Ny Tid ble lagt om til fullformat i vinter. Nå kan det bli månedsavis også.

Ny strid om Ny Tid: Legges ned som ukesavis, blir månedsmagasin - og vedlegg til Klassekampen

Til protester fra eiere, men med kulturrådets velsignelse.

Tirsdag kveld er det generalforsamling i Ny Tid & Orientering AS. Og der kan det bli heftige diskusjoner.

Den gamle SV-avisa som i over 60 år har vært en motstemme i norsk offentlighet, og har vært gjennom mange eierskifter og kamper, står nå overfor en ny en:

Etter at Truls Lie overtok redaktørjobben og la om til fullformatavis i vinter, kom det rett før sommeren nok en endring:

Avisa justerer nå frekvensen fra hver uke til hver måned. Fra rundt 50 til 12 utgaver i året.

Varslet i e-post

Denne nyheten ble sendt ut fra Ny Tid rett før helga, i en e-post til alle abonnenter.

- Vi beklager for de av dere som i går savnet avisen. Det ble i dag vedtatt av vi går over til å bli månedsavis – den første utgaven blir 8 juli. Mer informasjon om årsakene til dette vil medfølge i avisen, heter det i e-posten.

Der begrunnes omleggingen blant annet med at det er «en mulighet til å lage en enda bedre og fyldigere avis som dere vil få glede av». Abonnenter vil også få tilgang til nettsider, som vil «oppdateres jevnlig».

Kort varsel og protester

Slik Medier24 forstår det, skal omleggingen ha kommet bardust på både abonnenter og eiere av avisa.

Saken skal ha vært behandlet på et styremøte i avisa, men ikke på generalforsamling. Slik Medier24 forstår det, står det i selskapets vedtekter at formålet er å gi ut Ny Tid som ukesavis. En vedtektsendring krever normalt to tredels flertall på generalforsamling.

Både omleggingen og prosessen er grunnen til at flere av eierne skal ha protestert mot endringene.

Og ikke minst: Slik Medier24 forstår det, skal det i tillegg til å komme ut på egen rygg og med egne abonnenter, også være aktuelt å distribuere Ny Tid som et vedlegg til Klassekampen.

Dette skal også ha falt mange av avisas «historisk interesserte» eiere og følgere tungt for brystet. All den tid Ny Tid og Klassekampen har vært to tidvis svært forskjellige publikasjoner.

Medier24 har vært i kontakt med flere av eierne, som ikke ønsker å uttale seg i forkant av generalforsamlingen.

En av eierne, Ivar Evensmo, kommenterer saken kort slik:

- Jeg ser fram til en hyggelig og ryddig generalforsamling, og håper vi kommer fram til det beste for Ny Tids framtid, sier han.

Evensmo er forøvrig sønn av Sigurd Evensmo, som i sin tid var med på å starte Ny Tids forgjenger Orientering på 50-tallet.

TRULS LIE, redaktør, daglig leder og medeier.
TRULS LIE, redaktør, daglig leder og medeier.

Lie største eier

Medier24 har tirsdag forsøkt å komme i kontakt med redaktør Truls Lie eller styreleder Erland Kiøsterud for kommentarer til saken, uten å lykkes.

Lie skriver i en sms til Medier24 at han ikke har mulighet til å kommentere saken tirsdag. Han skriver også at det kun skal være snakk om en ordinær generalforsamling, og at omleggingen av avisa ikke skal til behandling der.

Slik Medier24 forstår det, skal det imidlertid ha vært forsøkt å avholde en ekstraordinær generalforsamling for litt siden. Denne generalforsamlingen ble imidlertid ikke avholdt, på grunn av feil i innkallingen.

Da Lie overtok redaktørjobben, overtok han også en aksjepost på 34 prosent i selskapet. Tidligere redaktør, og i en kort periode de seneste åra også majoritetseier, Dag Herbjørnsrud - solgte seg da ned til rundt 5 prosent.

Blant andre eiere i avisa finner vi navn som nevnte Ivar Evensmo, Trygve Natvig, Einar Krog Grimsgaard, Thorhild Skard og styreleder Erland Kiøsterud.

Brokete og konfliktfylt historie

Tidligere redaktør Dag Herbjørnsrud er forøvrig fortsatt tilknyttet Ny Tid.

