemanning var stikkordet for det året, så var brukerbetaling det for konsernet i 2015.

Alle mediehusene i Amedia har innført brukerbetaling det siste året.

Få med like stor suksess som den ille bra avisa i Østfolds største by. Opplagsfallet på papir og løssalg fortsetter, men digitale abonnement sørger for vekst i antall betalende kunder:

- Vi solgte 2500 heldigitale abonnement i fjor. Det gjør at vi kan gå ut av 2015 med 1200 flere abonnenter enn vi gikk inn i året med, konstaterer ansvarlig redaktør René Svendsen når Medier24 er på besøk i slutten av forrige uke.

22 aviser med vekst

Det er Fredriksstad Blad langtfra alene om. Når Medier24 møter konserndirektør Pål Eskås og direktør forbrukermarked Haakon Johansen i Akersgata mandag, er det rett og slett imponerende materiale de kan vise til:

- Amedia har nesten like mange betalende abonnenter ved utgangen av 2015 som vi hadde ved inngangen. Der nedgangen tidligere var på flere prosent, er den nå på bare 1 prosent, forteller Eskås.

Og kanskje enda mer imponerende:

- Vi har 22 aviser som har flere betalende abonnenter nå enn for ett år siden, sier Eskås.

Han understreker at det ikke nødvendigvis betyr opplagsvekst når opplagstallet kommer om noen uker; for løssalget faller kraftig. Og de digitale abonnentene har ennå ikke fått «helårsvirkning» i opplagsregnskapet.

Men oppløftende er det såvisst, slår konserndirektøren fast.

På lista over mediehus med vekst i antall abonnenter finner vi både små aviser som Vestby Avis (10,7 prosent vekst) og Kragerø Blad Vestmar (7,3 prosent) - men ikke minst også store aviser som Nordlys (5,5 prosent), og som nevnt Fredriksstad Blad med hele 8,5 prosent. Se hele lista nederst i saken!

Det går ille bra med det digitale salget til René Svendsen & co for tida!
Det går ille bra med det digitale salget til René Svendsen & co for tida! Bilde:

Hadde ikke helt troen

Og at det skulle gå så bra, er redaktøren selvsagt fornøyd med. Kanskje ikke så rent lite overrasket også.

Han hadde nemlig ikke så stor tro på dette med plussløsninger og brukerbetaling på nett. I hvert fall ikke at det skulle gi noen vekst.

- Altså: Jeg hadde troa på bevaringsprosjektet, at vi skulle klare å overbevise en del av dem som vurderte å stanse avisa, om at det ikke var så lurt, sier Svendsen.

- Men jeg hadde lenge ganske liten tro på at det skulle være mulig å selge digitale abonnement. I hvert fall i den «pakken» som lå inne i prosjektet, fortsetter han.

Derfor fikk Fredriksstad Blad lage et litt annet type produkt, som ikke inkluderte eAvis, men kun tilgang til plussede saker på F-B.no. Som et alternativ i tillegg til de tradisjonelle kombinasjonsabonnementene med papiravis og full digital tilgang inkludert.

Tanken bak det rene nettabonnementet var å nå de mange tusen leserne som besøkte F-B.no daglig, men ikke hadde noe sterkt forhold til papiravisa lenger.

Hvorfor skulle de da få lyst på eAvisa, tenkte Svendsen?

Solid digital posisjon

Fredrikstad-redaktøren peker videre på at Amedia er et konsern med mange ulike aviser, med forskjellige styrker og posisjoner. Fredriksstad Blad har som de fleste andre store lokalaviser tapt stort i opplag de seneste åra; fra 25.661 i 2003 og ned mot 17.156 i 2014.

Til gjengjeld var avisa tidlig ute digitalt, og er av de lokale mediehusene med best posisjon på nett.

- Til å være lokalavis var Fredriksstad Blad uvanlig offensivt, tidlig. Allerede i 2000 hadde avisa en egen nettansvarlig. Det var det ikke så mange som hadde, den gang, mener Svendsen.

Han har selv vært innom mediehuset i to omganger, med et mellomspill i VG. I 2012 kom han hjem som nyhetsredaktør, året etter ble han vikarierende sjefredaktør og senere fast ansatt.

Og det var kanskje erfaringen som redaksjonssjef i VG Nett den gangen alle piler pekte oppover, som gjorde at René Svendsen lenge trodde mer på annonseinntekter enn brukerbetaling.

- Jeg var nok litt prega av det. Målet var å ha en så stor rekkevidde som mulig, og finansiere journalistikken digitalt med annonseinntekter. For to-tre år siden var det vanskelig å se for seg at de digitale annonseinntektene skulle bråstoppe i 2015, sier han.

Men det skjedde.

