NJ-veteran Finn Våga (56) jobber til daglig i Stavanger Aftenblad. (Foto: Erik Waatland)

NJ-veteran Finn E. Våga (56) frykter kuttene gjør at journalister må løpe så fort at de glemmer å gi hverandre omsorg og støtte

Etter 24 år som tillitsvalgt har han hjulpet kolleger i dype kriser. Nå er han bekymret for om redaksjonene klarer å bevare «den gode samtalen».

I september ble det klart at Finn E. Våga trekker seg fra sine sentrale verv i Norsk Journalistlag. Etter 24 år som lokallagsleder, klubbleder, sentralstyremedlem og AU-medlem, skal han nå få bedre tid med familien.

Og det er akkurat tiden som bekymrer Våga. Nå skal han tilbake i en «mer normal tilværelse» som illustrasjonssjef i Stavanger Aftenblad, og som leder merker han at tiden ikke strekker til for å følge opp kollegene godt nok.

– Jeg ser helt tydelig at stadig flere løper fortere, skal gjøre mer og har mindre tid til å sitte og ta en samtale med kolleger. Da ser man ikke faresignalene hos hverandre, eller at de kan være på vei inn i en krise. Det krever tilstedeværelse og nærhet, men det er det nok færre som har nå enn før. Man havner på det overfladiske, for du skal ut på ny jobb og ta en ny telefon, sier han.

– Grunn til å rope varsko

I helga kunne Medier24 fortelle at nyhetsredaktør Gard Steiro i VG er bekymret for journalistikken. Rammevilkårene er endret, annonseinntektene forsvinner og leserne slutter å betale for de mest inntektsbringende produktene. 

– Er norske journalister flink nok til å ta vare på hverandre?

– Noen er. Men det er tydelig at strukturene har endret seg. Jeg merker som leder at jeg har mindre tid til å følge opp. Faren er at vi ikke får tid til treffpunktene, som for eksempel kantina. Man skal ikke undervurdere det å sette seg ned, ha sosiale soner og ta en prat.  Du skal jo ha en viss nærhet med kolleger før du vil betro deg om det som plager og opptar deg, sier 56-åringen.

Han sitter igjen med et inntrykk  av at det fortsatt finnes tilstedeværelse og medmenneskelighet for hverandre i norske redaksjoner, men:

– Det er grunn til å rope et varsko om at dersom vi blir færre mennesker, som får det mer travelt, tror jeg det kan ramme de som av ulike grunner trenger vår støtte og omsorg. Jobben er en så stor del av vårt liv, og for mange er faktisk det sosiale nettverket det eneste trygge gode de har på jobben.

NJ-ledelsen samlet til ekstraordinært møte i september. Fra venstre: Finn Vågå, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Stein Sneve og Britt-Ellen Negård. (Foto: Erik Waatland).
NJ-ledelsen samlet til ekstraordinært møte i september. Fra venstre: Finn Vågå, Thomas Spence, Hege Iren Frantzen, Stein Sneve og Britt-Ellen Negård. (Foto: Erik Waatland). Bilde:

Ønsker å bruke mer tid på familien

Medier24 møter Våga i Bergen - til en lengre prat om norsk journalistikk, hans arbeid som tillitsvalgt og hvordan han ser på fremtiden for bransjen og seg selv.

Etter 24 år i NJs tjeneste, varslet han landsstyret at han vil  trappe ned. En NJ-fremtid med fortsatt betydelig reising, pendling og flyturer - fristet ikke lengre.

Fortsatt vil han være med i utvalg og bidra med sin ekspertise, men nå er det familie, venner og hobbyer som skal få mesteparten av fritiden hans fremover.

– Det har vært et eventyr, for NJ er en diamant som skinner og har gjort virkelig lenge. Personlig har jeg lært utrolig mye, men mest å være noe for andre. Hos meg ligger det tungt rotfestet i oppveksten, med ganske trange økonomiske kår. Beskjeden hjemme var at du skal gi mer enn du får. Det har vært drivkraften i mitt tillitsmannsarbeid.

– Hva tar du med deg etter alle disse årene?

– Jeg tar med meg enkeltmenneskers historier. De siste årene har det vært enormt tøffe, vanskelige og brutale nedbemanningsrunder.

Våga har forsøkt å være en ombudsmann for de som har søkt støtte, trøst og medmenneskelighet i den vanskelige tiden. Folk har spurt ham om råd for fremtiden, hvordan vil en sluttpakke påvirke livet, huslånet, tryggheten og økonomiske rammer for barna.

– Når du har vært tillitsvalgt så lenge som meg, er det klart at man møter folk som har vært opp i dype personlige kriser. Det kan være folk som har havnet fullstendig på kjøret - som man må hente inn igjen, folk som vurderer om livet er verdt å leve. Det er ingen tvil, etter så mange år, at jeg har vært invitert inn i folks innerste og mørkeste deler av menneskesjelen. Det har jeg stor respekt for.

Finn Våga fra landsmøtet i 2015. Arkivfoto. (Foto: Gard L. Michalsen).
Finn Våga fra landsmøtet i 2015. Arkivfoto. (Foto: Gard L. Michalsen). Foto: Gard L. Michalsen

Forlater aldri journalistikken

– Etter over 20 år med lang og tro tjeneste, er du klart for noe nytt nå? Kommunikasjonssjef for eksempel?

– Nei, aldri! Jeg tror på journalistikken som engasjerer, underholder og informerer. Jeg har tenkt å bli i journalistikken, men jeg håper at jeg kan bruke litt mer av fritiden min på andre miljøer enn de som jobber i og for journalistikken.

– Hva skal du gjøre annerledes nå fremover?

– Jeg skal gå og se solnedgangen på Orrestranda oftere, og være mer med familie og venner. Jeg har gitt mye av min fritid og yrkesliv til NJ og det har overhodet ikke vært bortkasta på noen måte, tvert imot har det vært ufattelig meningsfylt. Men det er ingen tvil om at det er har tatt mye tid og nå ser jeg fram til å bruke mer av den tiden på andre miljøer og mennesker.

– Hva har du ofret for NJ?

– Jeg har valgt bort en del journalistikk, som jeg kunne tenkt meg å gjøre, også er det ingen tvil om at jeg har vært mindre tilstede i mine nærmeste sine liv, som jeg burde vært. Det er ikke patetiske selvanklager eller selvmedlidenhet som jeg drar frem, men det er en konstatering. Det har vært riktig og meningsfylt, men jeg vet ikke om de hjemme har syntes det har vært riktig av meg.

– Jeg tror de gleder seg til min nye tilværelse, men de sier at de først vil se det - før de tror på det, smiler han.

Til toppen