Mens telefaksen, personsøkeren og Commodore 64 døde ut, lever tekst-TV i beste velgående

SØNDAGSPOSTEN: Fortsatt bruker over 10 prosent av oss det hver dag. Og særlig blant de eldste har mediet beholdt sin popularitet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tekst-TV har beholdt populariteten blant eldre nordmenn i vårt årtusen. Det glemte mediet har ikke lidd samme skjebne som telefaksen, personsøkeren og Commodore 64.

Få snakker om tekst-TV. Kanalen lever et stille liv under radaren og uten å gjøre mye ut av seg, og selv ikke medieforskerne har brydd seg – frem til nå.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Et internasjonalt team medievitere har nettopp lagt frem 250 sider fersk forskning om tekst-TV. 

NRK introduserte den nye tjenesten i 1983. Jeg husker jeg den gang tenkte at tekst-TV var noe nytt og spennende, og jeg søkte jobb i redaksjonen da den skulle settes opp. Antakelig var det flere som var fascinert over det nye tekstbaserte tv-mediet, for jeg ble ikke valgt.

Tekst-TV var en nyskapning som på ett område pekte fremover mot det som skulle komme 10 år senere:

Individuelt medieforbruk hvor den enkelte selv finner frem og velger det de vil vite mer om.

Tekst-TV ble slik det første elektroniske on-demand-mediet.

  • ...og tekst-TV lever til og med på internett! På NRK.no/tekst-tv kan du enkelt og greit bla i siste nytt. 

I 1983 kunne bare 10.000 TV-apparater motta tekst-TV, så antallet brukere var lite de første årene, skriver professor Hallvard Moe, som forteller historien om tekst-TV i Norge.

Innholdet ble etter hvert mer omfattende, antallet brukere vokste, og TV2 inkluderte også tekst-TV-tjenester da selskapet kom på luften i 1992.

Og vi likte tjenesten, for i årene fra 1995 til 2010 rapporterte hver femte nordmann til Statistisk sentralbyrå at de brukte tekst-TV en vanlig dag – altså i samme periode som internett tok av.

Men så begynte stadig flere å falle av, og i 2014 var bare 12 prosent av nordmennene daglige brukere. Samme år var 88 prosent av oss daglig på internett.

Men de eldste er forblitt trofaste til tekst-TV.

I aldersgruppen 67-79 år var fortsatt 28 prosent daglige brukere i 2014, og bruken har vært stabil gjennom hele tusenåret.

Men enda flere – drøyt halvparten – av nordmenn 67-79 er nå daglige nettbrukere. 2007 var året da internett passerte tekst-TV i den eldste aldersgrupppen.

Professor Moe mener den vedvarende populariteten i visse grupper for «et marginalisert medium» som tekst-TV er interessant i lys av offentlige mål om informasjonsfrihet for hver og en av oss:

For å være opplyste samfunnsborgere må vi ha tilgang til informasjon. Og da er fortsatt tekst-TV verdifullt.

- Tekst-TV befinner seg fortsatt langt fra å være et relikvie, skriver professor Hallvard Moe og medforfatter Hilde Van den Bulck i bokens etterord.

Hallvard Moe og Hilde Van den Bulck (redaktører):

«Teletext in Europe. From the Analog to the Digital Era

Nordicom, 2016 

Powered by Labrador CMS