TAPER INNTEKTER: Redaktører og direktører på MBLs konferanse Medieleder 2015 i fjor vår. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Norske aviser tapte i fjor 740 millioner kroner i annonseinntekter på papir - mens digitale inntekter økte med kun 21 millioner

I fjor var avisenes opplagsinntekter for første gang større enn annonseinntektene, viser Medietilsynets årlige økonomirapport. Og TV-bransjen gjør det fortsatt relativt godt.

- En liten økning i driftsøkonomien for avishusene i 2015. Mye tyder på at den er forbigående.

Slik oppsummerer Medietilsynet situasjonen for norske aviser i den årlige Medieøkonomirapporten for 2015.

Her har tilsynet sett på den økonomiske utviklingen i aviser, nettaviser og «kringkastere» (radio og tv).

Tilsynet konstaterer at mediehusene på papiret levert et bedre resultat i 2015 enn 2014, men slår samtidig fast at dette altså er forbigående og i stor grad skyldes kostnadskutt.

Tilsynet peker samtidig på to viktige trekk som forteller om fallende omsetning for avishusene:

  • Mediebransjen omsatte for til sammen 25,6 milliarder kroner i 2015, en nedgang på 287 millioner fra 2014.

Avishusene er desidert størst målt etter omsetning, men for første gang har avishusene mindre enn halvparten av omsetningen i bransjen: 12,7 milliarder kroner.

Private kringkastere omsatte for 7,3 milliarder kroner, mens NRK fikk 5,6 milliarder kroner å rutte med.

 

  • Brukerbetaling og opplagsinntekter blir stadig viktigere - både for avisbransjen og private TV-stasjoner. I fjor utgjorde brukerinntektene 8,9 milliarder kroner i selskapene som omfattes av rapporten.

Og i 2015 avisenes opplagsinntekter for første gang høyere enn annonseinntektene; opplagsinntektene stod for 49,4 prosent, mens annonseinntektene stod for 46,5 prosent.

rapport-forside

Om rapporten: Rapporten Økonomien i norske medievirksomheter leveres årlig og omhandler økonomien til kringkasterne og avishusene de siste fem årene. Årets rapport er fra 2011 til 2015.

Medietilsynet skal ha oppdatert kunnskap om den økonomiske situasjonen i mediebransjen og være et ledende kompetansemiljø på dette feltet. Den årlige rapporten om medievirksomhetens økonomi er en sentral del av dette oppdraget.

LES HELE rapporten fra Medietilsynet her: Medieøkonomirapporten 2015 (pdf)

(Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix) Bilde: Roald, Berit

Et bilde på annonseutviklingen

Medietilsynets rapport er et godt bilde på de utfordringer norske aviser har møtt de seneste åra - en utvikling som «preges også i 2015 av fallet i papiravisenes annonseinntekter», skriver tilsynet.

For i fjor gikk disse inntekten ened med hele 740 millioner kroner, på bare ett år.

Samtidig økte avishusenes digitale annonseinntekter i fjor med kun 21 millioner kroner.

Det gir en tøff fasit for annonseinntektene:

  • For 77 avishus falt annonseinntektene med mer enn 10 prosent.
  • 12 avishus hadde det enda verre - og mistet mer enn 20 prosent av annonseinntektene.
  • Når brukerbetaling (opplagsinntekter) for avisene, er det altså fordi annonseinntektene faller så voldsomt. Til tross for en god utvikling for enkelte, falt fortsatt de samlede opplagsinntektene i 2015 med 1,8 prosent.

Norgesmestere i kostnadskutt

Medietilsynet oppsummerer at avishusenes omsetning sank med 835 millioner kroner i 2015, og siden 2011 har avisene mistet vel 2 milliarder kroner av sine driftsinntekter.

Avishusene reduserte samtidig driftskostnadene med 1 milliard kroner i 2015, og det bidro til at avisenes samlede driftsresultat ble styrket med 167 millioner kroner fra 2014 til 2015.

Eksklusiv statlige tilskudd, var avisenes samlede driftsresultat på 678 millioner kroner i 2015.

Hard konkurranse, men i fjor var det enn så lenge fortsatt gode tall for TV-kanalene. Her fra TV-toppmøtet under Nordiske Mediedager våren 2015.
Hard konkurranse, men i fjor var det enn så lenge fortsatt gode tall for TV-kanalene. Her fra TV-toppmøtet under Nordiske Mediedager våren 2015. Bilde:

TV-kanalene gjør det fortsatt godt

Rapporten - som kommer samme dag Mediemangfoldsutvalget legger fram en delrapport om mulige tilskudd til en kommersiell allmennkringkaster, forteller at nettopp de kommersielle allmennkringkasterne fortsatt gjorde det godt i fjor:

De kommersielle TV-kanalene har økt sine inntekter med 26 prosent på fem år, ifølge Medietilsynet.

I rapporten kommer det fram at i perioden 2011 til 2015 har driftsinntektene økt med 26 prosent til 6,4 milliarder kroner i fjor. Reklameinntektene har også økt med 489 millioner kroner i samme periode. Samtidig har inntektene fra brukerbetaling og distribusjonstjenester økt med 50 prosent.

Kommersiell radio har også styrket sin posisjon i fjor, mens lokalradio faktisk var den mest lønnsome delen av mediebransjen i 2015.

Medietilsynet konstaterer at selv om avishusene ikke klarer å få mer av den digitale annonsepotten, så vokser den - og blir stadig mer programmatisk. I 2015 ble det brukt 7,4 milliarder kroner på nettannonsering, hvor avishusene fikk 2 milliarder.

Ifølge rapporten anslås det at Google og Facebook i 2015 hentet opp mot 3 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet.

Rapporten oppsummerer også og viser NRKs dominerende posisjon og solide inntekter: Lisensen utgjorde i fjor 5,4 milliarder kroner - og utgjorde dermed hele 43 prosent av kringkasternes samlede omsetning.

- Det digitale skiftet har vært tøffere for avisene enn TV-kanalene, konstaterer forsker. Rapporten er generell, svarer TV 2

(Medier24/NTB): Medietilsynets økonomirapport viser at avisene har det langt tøffere enn TV-bransjen, sier medieforsker Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole til Klassekampen.

Avisa har også sett på Medietilsynets rapport, og satt den i sammenheng med både Mediemangfoldsutvalgets kommende rapport om mulig TV 2-støtte, og TV-kanalens varslede kuttplaner.

Men Medietilsynet tegner altså «et mindre pessimistisk bilde av lønnsomheten i den kommersielle delen av TV-bransjen», skriver Klassekampen.

Professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole mener Medietilsynets rapport viser at de kommersielle TV-kanalene har klart seg bedre i det digitale skiftet enn andre deler av mediebransjen.

– Det digitale skiftet har vært tøffere for avisene enn for TV-bransjen, sier Foros til Klassekampen. Avisene har som nevnt (se hovedsak) mistet hver fjerde reklamekrone i fireårsperioden.

TV 2s direktør og sjefredaktør Olav T. Sandnes skriver i en e-post til Klassekampen at Medietilsynets rapport er generell og derfor ikke gir en dekkende beskrivelse av situasjonen i TV 2:

- For eksempel kommer ikke inntektene andre kommersielle tv-kanaler har fra utenlandske spillselskaper TV 2 til gode. Rapporten viser også fallende marginer for hele bransjen; kostnadene øker raskere enn inntektene. Derfor har vi i TV 2 presentert strategien ‘TV 2 i 2020’, hvor vi ruster organisasjonen for fortsatt å være Norges fremste leverandør av nyheter og aktualitet, sport og underholdning til norske tv-seere.

Til toppen