NYE REDAKTØRER: Fra venstre - politisk redaktør Marit Schulstok (Varden), nyhetsredaktør Lars Birger Persen (Ságat), sjefredaktør Tore Bratt (Rana Blad) og redaktør Nina Schmidt (Advokatbladet). (Bilde: )

Mediekrise? Nei, den fant vi ikke hos disse ferske redaktørene.

- Beskrivelsene av virkeligheten stemmer ikke, sier sjefredaktør Tore Bratt i Rana Blad. Torsdag møtte han ferske kolleger på seminar.

Nedbemanninger. Inntektssvikt. Sluttpakker. Opplagstall. Google. Facebook. Og krise. Ja, dere vet: Det har vært overskriftene i mediebransjen det siste året.

Flere hundre journalister har sluttet. Jobbene har blitt borte. En god del ledere har også gitt seg. Og midt i disse stormene, har nye redaktører overtatt. Torsdag møttes en del av dem i Oslo for det årlige «velkomstseminaret» til Norsk Redaktørforening. Og der møtte Medier24 ingen krisesteming:

- Beskrivelsen av virkeligheten stemmer ikke. Det er selvføgelig tøffe tak, men det er fortsatt like artig å produsere journalistikk, sier sjefredaktør og direktør Tore Bratt i Rana Blad.

Tilbake til gamet

Bratt var journalist i samme avis fra 85 til 2004, da han forlot til informasjonsjobb i Statens Innkrevingssentral. I fjor vår, midt i store nedbemanninger i Amedia, tiltrådte han sjefsjobben i avisa. Men situasjonen fikk ikke sette noen demper på engasjementet eller optimismen:

- Nei, jeg opplever ingen krisestemning. Det er nødvendige endringer som har kommet, og endringer har vi stått i gjennom alle tider. Men oppgaven vår er den samme; journalistikken og ytringsfriheten er fortsatt like viktig. Vi skal sørge for lokal debatt og være den fjerde statsmakt. Og selvfølgelig drive butikk i tillegg, sier Bratt.

Han leder forøvrig et mediehus som får sjeldent gode resultater på egne leserundersøkelser, og er en av få som slår VG.no i eget dekningsområde - les omtale av undersøkelsen her!

- Lettere å få til endring nå

Rundt bordet har vi fått tre andre mer eller mindre ferske ledere, blant de rundt 15 deltakerne på kurset: Nyhetsredaktør Lars Birger Persen i Ságat rykket opp fra stilling som redaksjonssekretær for et drøyt år siden. Redaktør Nina Elisabeth Schmidt i Advokatbladet overtok jobben i fjor. Mens det er knapt noen uker siden Marit Schulstok gikk fra journalistjobb i samme avis til ansvar som politisk redaktør i Varden.

Og ingen av dem vil grave seg ned i negative spådommer om framtida. Tvert i mot betyr omstendighetene i tida at det er rom for endring.

- Slike prosesser er også en trigger til å tenke nytt, og i disse tider er det lettere å få alle med på det. Det er mulig å gjøre grep nå, fordi alle er innstilt på å gjøre noe nytt, og fordi vi må gjøre det, sier Schulstok. Hun konkurrerer knallhardt mot TA i Norges jevneste aviskonkurranse, hvor Varden fortsatt er størst i Telemark.

- Kan bli selvforsterkende

Som fagbladredaktør merker ikke Nina Schmidt og Advokatbladet de helt samme virkningene som dagsavisene. Men også fagbladene har måttet omstille, og flere av dem har lagt ned eller redusert antall papirutgaver.

- Man blir ikke upåvirket av hyppige nyheter om nedbemanninger, det er et veldig press på bransjen. Nå jobber jeg i et fagblad som finansieres på en annen måte og har en litt annerledes situasjon. Men også vi må finne inntekter, og påvirkes av det som skjer, sier Schmidt. Og fortsetter:

- Samtidig tror jeg det kan bli litt selvforsterkende. Å skrive om at alt er negativt, å snakke om at vi innfører «betalingsmurer», det er jo et fryktelig ladet ord, tenker hun.

- Har alltid gjort det

Det nikkes rundt bordet. Og gjøres et enstemmig vedtak om forbud mot ordet «betalingsmur».

- Det er jo ikke noe nytt å ta betalt for journalistikken. Det har vi bestandig gjort, konstaterer Tore Bratt. Rana Blad og alle Amedia-aviser vil i løpet av året få på plass løsninger for pålogging og nettbetaling, men med store variasjoner i valg av modell og andel betalingsinnhold.

