EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og direktør for Dagsavisen, direktør for Rogalands Avis. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Noen vil si det er umulig: Vår amerikanske avisdrøm er å gjenreise Dagsavisen over hele landet

KOMMENTAR: Det er flere ting som knytter Dagsavisen til Washington DC enn at Arne Strand har besøkt presidenten to ganger, skriver publisher Eirik Hoff Lysholm i Mediehuset Dagsavisen.

  • EIRIK HOFF LYSHOLM, ansvarlig redaktør og direktør for Mediehuset Dagsavisen

Opprinnelig publisert på Dagsavisen / Nye Meninger. Gjengitt etter avtale. 

72 år gammel er Arne, min forgjenger som sjefredaktør og nåværende leder av Stiftelsen Dagsavisen, fortsatt innom kontoret nesten hver dag for å levere kommentarer.

I det siste har vi sammen påtatt oss et prosjekt som noen sikkert vil karakterisere som umulig; det handler om å gjenreise Dagsavisen som en motor for mediemangfold over hele landet.

Det er sjelden så moro i lunsjen som når Arne forteller gamle historier. En av favorittene er fra den gang president Reagan trodde Arne var norsk utenriksminister, som i USA heter «Secretary of State».

Etter at Arne, som den gang var statsminister Gro Harlem Brundtlands statssekretær, ble titulert «Mr. Secretary of State» av Reagan, forsøkte han på beste vis å forklare misforståelsen.

Men ikke bedre enn at Reagan justerte tiltalen til «Mr Ambassador».

26 minutters kjøretur fra Det hvite hus, forbi militærkirkegården Arlington, ligger hovedkvarteret til avisgiganten Gannett, eier av USAs største avishus, USA Today.

Der foregår et mediemangfoldsprosjekt som har mange paralleller til det vi har valgt å kalle Dagsavisen-modellen i Norge.

Endringen har vært enorm fra vi startet jobben med en dødsdømt papiravis for seks år siden til vi i dag har elleve nyhetskanaler som alle kretser rundt den samme journalistikken.

På veien har vi lykkes med å skape historiske overskudd og nytt framtidshåp.

I august 2013 lanserte vi Dagsavisen Fremtiden i Buskerud som den første av fire lokalutgaver av Dagsavisen.

Fire måneder senere relanserte USA Today 35 lokalaviser på samme vis.

Oppskriften er den samme: Lokal journalistikk kombinert med nasjonalt og internasjonalt kvalitetsinnhold.

De lokale avisnavnene lever videre der de ellers kanskje ville dødd, men nå med mer innhold. På denne måten sikres lokalmarkedene at lokale politikere overvåkes av små redaksjoner som alene ikke ville kunne produsert en avis, men som sammen med Dagsavisen eller USA Today blir til fullverdige aviser.

Og digitalt blir vi bedre rustet til å konkurrere mot Facebook og Google om annonsekronene. I sum når vi ut til mange flere enn vi ellers ville gjort.

De siste månedene har USA Today med enorme økonomiske muskler og tro på journalistikken utvidet satsingen til 93 aviser.

I tillegg ble 17 aviser ekstra nylig kjøpt for 280 millioner dollar, godt over to milliarder kroner. Det viser en enorm framtidstro i et ellers tøft mediemarked.

Vi har ambisjoner om å få til noe mer i Norge også.

Derfor har vi fått fullmakt fra Dagsavisens hovedeier Mentor Medier til å hente inn flere eiere og mer penger gjennom en emisjon.

Lykkes vi, vil vi satse enda mer. Fra før har vi papirutgaver i Oslo, Stavanger, Drammen og Moss, pluss sju nettsteder.

Vi håper det skal bli flere, gjennom lokalt engasjement og nasjonalt mangfoldsperspektiv.

Noen vil sikkert si at oppgaven er umulig, men det var mange som sa det samme da vi satte oss som mål å berge en dødsdømt papiravis for seks år siden.

Det er oppløftende å se at resultatene har vært så gode i USA. Selv om USA Todays ressurser er uendelig mye større enn våre, er oppskriften den samme. For dem som kjenner vår avishistorie godt, er det heller ikke helt ukjente tanker:

Arbeiderbladet var i flere tiår en stor stoffleverandør til mange norske lokalaviser gjennom det gamle Arbeidernes Pressekontor.

Nå ønsker vi å ta tilbake en slik posisjon i en digital tidsalder og med moderne metoder.

David Cay Johnston, forfatter, mediekommentator og innehaver av verdens mest prestisjetunge journalistpris, Pulitzer, beskriver endringen i de amerikanske lokalavisene slik:

«Min lokalavis The Rochester Democrat and Chronicle var Gannett’s flaggskip før USA Today-prosjektet. Men da jeg først begynte å abonnere som nyinnflytter i Rochester i 1993, hadde den sunket til et forferdelig nivå. (…) På TV og radio pleide jeg å latterliggjøre den. Men ikke nå lenger.»

Johnston liker blandingen av lokalt, nasjonalt og internasjonalt innhold, og mener lokalavisen er blitt bedre også på det lokale innholdet etter at den ble en del av USA Today.

Nå får han en fullverdig avis hver dag, i stedet for en tynnere lokalavis.

«Når jeg nå snakker om avisen, er det vanligvis for å applaudere den. (…) I det siste har jeg snakket med dusinvis av lesere om endringene, og alt fra rike produsenter og leger til folk som jobber i bilindustrien og min frisør – reaksjonene har vært utelukkende positive.»

Alt er større i USA, som Arne Strand oppdaget på 80-tallet, men journalistikken betyr det samme for lokaldemokratiene.

Den digitale utviklingen gir oss muligheter til å kombinere små lokale redaksjoner til en stor nasjonal rekkevidde for det vi mener er samfunnsnyttig journalistikk.

For de lokale demokratiene spiller det en avgjørende rolle at lokale redaksjoner overlever.

Vår oppskrift er altså den som ser ut til å lykkes best i hjemlandet til våre største konkurrenter, Google og Facebook, selv om de økonomiske musklene er mindre.

Til toppen