- Da innså jeg at det ikke ville være mulig å finansiere journalistikken kun med annonser. Vi ser nå en annen bærekraftig retning, der vi finansierer en sterk lokalavis primært med brukerinntekter, sier Svendsen.

Digitale inntekter finansierer journalistikk

Det er ikke mange år siden Fredriksstad Blad talte både 40 og 50 redaksjonelle årsverk. De seneste åra er det blitt færre journalister og enda færre typografer og desk. Særlig «kriseåret» 2014 gikk hardt ut over staben.

Nå ser ting mer stabilt ut. Annonseutviklingen er litt bedre enn fryktet. Og 2500 rene digitale abonnenter - det gir reelle inntekter.

- Det utgjør noen millioner kroner. Nå er det fortsatt moms på det, men vi kan si at de digitale inntektene alene begynner å finansiere et par journaliststillinger, sier René Svendsen.

Han hadde tro på et par-tre hundre digitale abonnenter. Det ble 2500. Hva skjedde? Og hvorfor ble det suksess?

- Vi har brukt mye tid på å lære oss hva det er som virker, hva trigger den lysten til å betale for et abonnement. Det er en helt annen måte å tenke på enn det vi er vant til. Det er ikke lenger «pakkeløsningen» vi selger, men mer enkeltsaker eller tema. Både sport, næringsliv og tradisjonelle nyhetssaker konverterer godt, sier han.

Og ikke bare tekst og bilder. Rettigheter til lokal fotball og ishockey er blant det unike innholdet som gir nye, digitale abonnenter. 

Konserndirektør Pål Eskås og direktør forbrukermarked, Haakon Johansen, i Amedia.
Konserndirektør Pål Eskås og direktør forbrukermarked, Haakon Johansen, i Amedia. Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Strategi og analyse bære frukter

En liten tur tilbake til Akersgata - hvor Amedias nye avdeling for forbrukermarked for tida leverer mye av nettopp dette: Analyser, innsikt og svar.

Ikke på hvorfor man tror folk kjøper avisa, men hva som faktisk utløser et konvertering av salg. Svaret? Litt forenklet sagt, men også akk så vanskelig: Godt, redaksjonelt innhold.

- Våre mediehus landet rundt har jobbet iherdig med strategier for hvilke saker som skal plusses, og det ligger mange gode prestasjoner bak disse gode tallene, sier forbrukermarkedsdirektør Haakon Johansen

Der man før solgte løssalg på forside og abonnement på telemarketing, er det i dag hver enkelt sak som blir salgsplakaten. 50 prosent av alle nye abonnenter i Amedia selges nå gjennom mediehusenes egne nettaviser, og den klare brorparten av dette er rene, digitale abonnement.

De store bildet bak suksessen en rekke mediehus nå opplever med digitale abonnenter, er den langsiktige strategien Amedia satte for noen år siden: Digitalisere kunderelasjonen, bedre innsikt og analyse - og et nytt kjøpsløp med aID og pålogging.

- Vi har lansert, videreutviklet og forenklet kjøpsløpet. Det er rett og slett mye enklere å kjøpe abonnement nå, og den helhetlige brukeropplevelsen er langt bedre enn før, sier Eskås.

Og de store tallene begynner å bli ganske store:

  • Amedia har nå 368.000 registrerte aID-brukere.
  • Ved årsskiftet hadde konsernets aviser 48.000 heldigitale kunder.

Som betaler for godt innhold, uten å utløse en krone i kostnader til trykk eller analog distribusjon.

Svendsen vil ha «mikrobetaling»

Et annet trekk med de nye, digitale abonnentene i Amedia, er at det i stor grad er folk som aldri før har abonnert på avisa.

Men det er fortsatt mange å «ta av». Kanskje særlig de unge.

Og for å nå dem, er det viktig å fortsatt videreutvikle både produkter, innhold - og betalingsmodeller.

FB-redaktør René Svendsen håper blant annet å tilby leserne en form for mikrobetaling, å kunne kjøpe enkeltartikler.

- Jeg vet ikke hvor stor interessen er, men det vet vi ikke før vi har prøvd. Og mikrobetaling er viktig av to årsaker: Den ene er at det kan være måten å få en aksept blant yngre lesere for å betale for journalistikk. Det andre er at vi kan ikke si nei takk til noen som ønsker å lese sakene våre, men ikke er interessert i et abonnement, sier Svendsen.

- Ja, når kommer dette...? Det er jo noe mange etterlyser, men ingen har klart å levere så langt.

- Vi får si det sånn: Jeg forventer at vi får det på plass snart.

Et godt 2015 - men ikke ferdig å omstille

Noe av det første René Svendsen gjorde da han ble fast ansatt som FB-redaktør, var å få beskjed om at eierkonsernet Amedia skulle kutte til sammen 500 millioner kroner. Det ble en tøff start og et hardt 2014.

