LÆRERKOLLEGIET ved journalistikkstudiet på Universitetet i Nordland lærer mobil journalistikk i sommer. Fra venstre: Hege Lamark, Bengt Engan, Anette Hanssen (HiNe), Anki Gerhardsen, Jan Erik Andreassen, Lisbeth Morlandstø, Birgit Røe Mathisen. Gerhardsen og Hanssen er ikke lenger ved Universitetet. (FOTO: Jon Terje Hellgren Hansen, UiN)

Nå skal ikke studentene velge avis, TV eller radio: Alle skal bli digitale, raske og mobile journalister

BODØ: Universitetet i Nordland med helt ny studieplan. Og før den skal ut i livet, har lærerne selv vært på skolebenken.

Mediebransjen er i endring, forretningsmodellene forvitrer - og avisene må kutte i bemanningen. Søkertallene til journalistutdanningene vitner om at ungdom ikke lenger drømmer om å bli journalist.

Hva gjør utdanningsinstitusjonene i denne situasjonen?

Prøver så godt de kan å tilpasse seg. I en institusjonell virkelighet der utviklingen alltid går raskere enn studieplanene klarer.

Men nå skjer det noe, og fra høsten av har journalistutdanningen ved Universitetet i Nordland en helt ny studieplan.

- Egentlig burde vi ha gjort dette tidligere, slik bransjen har endret seg de seneste åra. Men det er ikke bare lett å endre seg over natta heller - vi har jo studenter som er i gang med et program og som skal fullføre studiene sine.

- Og samtidig er det en utfordring å forberede studentene på hvordan verden ser ut om tre år, for det er nesten ikke mulig å vite. Det er en bransje i sterk forandring, sier førsteamanuensis og studieprogramansvarlig Birgit Røe Mathisen.

UiN-lærerne har blitt kurset i framtidas journalistikk: Trygve Aas Olsen (IJ) viser Fritz Breivik og Anki Gerhardsen hvordan statistikk kan gjøres forståelig gjennom avansert visualisering.
UiN-lærerne har blitt kurset i framtidas journalistikk: Trygve Aas Olsen (IJ) viser Fritz Breivik og Anki Gerhardsen hvordan statistikk kan gjøres forståelig gjennom avansert visualisering. Bilde:

Fortsatt basis-ferdigheter

Mathisen sier til Medier24 at en del av programmet nå blir nærmest kurs i usikkerhet. Eller: Det å takle en bransje i forandring og et arbeidsliv som også endrer seg. Der det blir rom for flere frilansere, og ikke minst åpninger for innovasjon og nyskaping.

Arbeidet med nytt studieprogram begynte for over et år siden. Og på veien har skolen spurt bransjen til råds.

- Vi hadde et stort møte med mange aktører fra mediebransjen og spurte rett og slett hva de ønsket. Så har vi fått mange tilbakemeldinger, og blant annet vært på studietur til Sverige, sier Mathisen.

Og om programmet er helt nytt, er fortsatt mye med fra det gamle:

- De journalistiske grunnferdighetene er like viktige fortsatt. Det fikk vi klare tilbakemeldinger fra bransjen på. Derfor ligger etikk, språk, basisferdigheter og samfunnskunnskap til grunn for også det nye programmet, understreker hun.

Slutt med tredeling

Hovedretningen i det nye studieprogrammet handler om å endre på den gamle inndelingen mellom avis, radio og TV med ulike grunnkurs. Nå skal alle journalistene forberedes på en digital hverdag.

- Nå tenker vi mer på nett med alt, og så skal alle lære både tekst, lyd, bilde og video. Mediebransjen er digital i alle ledd, og det må vi være med å utdanne journalister til. For eksempel kan du som avisjournalis bli sendt ut på videooppdrag. Og om du skal jobbe i NRK, så betyr ikke det lenger å jobbe bare med radio og TV, sier Røe Mathisen.

Det blir også slutt på at studentene kan gnu på oppgavene og reportasjene sine i ukesvis. Et nytt punkt på programmet fra høsten av er et eget «Kræsjkurs». Der skal studentene forberedes på en hektisk produksjonshverdag.

Opp med tempo!, er overskriften.

Og ikke bare skal det gå fort. Det skal gjerne skje på mobilen, forteller lærer Jan-Erik Andreassen til Medier24:

- Vi ser jo at noe som blir stadig større, er «MoJo»-tenkingen. Det er flere og flere som lager litt enkler videoer med bruk av smart-telefonen, og det er en stor del av journalistikken som foregår på mobilen nå. Da må vi også kunne lære dette til journalistene.

Jan Erik Andreassen og Anki Gerhardsen legger speak på mobilvideo (Foto: Bengt Engan)
Jan Erik Andreassen og Anki Gerhardsen legger speak på mobilvideo (Foto: Bengt Engan) Foto: Bengt Engan

Selv på skolebenken

- Nå har vi selv satt oss på skolebenken for å lære oss basisen på mobil video og journalistikk, så skal vi øve på det - og bruke det i undervisningen, fortsetter Andreassen.

Med på laget i denne prosessen har Institutt for Journalistikk vært. Nylig var IJ på besøk i Bodø for å holde en rekke kurs og programmer over åtte dager for å ruste opp kunnskapen til lærerne. Noen av dem har vært aktive journalister i nyere tid, for andre er det noen tiår siden sist.

Men nå har de til de grader fått påfyll i alt fra digitale fortellerteknikker, presentasjon, digital research, sosiale medier, og som nevnt; levende bilder og lyd.

Birgit Røe Mathisen sier lærerkollegiet fikk veldig mye godt ut av kursprogrammet. Noe skal de bruke i undervisningen. Men også på det som ikke blir brukt direkte i studieprogrammet, var kursene nyttige.

- Et viktig poeng har vært å gi oss alle en felles oppdatert grunnforståelse av den digitale medievirkeligheten, sier hun.

Lisbeth Morlandstø og Hege Lamark øver på videointervju med mobil. (Foto: Bengt Engan)
Lisbeth Morlandstø og Hege Lamark øver på videointervju med mobil. (Foto: Bengt Engan) Foto: Bengt Engan

Færre søkere, men full mastergrad

Da søkertallene til høyre utdanning kom tidligere i år, ble det kjent at søkertallene for journalistikk sank kraftig. Kanskje særlig til Bodø, hvor det ifølge Journalisten ble redusert med 30 prosent. Universitetet reduserer også nå antall studenter fra 45 til 30.

- Ja, søkertallene gikk ganske mye ned hos oss. Vi håper at dette nye studieprogrammet skal bidra til å få opp søkertallene på sikt. Vi måtte rett og slett gjøre noen grep for å gjøre studiet mer relevant, konstaterer Birgit Røe Mathisen.

Og det er ikke bare bachelorstudiet som er nytt. Fra i høst av tilbyr Universitetet også et nytt studie med mastergrad i journalistikk.

- Der fikk vi gode søkertall, og det studiet ser ut til å bli fylt opp. Det er kanskje et uttrykk for usikre tider. Vi er også tilfreds med at det er en veldig god miks av folk med erfaring, og noen med ganske ferske bachelorgrader i journalistikk. Det kan gi en godt sammensatt gruppe med gode siskusjoner, spår hun.

Til toppen