HAN JOBBET SOM fikser for utenlandske journalister på jobb i Brasil. For to år siden søkte han om asyl i Norge, og for noen uker siden møtte han staten i Oslo tingrett. Nå kan han være på vei ut av landet. (Bilde: )

Norge vil deportere drapstruet journalist-fikser - på dagen før 17. mai

«Fikser» tapte mot staten, men politiet vil ikke vente på rettskraftig dom. - Urimelig forskjellsbehandling, mener NOAS-leder Ann-Magritt Austenå.

- I dag tidlig kom politiet hjem til leiligheten der han bor hos en venn, og sa at han er arrestert og blir sendt ut av landet i morgen. Det blir en 17. mai med en ekstrem bismak hvis dette skjer. Det er rett og slett kvalmende av norske myndigheter, sier den brasilianske fikserens norske venn, Stig Arild Pettersen, til Medier24 fredag morgen.

Han er journalist med erfaring fra blant annet Dagens Næringsliv og NRK, og har spesielt kjennskap til Brasil. Der ble han kjent med en brasiliansk «fikser»; en hjelper som utenlandske journalister i mange land er avhengig av.

Men slike fiksere blir gjerne upopulære i hjemlandet, og etter stadige trusler mot både seg selv og familie, søkte mannen i slutten av 20-åra for snart to år siden asyl i Norge.

Etter flere avslag, saksøkte mannen staten med hjelp fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere og et advokatkontor som tok saken «pro bono»; gratis.

LES MER om sakens gang for Oslo tingrett i april på Medier24:

stig arild pettersen

- Han fikk dommen for noen dager siden. Vi skulle diskutere saken over helga med advokaten og vurdere hva som skjer videre. Og så henter politiet ham for å sende ham hjem før han i det hele tatt får vurdere dommen, sier Stig Arild Pettersen.

- Dommen er ikke rettskraftig før om tidligst en måned, eller etter en eventuell ankesak. Teoretisk sett er og var han ulovlig i Norge, men politiet tolererte at han fikk bli i Norge til retten har behandlet saken, og han har fulgt både meldeplikt og alle pålegg. Rent juridisk er det ikke noen forskjell på nå eller for to uker siden, sier han videre.

- Veldig uheldig

Norsk Organisasjon for Asyksøkere (NOAS) har fulgt saken og hjulpet den brasilianske fikseren i prosessen.

Tidligere i år skrev også generalsekretær Ann-Magrit Austenå og fikserens advokat Øyvind Sterri en kronikk på NRK Ytring med tittelen «Er vi fortsatt Charlie» om saken.

Når Medier24 snakker med Austenå fredag morgen, er hun på ferie og understreker at hun ikke kjenner sakens siste utvikling. Men slår like fullt fast:

- Det er veldig uheldig at han ikke får mulighet til å gjennomgå saken med advokat og vår fullmektig hos NOAS. Det blir en fullstendig urimelig forskjellsbehandling. Asylsøkere og utlendinger må ha samme mulighet som andre til å vurdere en domsavgjørelse, mener Austenå.

- Dette presset som regjeringen har lagt på å få flest mulig returer, slår ut på mange uheldige måter. Men det er få saker som prøves innenfor rettsvesenet, og dette har ingen regulerende hensyn. Norske myndigheter hat alt å vinne på at de viser tydelig at de ivaretar rettssikkerheten, mener Austenå.

Frykter tortur og drap

I retten fortalte den brasilianske fikseren om et Brasil langt fra paraplydrinker og karneval på stranda, og et Brasil som også er kjent som et av verdens farligste for journalister på flere internasjonale rangeringer. Landet er også preget av korrupsjon, vold, sterke kriminelle grupper og andre krefter.

Mens fikseren befant seg i utlandet, skal familien ha mottatt tiltakende trusler. Faren skal være bortført. Fetteren torturert og senere drept. Men dette finner ikke retten sannssynlig.

- Etter rettens vurdering framstår ikke saksøkers forklaring som noenlunde sannsynlig, heter det i dommen fra tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic.

Et annet sted i dommen heter det:

Saksøkers opplysninger om at onkelen har forsøkt å anmelde farens forsvinning hos politiet flere ganger uten å ha lykkes med dette, er heller ikke i samsvar med tilgjengelig landinformasjon.

Fikserens venn, journalist og Brasil-kjenner Stig Arild Pettersen reagerer med vantro og sinne over formuleringene i dommen:

- Den norske stat tror de sender ham ned til Copacabana, hvor han kan drikke drinker og slappe av i fred og ro. Jeg er sjokkert over hvordan rettsstaten Norge behandler slike saker. Jeg forventer ikke at de skal kunne alt om Brasil, men da må de innse at de ikke har den typen kunnskap. I stedet tar retten den «enkle utveien» og sier at han lyver, mener Pettersen.

Ifølge ham har ikke den brasilianske fikseren noen sterk tilknytning til Norge, han har ingen familie her eller annet forhold enn en håndfull gode venner. Men han tør rett og slett ikke reise hjem, sier Pettersen.

Og senest for kort tid siden skal fikserens søster ha blitt oppsøkt av politiet i Brasil, og truet med spørsmål om hvor broren befant seg.

- Han sier selv at han ikke er mest rett for å at de kommer til å drepe han, men for den torturen de kommer til å gjennomføre mot ham. Både narkokriminelle, militser og politi har ganske grusomme metoder for å pine folk, sier Pettersen.

Nå setter han alle krefter inn - i første omgang på å prøve å stoppe utsendelsen.

Fredag ettermiddag svarer Politiets Utlendingsenhet dette i en skriftlig til kommentar til Medier24s flere spørsmål om saken:

Når en person ikke reiser på egen hånd i tråd med den utreisefristen som settes, er det PUs oppgave å iverksette negative vedtak fattet av UDI eller UNE. En person kan bringe et forvaltningsvedtak inn for domstolene for en overprøving. I den forbindelse kan en person også begjære midlertidig forføyning, noe som betyr at retten må ta stilling til om gjennomføringen av forfaltningsvedtaket skal utsettes frem til det foreligger rettskraftig dom. 

Dersom det ikke gis utsatt iverksetting eller midlertidig forføyning i forbindelse med rettsaken, er en person ulovlig i Norge også under den. Vi forholder oss til avgjørelsene fra UNE og tingretten, som er de instanser som kan beslutte at en person skal kunne oppholde seg i Norge frem til rettskraftig dom. At en dom ikke er rettskraftig betyr derfor ikke automatisk at politiet skal utsette en uttransport.

 PU uttransporterer personer hver dag hele året, og vi har mer enn 100 uttransporter i uka. Når en uttransport kan skje avhenger av mange momenter, blant annet dialog med andre land.

Tuva Otterlei Blikom
kommunikasjonsrådgiver

  • Vi har også tatt kontakt med advokatene som har jobbet «pro bono» (gratis) for brasilianeren, uten å ha fått tak i dem så langt fredag. 
Til toppen