KNUT OLAV ÅMÅS, til daglig direktør for Fritt Ord. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Om redaktørmaktens forfall og konsernets springere i kulissene: Disse er på medietoppen, ifølge Åmås & co

MEDIEMAKT: Schibsted-redaktørene er blitt mellomledere, Thor Gjermund Eriksen vant kampen om NRKs digitale frihet - og den sterkeste makten i medie-Norge er fortsatt usynlig.

I boka Makteliten - 252 menn og kvinner som styrer Norge, har redaktør Knut Olav Åmås og hans lille redaksjon og spaltister gjort en solid gjennomgang og presentasjon av det norske samfunnet.

Her er både kjente og forventede navn, og en topp 25-liste med få overraskelser.

  • Se alle medienavnene på maktlista nederst i saken!

gardsblogg

Boka byr ikke overraskende også på flere kapitler og passasjer om medienes makt.

Særlig gjesteskribent Sven Egil Omdals kapittel om makten i kultur og medier er interessant lesing, hvor den omdalske penn med både humor og skarpe toner mellom linjene tegner et tydelig bilde over den norske mediemakten. Så har da også kapittelet fått navnet Redaktørmaktens forfall og kunsten å spille triangel.

NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen (t.v.) og TV 2-sjef Olav Sandnes. Bildet er fra Nordiske Mediedager våren 2015. (Foto: Gard L. Michalsen)
NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen (t.v.) og TV 2-sjef Olav Sandnes. Bildet er fra Nordiske Mediedager våren 2015. (Foto: Gard L. Michalsen) Foto: Gard L. Michalsen

Omdal bruker mest plass på å plassere Thor Gjermund Eriksen som den sentrale maktspiller i mediebransjen, og begrunne hvorfor NRK-sjefen også er på lista over de 25 mektigste i Norge.

Omdal viser til den himmelvide forskjellen mellom Sundvolden-erklæringen fra 2013 om NRKs posisjon, og den vedtatte kringkastingspolitikken fra våren 2016.

- Denne konklusjonen styrkes ytterligere hvis vi tar hensyn til at Eriksen nådde målet og skapte virkningen til tross for kraftig motstand fra de mektigste mediekonsernene og pressens egne organisasjoner. Han satte sin vilje gjennom uten engang å heve stemmen, noe han en sjelden gang gjør, skriver Omdal.

På makteliens liste fra mediene finner vi ikke uventet navn også som VGs publisher Torry Pedersen, TV 2-sjef Olav Sandnes og Schibsted Norge-topp Didrik Munch.

Mediebransjen må tåle å bli oppdelt mellom to kategorier; noen har havnet innenfor kultur og medier, mens de som er mest opptatt av å telle penger har havnet under kategorien arbeidsliv og næringsliv.

Omdal konstaterer at Olav Sandnes gjerne skulle hatt like mye makt som NRK-sjefen. Og Sandnes kan ifølge Omdal være «minst like sjarmerende», men stamper i hard motvind mot både eiere, myndigheter og bergenske krav.

Discovery-sjef Harald Strømme får gode ord for sine strategiske grep, og ikke minst en årslønn som i det beste året med bonus var på hele 18 millioner kroner.

Denne trioen har håndtert mye mediemakt, ifølge boka «Makteliten» - men to av dem mest i det skjulte i de seneste åra. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne et bilde av Einar Hålien (til høyre) i Scanpix sine arkiver, da som redaktør i Bergens Tidende. Til venstre Didrik Munch, fortsatt konsernsjef i Schibsted Norge - og i midten daværende Aftenposten-redaktør Hans-Erik Matre. Bildet er fra den gang de feiret at Media Norge-fusjonen ble godkjent av Klagenemnda for eierskap i media. (Foto: Morten Holm / Scanpix)
Denne trioen har håndtert mye mediemakt, ifølge boka «Makteliten» - men to av dem mest i det skjulte i de seneste åra. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne et bilde av Einar Hålien (til høyre) i Scanpix sine arkiver, da som redaktør i Bergens Tidende. Til venstre Didrik Munch, fortsatt konsernsjef i Schibsted Norge - og i midten daværende Aftenposten-redaktør Hans-Erik Matre. Bildet er fra den gang de feiret at Media Norge-fusjonen ble godkjent av Klagenemnda for eierskap i media. (Foto: Morten Holm / Scanpix) Foto: Morten Holm / Scanpix