- Jeg jobbet i VG da vi lanserte vektklubben, som var en av de første tjenestene vi tok betalt for. Da ble det mye oppmerksomhet, men det handlet jo egentlig om å ta betalt for noe som var journalistikk, og ble koblet sammen med noen smarte dataverktøy, sier Nina Schmidt.

Bransjen vil trolig se flere betalingsmodeller. Både tradisjonelt abonnement og tilleggstjenester.

- Vi kom med en totalløsning nå i høst, men det er langtfra alt vi tar betalt for. De som betaler får litt ekstra. Og jeg tror knapt vi har fått en eneste klage, sier Marit Schulstok om Vardens nettavis.

- Vi har snakket oss ned

Rundt bordet sitter også den erfarne journalisten og nå nyhetsredaktør Lars Birger Persen i Sagat. Den norskspråklige samiske avisa skiller seg ut økonomisk med rundt 10 millioner i statsstøtte, av en omsetning på 18 millioner.

Og Persen advarer mot å «nedsnakke» papiravisen, som bransjen fortsatt lever på.

- Vi har kanskje overkommunisert negativt med å baktale de produktene vi har produsert i årevis. Samtidig er det noen som har oppgang, eller seiler omtrent som før. Og kundene er fornøyde. Vi må ikke snakke ned ting som fungerer i dag, mener han.

- Vår nettavis er svært begrenset, og vi satser på papir og eAvis: Vi vet at det ikke kan fortsette inn i evigheten. Men vi må også skryte litt av det vi gjør, og ikke snakke det ned så kundene ikke vil kjøpe. Radioen har overlevd, kinoer finnes fortsatt og tv-en er fortsatt ikke død, selv om internett har kommet, sier Persen.

Gleder seg ikke over kutt

Med pressestøtte som samisk avis, er ikke Ságat like sårbar som andre aviser. I samme fylke har Amedia-avisene Finnmarken og Finnmark Dagbladet kuttet et tosifret antall årsverk og etablerer felles nettavis, mens Altaposten har lagt ned lørdagsavisa si.

- Det er kolleger som mister jobben sin, og i Hammerfest står et nær sagt tomt bygg med seks etasjer og ingen redaktør i byen. Det har vært store endringer, og dette er ikke noe vi tjener på. Journalistikken i Finnmark vil tjene på at det er flere sterke mediebedrifter, og de tiltakene vi har sett i fjor er rett og slett jævlig, sier Lars Birger Persen.

REDAKTØRER PÅ SEMINAR: Denne gjengen deltok på redaktørforeningens velkomstseminar torsdag.
REDAKTØRER PÅ SEMINAR: Denne gjengen deltok på redaktørforeningens velkomstseminar torsdag. Bilde:

Humør og offensivitet

Pausen begynner å nærme seg slutten, og om redaktørene fremfører aldri så mye åpenhet, får vi ikke være med på selve møtet.

REDAKTØRGENERALER: Generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
REDAKTØRGENERALER: Generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. Bilde:

Rett og slett fordi velkomstseminaret er viktig for dem som en fortrolig møteplass hvor man kan dele erfaringer og tanker om det å være redaktør, forklarer generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. På programmet står blant annet samtaler, gruppearbeid og faglige foredrag. Onsdag kveld er det også tapas, middag og teater.

Og samlingen setter de pris på.

- Det har vært en interessant dag. Det er hyggelig å treffe kolleger, og høre hva redaktørforeningen kan støtte oss med, sier Nina Schmidt.

- Redaktørforeningen gir en trygghet for at man kan få hjelp når vi trenger det, tenker Marit Schulstok.

Når redaktørene reiser hjem og fortsetter 2015, er de klar for å stå på videre. Det har de troen på.

- Journalistikken kommer til å leve videre. Folk vil ha relevant innhold. Vi har et fantastisk driv hos oss, og folk vil få dette til, sier Tore Bratt.

- Når det er vanskelige tider, har du jo to valg: Du kan enten sette deg ned og bli deprimert, eller ta det som en inspirasjon og bil offensiv. De som er igjen, gjør stort sett det andre, fortsetter Rana-redaktøren.

Til sist, noe man heller ikke skal glemme:

- Arbeidsglede er viktig i slike faser. Humør og engasjement. Vi har valgt dette fordi vi liker å holde på med det. Og det skal vi ikke glemme!, oppfordrer Lars Birger Persen.

Til toppen