Han var redaktør fra 2005 til 2015, og en kort periode største eier av avisa, etter en konflikt i 2013 med de daværende tyrkiske majoritetseierne. Denne posten solgte han som nevnt i vinter, til blant andre Truls Lie.

I en SMS sier Herbjørnsrud dette i en kortfattet kommentar til Medier24, og antyder dermed sin motstand mot omleggingen:

- Jeg ønsker ikke å kommentere den oppståtte situasjonen, men håper de ulike partene finner en løsning som ivaretar ukeavisa Ny Tids vedtekter og tradisjon. Slik at ikke medeier Grimsgaard sin over 60 år lange kamp er forgjeves.

Herbjørnsrud har vært med på hele den brokete historien til Ny Tid de siste 10 årene, etter at avisa i 2006 ble solgt av SV til forlaget Damm, og så i 2008 igjen videre til Mentor Medier. Før de tyrkiske eierne overtok i 2010.

Avisa hadde på 70-tallet et opplag på over 16.000. Så falt det igjen under 4000, før det steg voldsomt under perioden med Damm som eier - til over 9000 i 2006. Derfra gikk det imidlertid nedover igjen, til et opplag nå på rundt 2000 eksemplarer.

Mer om Ny Tids historie kan du lese på Wikipedia.

Beholder støtten

Ny Tid har i mange år fått tilskudd fra staten for å gi ut ukesavis, og fikk i 2015 innvilget 2,25 millioner kroner. Deler av dette er allerede utbetalt.

Men: Det er eksplisitt gitt tilskudd under en ordning som ukesavis. Hva skjer når avisa midt i støtteåret legger om til månedsavis?

Arne Vestbø er seksjonsleder for litteratur og allmenne kulturformål i Norsk Kulturråd. Han opplyser til Medier24 at de både er kjent med planene, og nylig har behandlet søknad om å beholde støtten i 2015 også som månedsavis.

- De har søkt om å få beholde tilskuddet samtidig som de gjør en slik omlegging. Det har kulturrådet etter nøye overveining godkjent, sier Vestbø.

- Når skjedde dette?

- Veldig nylig. Formelt skjedde det faktisk i går, sier Vestbø tirsdag. Saken ble behandlet av utvalget som vurderer saker og tilskudd for «periodiske publikasjoner».

Vil støtte omlegging

Når dette ble innvilget, handler det ifølge seksjonslederen om at kulturrådet vurderte det dit hen at det en slik omlegging kanskje ville være riktig for avisa, og at det ville koste litt å gjennomføre den.

- I vedtaket viser vi en forståelse for den planen avisa selv har lagt fram, om at de skal være mer bærekraftig som et månedsmagasin, sier Vestbø.

Og sier videre følgende om omleggingen:

- Innholdsproduksjonen vil gå noen ned, men kulturrådet er ikke bare opptatt av frekvens. En månedsavis vil kunne by på mye redaksjonelt innhold og være mer omfangsrik enn en ukesavis.

- Denne saken kommer etter mange år med både økonomisk usikkerhet, skiftende eierskap og flere konflikter. Er det fra kulturrådet et håp om at det nå kan bli ro rundt Ny Tid, og et håp om at publikasjonen skal få et stabilt liv?

- Kulturrådets oppgave er å forvalte offentlige penger og stille krav til søknadsmottakere. Men det er ingen tvil om at vi synes Ny Tid er et viktig tilskudd til norsk offentlighet. Og når de nå viser evne til omlegging, framstår det som et solid prosjekt, sier Vestbø.

Antyder lavere støtte

En konsekvens av omleggingen, er at Ny Tid som månedsavis kan forbli i kulturrådets «portefølje». Regjeringen har nemlig varslet at tilskuddsordningen for ukesaviser trolig flyttes til Medietilsynet og kommer innenfor mer objektive vilkår. Tilskudd til «månedsaviser» og tidsskrifter forblir slik det ser ut, hos kulturrådet.

- For framtiden vil de kunne søke om støtte, uavhengig av det tilskuddet de har fått nå - og den planlagte flyttingen til Medietilsynet, sier Vestbø.

Han legger samtidig til:

- Men når det gjelder en søknad for 2016, så vil en nedgang i frekvens kunne få betydning for størrelse på et eventuelt tilskudd.

Til toppen