ØYVIND HILMARSEN, lokalpolitiker og tidligere byrådsleder i Tromsø. (Foto: Høyre)

«Nordlys, redaktør Helge Nitteberg og kommentator Asbjørn Jaklin tramper i salaten og bryter presseetiske regler så det ljomer»

DEBATT: Hvorfor forteller ikke Asbjørn Jaklin om hans vennskap med jaktkompis og skytebanemotstander Tore Andreassen?

  • ØYVIND HILMARSEN, lokalpolitiker i Tromsø

Skytebanesaken har ridd Tromsdalen, Tromsø-politikken og skytterlagene som en mare i årtier.

Politikerne har gang etter gang vist en helt enorm evne til beslutningsvegring.

Nå er nytt skytebaneanlegg i Kjoselvdalen ute på høring. Utredningen viser at alle lys er grønne, selv om lokalbefolkningen forståelig nok protesterer. Det har skjedd før, alternativet var ferdig utredet, det ble forkastet, selv om protestene ikke var like høye.

Det var vel stort sett kun en person som var svært negativ.

Jeg kommer tilbake til han.

Det var i 2013 at kommunestyret forkastet et ferdig utredet alternativ i Simavika. I Simavika er det egentlig bare å starte opp å bygge, så langt er saken kommet.

Totalt har kommunen snart brukt 10 millioner på å utrede. Hver gang kommunestyret i Tromsø har sjansen til å vedta relokalisering av skytebane, så klarer ikke politikerne å ta en upopulær avgjørelse.

Det er jo alltids muligheter for å utrede et nytt alternativ!

Og sånn går no dagene.

nordlys-faksimile

Midt oppe i denne vanskelige saken kommer Bladet Nordlys inn på banen. 8. september skyter kommentator Asbjørn Jaklin fra hofta og dundrer skytebanen langt inn sidedalene i Lavangsdalen, som tidligere har fått rødt lys på grunn av klima og reindrift.

Det er ikke mitt poeng.

Mitt poeng er at Nordlys ved redaktør Helge Nitteberg og kommentator Asbjørn Jaklin tramper i salaten og bryter presseetiske regler så det ljomer.

For dette er ikke første gang Jaklin skriver at han er inhabil, men at han nå likevel mener han kan komme med sin mening.

Det skjedde i 2012 også, også den gang skjermet han Simavika. Jeg kommer tilbake til det.

I Vær Varsom-plakaten står det:


2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.

jaklin-nordlys

Jaklins kommentar i Bladet Nordlys publiserer han på sin Facebook-profil 8. september i år.

To dager senere, første jaktdag, publiserer han et eksklusivt bilde av seg og sine jaktkompiser. Der har han tagget sin jaktvenn og styregrossist Tore Andreassen.

Jeg har høy respekt for Jaklin og hans arbeider, men i denne saken har han etter min mening brutt de presseetiske regler.

I Jaklins kommentar nevner han ikke med ett ord, at hans venn Tore Andreassen har hytte i Simavikaområdet og offentlig har protestert mot skytebaneplanene i der.

Han nevner heller ikke at hans sønn er speider, noe han opplyste om sist fordi han (feilaktig) var redd speiderne ville miste sin hytte i Simavika. 

At hele kommentaren er en kanskje lik den Bladet Nordlys og Jaklin publiserte som en kommentar 24. juni 2012 i Bladet Nordlys får så være. Det kan dere lese selv her.

Hvor nære venner Jaklin og Andreassen er vet jeg ikke, jeg vet heller ikke hvor ivrig speiderpappa Jaklin er. 

Men jaktkompiser på overnattingstur i øyriket vårt pleier å kjenne hverandre godt.

Det samme gjelder vel for speidere.

Jaklin er åpen på «dobbeltrolle» som jeger, sporadisk skytter og som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund, men han er ikke åpen på sin rolle som venn av Tore Andreassen.

Hvorfor? Jeg vet ikke.

Men leserne forledes også denne gang til å tro at Simavika ikke er et alternativ til Kjoselvdalen.

Leserne sitter igjen med inntrykket at det ikke er mulig å etablere skytebane i Simavika. Det er feil.

Og leserne forledes til å tro at det finnes et alternativ i området Lavangsdalen, når dette gjennom utredningene ikke er mulig på grunn av rasfare og reindrift. 

Så når Bladet Nordlys igjen tar til ordet for politiske omkamper, så bringer det ikke Tromsø-samfunnet fremover i tid.

Men det er vel heller ikke rollen for en mediebedrift med kniven på strupen.

Mine roller i saken: Kommunestyremedlem i Tromsø, mer eller mindre fast siden 1991 og med et sterkt ønske om å få vedtatt en ny skytebanelokalisering i 25 år. Som folkevalgt har jeg aldri vært erklært inhabil i saken om relokalisering av skytebanen i Tromsdalen.

Byrådet som jeg ledet foreslo Simavika i 2013, men kommunestyret stemte forslaget ned. Etter det fremmet byrådet Kjoselvdalen i 2014. Jeg har drevet med fiske hele livet og jakt de siste 15 år.

Jeg har dermed måtte avlegge skyteprøve for å få lov å høste småvilt og storvilt. Jeg har vært medlem av Norges Jeger- og fiskeforbund. 

Til toppen