TEKST-TV lever i beste velgående - også på internett (!). Besøk NRKs nettversjon av tjenesten på nrk.no/tekst-tv .

Mens telefaksen, personsøkeren og Commodore 64 døde ut, lever tekst-TV i beste velgående

SØNDAGSPOSTEN: Fortsatt bruker over 10 prosent av oss det hver dag. Og særlig blant de eldste har mediet beholdt sin popularitet.

Tekst-TV har beholdt populariteten blant eldre nordmenn i vårt årtusen. Det glemte mediet har ikke lidd samme skjebne som telefaksen, personsøkeren og Commodore 64.

Få snakker om tekst-TV. Kanalen lever et stille liv under radaren og uten å gjøre mye ut av seg, og selv ikke medieforskerne har brydd seg – frem til nå.

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

bård borch michalsen

Et internasjonalt team medievitere har nettopp lagt frem 250 sider fersk forskning om tekst-TV. 

NRK introduserte den nye tjenesten i 1983. Jeg husker jeg den gang tenkte at tekst-TV var noe nytt og spennende, og jeg søkte jobb i redaksjonen da den skulle settes opp. Antakelig var det flere som var fascinert over det nye tekstbaserte tv-mediet, for jeg ble ikke valgt.

Tekst-TV var en nyskapning som på ett område pekte fremover mot det som skulle komme 10 år senere:

Individuelt medieforbruk hvor den enkelte selv finner frem og velger det de vil vite mer om.

Tekst-TV ble slik det første elektroniske on-demand-mediet.

  • ...og tekst-TV lever til og med på internett! På NRK.no/tekst-tv kan du enkelt og greit bla i siste nytt. 

I 1983 kunne bare 10.000 TV-apparater motta tekst-TV, så antallet brukere var lite de første årene, skriver professor Hallvard Moe, som forteller historien om tekst-TV i Norge.

Innholdet ble etter hvert mer omfattende, antallet brukere vokste, og TV2 inkluderte også tekst-TV-tjenester da selskapet kom på luften i 1992.

Og vi likte tjenesten, for i årene fra 1995 til 2010 rapporterte hver femte nordmann til Statistisk sentralbyrå at de brukte tekst-TV en vanlig dag – altså i samme periode som internett tok av.

Men så begynte stadig flere å falle av, og i 2014 var bare 12 prosent av nordmennene daglige brukere. Samme år var 88 prosent av oss daglig på internett.

(Side 180 i rapporten «Teletext in Europe».
(Side 180 i rapporten «Teletext in Europe».

Men de eldste er forblitt trofaste til tekst-TV.

I aldersgruppen 67-79 år var fortsatt 28 prosent daglige brukere i 2014, og bruken har vært stabil gjennom hele tusenåret.

Men enda flere – drøyt halvparten – av nordmenn 67-79 er nå daglige nettbrukere. 2007 var året da internett passerte tekst-TV i den eldste aldersgrupppen.

Professor Moe mener den vedvarende populariteten i visse grupper for «et marginalisert medium» som tekst-TV er interessant i lys av offentlige mål om informasjonsfrihet for hver og en av oss:

For å være opplyste samfunnsborgere må vi ha tilgang til informasjon. Og da er fortsatt tekst-TV verdifullt.

- Tekst-TV befinner seg fortsatt langt fra å være et relikvie, skriver professor Hallvard Moe og medforfatter Hilde Van den Bulck i bokens etterord.

teletext forside

Hallvard Moe og Hilde Van den Bulck (redaktører):

«Teletext in Europe. From the Analog to the Digital Era

Nordicom, 2016 

Til toppen