Dagblad-redaktør JOHN ARNE MARKUSSEN sier at papiravisa lever så lenge den går rundt. Og det gjør den fortsatt. Her fra 20-årsdagen for nettavisa i 2015. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

Om noen år kan Dagbladet gå rett fra seks dager i uka på papir til kun helgeavis og Magasinet

Sjefredaktør John Arne Markussen avviser ikke tanken. Men det er ingen umiddelbar hast, mener han: - Vi tjener fortsatt penger på papir!

Tirsdag morgen kom opplagstallene for norske aviser og magasiner - og som ofte før blir det mest fokus på de store som faller mest.

På overflaten kunne det se ut til at Dagbladet bare falt med et par tusen solgte aviser, men bak tallene skjuler det seg en endring i at avisa for første gang har regnet med sitt digitale «Dagbladet Pluss»-produkt.

Når man sammenligner «epler med epler» for 2014 og 2015, er nedgangen hele 16.715 aviser - til et papiropplag på 56.932.

LES MER om avistallene: 

Og da skulle man kanskje tro at sjefredaktør John Arne Markussen ble stadig mer bekymret? Men det er han såvisst ikke:

- Papiropplaget? Nei, vi er ikke opptatt av sånne ting lenger!

Og sånn svarer finnmarkingen til Medier24 om tallene tirsdag formiddag.

- For vår del er det mye viktigere at vi holder posisjonen på lesertall, og har en god posisjon på nett og mobil. Papiravisa, det er bare en av flere plattformer vi publiserer på, sier han.

Slik utvikler Dagbladets opplag og lesertall seg:

Dagbladet opplagstall - papir og Pluss/eAvis: 

 

2015

2014

Endring %

Opplag inkl. eAvis

71 514

73 646

−2,9

Dagbladet totalt antall lesere:

   

Daglig lesere. (Tall i 1000)

2016.1

2015.1

Endring %

Totalt (papir, nett, mobil)

1 518

1 525

−0,5

Lesertall for papir, nett og mobil: 

Daglige lesere. (Tall i 1000)

2016.1

2015.1

Endring %

Papir

247

297

−16,8

Nett

1237

1240

−0,2

Mobil

704

658

7,0

   

 

Men hvor går smertegrensa?

Alt tyder på at Dagbladet vil falle under 50.000 solgte papiraviser i løpet av 2016.

Og det kan de leve med, skal vi tro Markussen:

- Når det gjelder papiropplaget, så har vi en løpende vurdering av papiret som plattform. Det ligger foreløpig ingen store endringer i løypa i løpet av dette eller neste år, sier Markussen.

Han legger til:

- Papiravisa tjener vi fortsatt penger på, og kommer til å tjene penger på den i år også. Det er knyttet alt for mye omsetning og resultat til den, for at det skal være noen aktuell problemstilling nå. Takket være teknologisk utvikling i produksjonen, er den såkalte «kritiske massen» blitt mye lavere. Vi har jo snart ikke papirdesk lenger i Dagbladet.

- Men det er klart, på ett eller annet tidspunkt skjer det jo en endring, erkjenner Dagbla'-redaktøren.

JOHN ARNE MARKUSSEN, sjefredaktør og direktør i Dagbladet.
JOHN ARNE MARKUSSEN, sjefredaktør og direktør i Dagbladet.

Og når den endringen kommer - hvordan vil den skje? 

Dagbladets to sterkeste posisjoner i dag er nettavisen på den ene siden, og helgeavisa med Magasinet på den andre. Helgeavisa ble også styrket da søndagsavisa røk for noen år siden. 

Og disse to kan fort vise seg å bli det eneste Dagbladet holder på med om ett år eller tre, svarer sjefredaktøren når vi leker med tanken: 

- Kan Dagbladets framtid være et heldigitalt mediehus som også gir ut helgeavis med magasin?

- Det kan godt hende at vi går rett fra seks til én aviser i uka. Og det er ikke noe mål i å holde på lengst mulig med flest mulig aviser, svarer Markussen.

- Når skjer dette, tror du?

- Da er svaret igjen at vi tjener fortsatt pener på papiravisa. Det er ikke noe poeng å gjøre det for tidlig, men det er klart - vi vil ikke gjøre det for sent heller. Det kan fort bli en strategisk beslutning på et tidspunkt.

 

Ting skjer når tiden er inne, er altså budskapet. Og på utsiden er Dagbla-redaktøren altså ikke så opptatt av papiravisfallet.

- Nei, det er litt yesterdays news å snakke om at papiravisa faller, sier John Arne Markussen.

- Du vet - vi er allerede et digitalt mediehus, som også gir ut papiravis. Og for oss så er det allerede slik at 8 av 10 reklamekroner er knyttet til det digitale. Vi er allerede gjennom den transformasjonen, sier han.

Når det kommer til annonseinntekter, vel å merke.

For mens løssalgsinntektene på papir fortsatt utgjør noen hundre millioner kroner, er de digitale brukerinntektene fortsatt småpenger.

Men dette skal snu, mener Markussen. Og han er allerede godt i gang:

- Snittopplaget for 2015 var på 14.000 betalende kunder på Dagbladet Pluss. Men det er et gjennomsnitt, og allerede nå er vi på rundt 25.000 digitale abonnenter.

- Det vil si at om utviklingen går riktig bra, så kan dere snart ha et større digitalt opplag enn papiravisa har?

- Tendensen er i hvert fall helt klar. Og er det noe som preger det siste året, fra norske lokalaviser til amerikansk presse, så er det brukerbetaling. Vi er i et gjennombrudd for digitalt, betalt innhold. Det skjer noe, det er betalingsvilje, og det er veldig positivt, mener Markussen.

Forhåpentligvis blir det også penger av det etterhvert.

Dagbladet har tidligere bygget volum med fantasilave lokkepriser, som 60 kroner for 3 måneders abonnement på Pluss-produktet. Ifølge prislista på Dagbladet Pluss er nå månedsprisen 65 kroner, og et helt år koster 699 kroner.

- Snittinntektene er ikke så høy ennå, men den er mye høyere enn i fjor. Og det viktige nå er å bygge volum, sier Markussen.

 

 

Til toppen