Men 2015 ble som nevnt bedre - både for konsernet, og for Fredriksstad Blad. Det økonomiske resultatet for fjoråret blir godt, sier Svendsen. Og det ligger ikke an til nye, ekstraordinære kutt i 2016.

At redaksjonen teller 27 årsverk er «den nye virkeligheten». Men på dette nivået må det også være, mener han.

- I en by med 80.000 innbyggere og to nabokommuner som vi dekker, er vi på det nivået vi må ligge, mener jeg. Vi har aldri jobbet så effektivt som vi gjør nå. Frykten er at vi kommer dit at vi ikke blir i stand til å dekke lokalsamfunnet på en forventet måte, sier sjefredaktøren.

Den dekningen skjer i stadig flere kanaler. Det vil det fortsatt gjøre.

Og selv om 2015 gikk bra og digital brukerbetaling tilsynelatende er en suksess, så er verken Fredriksstad Blad eller mediebransjen ferdig med omstilling, understreker Svendsen.

Da snakker han om det kanskje blir den neste, store omstillingen: Antall utgivelser på papir.

- I et femårsperspektiv er frekvens definitivt et tema. Jeg tror ingen av de store, norske avisene som kommer ut tre til seks dager i uka i dag, kommer ut like ofte som i dag om tre år.

- Blir det en villet eller en nødvendig utvikling?

- Jeg velger å si det sånn: Dersom det å gi ut én avis mindre i uka gir mer tid til å lage journalistikk, ja, så er det rett for oss.

14.200: Etter at Medier24 var på besøk, passerte Fredriksstad Blad og 14.200 registrerte aID-brukere; altså personer med en brukerkonto tilknyttet avisa.
14.200: Etter at Medier24 var på besøk, passerte Fredriksstad Blad og 14.200 registrerte aID-brukere; altså personer med en brukerkonto tilknyttet avisa. Bilde:

Tok feil, men angrer ikke «langt tilbake»

Journalistikk som stadig flere konsumerer digitalt. Nylig passerte mediehuset 14.200 registrerte såkalte aID-brukere. Av dette er 10.000 såkalte primærabonnenter, resten familiebrukere.

F-B.no har gradvis «plusset» mer og mer; fra 10 prosent i starten, til rundt 45 prosent i dag.

Og selv om René Svendsen innrømmer at han var for pessimistisk på brukerbetalingens vegne, så angrer han ikke på at bransjen ikke begynte tidligere.

Verdt å merke seg er at nevnte Nordlys og Fredriksstad Blad er to av avisene i Amedia som hadde den sterkeste digitale posisjonen fra før. Og som nå også lykkes godt med vekst i digitale abonnenter.

Nettopp den posisjonen var utslagsgivende for at brukerbetaling ble en suksess, mener Svendsen:

- Hadde vi prøvd dette for ti år siden, ville vi hatt for liten «kritisk masse» til at det ble en suksess. I dag har vi flere titusen lesere innom hver dag, og 10.000 lesere som leser oss flere ganger daglig. En så sterk brukervane, det ønsker man forhåpentligvis å beholde. Og betale litt for det.

- Veksten kommer til å fortsette

Mye tyder på at det stemmer. 2015 ble bra for mange aviser. Det kommer 2016 også til å bli, slår Amedia fast.

Frafallet er nemlig langt lavere når man har en digital kunderelasjon med bankkort og ikke bankgiro. Og lite tyder på at veksten avtar, sier forbrukermarkedsdirektør Haakon Johansen:

- Den kommer til å fortsette. Det er ingen indikasjon på noe annet. Vi solgte godt gjennom jula - og uke 1 ble en av de beste salgsukene vi har hatt!

Disse mediehusene i Amedia hadde vekst i antall abonnenter i 2015:

Mediehus: 

Vekst:

FREDRIKSSTAD BLAD

8,50 %

NORDLYS

5,50 %

RANA BLAD

4,00 %

NORDSTRANDS BLAD

8,00 %

KRAGERØ BLAD VESTMAR

7,30 %

VESTBY AVIS

10,70 %

ROMERIKES BLAD

0,60 %

LOFOTPOSTEN

3,30 %

BYGDEPOSTEN

2,70 %

AVISA NORDLAND

0,80 %

FREMOVER

2,20 %

TVEDESTRANDSPOSTEN

4,40 %

GJENGANGEREN

2,10 %

LAAGENDALSPOSTEN

1,40 %

RØYKEN OG HURUMS AVIS

2,90 %

RINGSAKER BLAD

1,60 %

HADELAND

1,20 %

JARLSBERG AVIS

1,70 %

FIRDAPOSTEN

0,80 %

ÅS AVIS

1,60 %

FINNMARKSPOSTEN

2,90 %

SANDE AVIS

0,90 %

Til toppen