Omdal beskriver også hvordan mediemakten ofte spilles diskret - slik NRK-sjefen knapt hevet stemmen, jobbet Schibsted godt i det stille for å snu hele det politiske Norge inn mot nullmomsen som til slutt ble vedtatt.

- Da regjeringen våren 2015 endret syn (på nullmomsen), skyldtes det noen som levde etter Wallenberg-familiens gamle motto: Esse non videri. Å være, men ikke synes, skriver han.

Flere av disse spillerne har ikke fått plass på selve lista, men omtales likefullt i boka. Som Hans-Erik Matres formidable nettverk, stille kamp og suksess for nullmoms.

Matres rolle er nå overtatt av Einar Hålien, ifølge Omdal:

- Den som vil se etter wallenbergsk maktuøvelse, gjør lurt i følge ham (Hålien), heter det i boka.

ROLV ERIK RYSSDAL, konsernsjef i Schibsted ASA. Ikke en del av den norske makteliten, mener Åmås & co.
ROLV ERIK RYSSDAL, konsernsjef i Schibsted ASA. Ikke en del av den norske makteliten, mener Åmås & co. Bilde:

Schibsted troner også høyt på maktlistene, men noe paradoksalt virker det kanskje at konsernsjef Rolv Erik Ryssdal ikke har fått plass på lista - når flere av hans disipler har det. Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde er også der.

Med 252 navn på lista er det selvsagt ikke plass til alle. Kan hende er Ryssdal for mye administrator og for internasjonal, som konsernsjef for et Schibsted som snart bare tjener penger på digitale rubrikkannonser - til å være blant de mektigste i Norge.

Med andre ord mener juryen at både Jorald Gjerstad (Snåsamannen) og Bjørn Eidsvåg har mer makt enn konsernsjefen i et Schibsted med 15 milliarder kroner i årlig omsetning. 

Boka konstaterer forøvrig at mediemakten nå primært er økonomisk, og viser til Morgenbladets sviende omtale av sjefredaktørene i Schibsteds regionaviser som «de nye mellomlederne».

VG-sjef Torry Pedersen (t.v.) har mye makt - mens Dagbladet og Aller-konsernet ikke er å oppdrive på lista. Her ved Dagblad-redaktør John Arne Markussen. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)
VG-sjef Torry Pedersen (t.v.) har mye makt - mens Dagbladet og Aller-konsernet ikke er å oppdrive på lista. Her ved Dagblad-redaktør John Arne Markussen. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen) Arkivfoto: Gard L. Michalsen

Ifølge Omdal er VG-publisher Torry Pedersen det beste eksemplet på den redaktørtypen eierne har lett etter de siste ti årene, fordi hans strategiske ferdigheter og offensive holdning til de tunge teknologiske endringene som gleder Schibsted mest, lederne kan andre skrive.

«Torry» beskrives like fullt som en synlig redaksjonell leder.

Men hans tid er på hell, heter det i boka. Litt fordi han snart runder 60, og fordi medieutviklingen vil kreve nye løsninger og ledere.

HAR MAKT: Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen er blant de 252 - det er ikke sjefredaktør Espen Egil Hansen. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
HAR MAKT: Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen er blant de 252 - det er ikke sjefredaktør Espen Egil Hansen. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix) Bilde: Ruud, Vidar

Omdal spekulerer da om denne alfahann-plassen vil overtas av VGs nyhetsredaktør Gard Steiro - eller om det blir Aftenpostens publisher Espen Egil Hansen som en gang flytter noen etasjer i Akersgata 55.

