Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK (Foto: NRK)

Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK er bekymret etter mangelen på åpenhet i sak om dødsfall på legevakten

KOMMENTAR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv, skriver nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK.

  • ALEXANDRA BEVERFJORD, nyhetsdirektør i NRK.

Politiet forvalter makt på vegne av fellesskapet. De viser stor åpenhet når de ønsker å vise offentligheten hvor godt politiarbeid de gjør. Da får pressen ofte fri tilgang på alt fra opptak av narkotikabeslag til helikopterbilder fra politiets jakt på forbrytere.

Utfordringene kommer imidlertid når det er snakk om de andre historiene, historiene om når noe går galt, eller når det handler om misbruk av makt. Da er ikke åpenheten lenger like viktig.

Tre års kamp

29. november 2012 døde psykisk syke Erik Are Stedt under et basketak med to politibetjenter og en ambulansesjåfør på Oslo legevakt. Politiet mente de ble angrepet og handlet i nødverge, men vitneforklaringene var sprikende. En overvåkningsvideo var et sentralt bevis i saken. Den viste hvordan 35-åringen døde av kvelning.

(FOTO: Overvåkningskamera/gjengitt med tillatelse)
(FOTO: Overvåkningskamera/gjengitt med tillatelse)

Dette var ikke første gang noen mistet livet som følge av et fatalt halsgrep begått mot mennesker i politiets varetekt. Man skulle tro at påtalemyndigheten hadde forståelse for at denne dramatiske saken hadde offentlig interesse. Men både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten nektet å utlevere opptaket fra Legevakten.

Utleveringen av overvåkingsvideoen førte til en bred offentlig debatt om politiets maktbruk og om håndteringen av psykisk syke.

NRK Nyheters journalist, Simon Solheim, jobbet i tre år for å få frigitt overvåkingsvideoen. NRKs advokater førte saken gjennom tre rettsinstanser. Dommen fra Høyesterett kom 18. desember 2015. Den var viktig fordi den slo fast at media ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10 har rett på innsyn i straffesaksdokumenter.

Bukken og havresekken

Etter tradisjonell norsk rett har nemlig mediene ikke krav på innsyn i straffesaksdokumenter. Et avslag trenger ingen begrunnelse og kan ikke prøves av en uavhengig domstol. Politi og påtalemyndighet kan således etter eget forgodtbefinnende nekte mediene innsyn i straffesaksdokumenter – også i saker av stor allmenn interesse og der det kan være grunn til å rette kritikk mot nettopp politiet eller påtalemyndigheten.

Høyesterett har imidlertid, etter saken NRK førte, bestemt at mediene etter en konkret vurdering kan ha rett til innsyn i straffesaksdokumenter og at avslag på innsyn kan prøves av domstolene. Utleveringen av overvåkingsvideoen førte til en bred offentlig debatt om politiets maktbruk og om håndteringen av psykisk syke. Uavhengige advokater og jusprofessorer vurderte også den konkrete saken svært ulikt.

Nytt avslag

Overvåkingsvideoen i den aktuelle saken viser ikke opptakten til basketaket. Det er dermed ingenting i dette materialet som kan underbygge det påtalemyndigheten har lagt til grunn, nemlig at Erik Are Stedt angrep politibetjentene, og at det derfor kan ha foreligget en straffefriende nødvergesituasjon. Her er det da forklaringene fra de mistenkte og vitnene som kan belyse hvordan både Stedt og politibetjentene opptrådte. Forklaringer som påtalemyndigheten la betydelig vekt på da de henla saken mot de mistenkte. NRKs reporter søkte derfor om å få forklaringene utlevert.

Vi er bekymret over utviklingen der sentrale dokumenter i en sak som har vekket så stor debatt, ikke legges frem.

Nylig kom svaret fra Riksadvokaten: Avslag. På tross av at NRK har fått medhold i Høyesterett om å få utlevert overvåkingsvideoen, får altså ikke NRK innsyn i sentrale dokumenter som tilhører saken. Og det til tross for at Høyesterett fastslo at saken ligger i kjernen av medias kontrollfunksjon.

Mer åpenhet

Vi er bekymret over utviklingen der sentrale dokumenter i en sak som har vekket så stor debatt, ikke legges frem.

Vi mener tilliten til politiets og påtalemyndighetens håndtering av slike saker åpenbart vil tjene på mer åpenhet.

Til toppen