OLE PETTER PEDERSEN, nyhetsredaktør i Kommunal Rapport. (Foto: Gard L. Michalsen)

Med omfattende automatisering, lager Kommunal Rapport journalistikk av 3,2 millioner datapunkter

- Automatiseringen står for 97 prosent av produktet, sier Ole Petter Pedersen om siste utgave av «Kommunebarometeret».

Men bak «kommuneroboten» ligger mye menneskelig arbeid.

Og de siste 3 prosentene er dessuten ganske viktige:

- Ved å automatisere statistikken og deler av teksten, har vi oppnådd to viktige ting: Vi har fått langt bredere analyser. Og - vi har frigjort tid til å skrive bedre journalistiske analyser i tillegg, sier nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen i Kommunal Rapport.

Millioner av datapukter

Automatisering av journalistikk og «robotenes» inntog i mediene har vært et hett tema det siste året.

Og den som har jobbet med kommunejournalistikk, vet at det består av mye tall og statistikk.

Særlig når man driver en nyhetsredaksjon som dekker alle landets 428 kommuner som spesiale. Hver vår gir Kommunal Rapport ut Kommunebarometeret, som er en fullstendig analyse av alle kommuners økonomiske tilstand - sammenlignet med hverandre.

Og det er ikke lite data:

- Vi har 124 forskjellige nøkkeltall som parametere, og bruker tiårsserier. Med nær 430 kommuner, blir det 3,2 millioner datapunkter..., sier Pedersen.

kommunebarometeret

De som betaler, får egen analyse

Tallene hentes ut fra Kostra-databasen til Statistisk Sentralbyrå. Og når «roboten» er klar, er det bare å trykke på en knapp og så la datamaskinen jobbe.

Men mellom der ligger det mye arbeid, både analytisk, journalistisk og teknologisk.

- Dette erstatter ikke journalisten, men gir journalister mulighet til å behandle større mengder og mer komplekse data. Vi må gjøre analysen og tankevirksomheten, og bygge et verktøy som lager journalistikk av materialet, sier Pedersen.

I det arbeidet ligger både excel-jobbing og relativt komplisert programmering. Og redaksjonelle vurderinger:

- Og så er ikke poenget å vise leserne mest mulig data. Poenget må være å bringe vesentlig journalistikk ut i større omfang enn det som var mulig før. Men hvis det ikke har et faktisk og godt innhold, så blir det helt uvesentlig, mener Pedersen.

ole petter pedersen 01
OLE PETTER PEDERSEN, nyhetsredaktør i Kommunal Rapport. Bilde:

Skriver redaksjonelle analyser på toppen

Fagredaksjonen har de seneste åra gradvis utviklet og utvidet automatiseringen. I år lengre enn noen gang før. Mens grunnanalysen er helautomatisk, har det altså gitt tid til å skrive reelle journalistiske analyser av kommune som et ekstra lag oppå der.

- Fra 15. mars og i nær en måned skrev jeg 260 analyser, sier Pedersen.

- Men så var det også alt jeg gjorde den måneden..., legger han muntert til.

Disse «tre prosentene» er også det som gjør kommunebarometeret ekstra verdifullt. Den må nemlig leserne - kundene, kommunene selv - betale for å få tilgang til. Den grundigere analysen skrives kun for de som har bestilt den.

- Vi må bli enda mer kompetente

Slik står kommunebarometeret for betydelige inntekter, 7-8 prosent av Kommunal Rapports totale innholdsinntekter i år.

Ole Petter Pedersen har ambisjoner om å lage lignende tjenester framover. Han er ikke redd for at datamaskiner, roboter og automatisering skal ta over for menneskelige journalister, men tvert i mot gi mulighet til enda bedre journalistikk.

Slik kan man lage innhold, produkter og tjenester som kan selges, mener han.

Men om roboter ikke skal ta over arbeidet vårt, så stiller det større krav:

- Store tabeller er uinteressante hvis de ikke har en kontekst og histori. Tallene er viktige, men de er gjerne bare begynnelsen på historien. Og med vår lesergruppe - som er særdeles kompetent på det vi skriver om - må vi være enda mer kompetente innenfor vårt spesialfelt, sier Pedersen.

Til toppen