I den grad disse etasjeskillene fortsatt fins om noen år, legges til for undertegnedes regning.

Den nye redaktørrollen understrekes forøvrig ved at nevnte Espen Egil Hansen - sjefredaktør i Aftenposten - ikke er på lista. Men det er hans politiske redaktør, Trine Eilertsen.

HANS KRISTIAN AMUNDSEN - eks-redaktør i Nordlys og nå Arbeiderpartiets «grå eminense». Her etter valget i 2013. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
HANS KRISTIAN AMUNDSEN - eks-redaktør i Nordlys og nå Arbeiderpartiets «grå eminense». Her etter valget i 2013. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix) Bilde: Solum, Stian Lysberg

Som bokas oppdeling av mediebransjen mellom kultur og næringsliv viser, er det også flytende overganger mellom medier, samfunn og politikk. Og en rekke personer med føtter i både en og to leire har fått plass i boka.

Som Hans Kristian Amundsen, Aps sekretariatsleder og «en av de viktigste grå eminensene i norsk politikk», skriver redaksjonen i de usignerte omtalene av hvert enkelt navn.

Pressemannen som ble politiker, og som kort tid etter sto midt i 22. juli.

- Da tok Amundsen umiddelbart fatt på oppgaven med å skrive de avgjørende talene for sin sjef. De vil bli stående, heter det i bokas omtale av Amundsen.

SENTRAL SPILLER: Sigbjørn Aanes, Ernas høyre hånd og en dyktig maktspiller i spillet mellom det politiske landskap og mediene. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)
SENTRAL SPILLER: Sigbjørn Aanes, Ernas høyre hånd og en dyktig maktspiller i spillet mellom det politiske landskap og mediene. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix) Bilde: Ruud, Vidar

På motsatt side av politikken er 22 år yngre Sigbjørn Aanes, som midt i 30-åra er statssekretær og pressesjef for Erna Solberg og statsministerens stab.

Han har «vært med på den gradvise transformasjonen av Erna Solberg fra å være en dyktig, men alminnelig politiker, til å bli en regjeringsleder som stadig flere har respekt for», heter det i boka.

Mindre omtalt er hans store nettverk med mye omtalte fester og lag - som inkluderer et stort antall journalister og redaktører.

KJØPTE AMEDIA: André Støylen (til høyre), direktør i Sparebankstiftelsen DNB, etablerte i vår en stiftelse som kjøpte mediekonsernet Amedia. I midten: Konsernsjef Are Stokstad, til venstre den historiske hovedeieren LO - ved leder Gerd Kristiansen. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)
KJØPTE AMEDIA: André Støylen (til høyre), direktør i Sparebankstiftelsen DNB, etablerte i vår en stiftelse som kjøpte mediekonsernet Amedia. I midten: Konsernsjef Are Stokstad, til venstre den historiske hovedeieren LO - ved leder Gerd Kristiansen. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen) Arkivfoto: Gard L. Michalsen

En annen «joker» i boka er André Støylen, som omtales under kategorien «sivilsamfunnet» - takket være hans nøkkel til en av Norges største private pengebinger. Støylen trådte også fram og reddet Amedia, da Sparebankstiftelsen DNB finansierte kjøpet av Amedia og opprettelsen av Amediastiftelsen.

Støylen er omtalt flere steder i boka, også i Sven Egil Omdals tekst om medier og sånt:

- Som nestleder i representatskapet til Norges Bank, tidligere økonomidirektør i Norges Røde Kors, statssekretær, finansbyråd i Oslo, aksjonsleder for TV-aksjonen til SOS-barnebyer og nåværende styreleder i LHL Helse, er det knapt noen i landet som forvalter en mer imponerende portefølje av økonomisk, politisk humanitær og kulturell kapital. I tillegg til at han nettopp har kjøpt 66 aviser, selvsagt.

 

Når Omdals ord har fått kanskje unaturlig mye plass i denne omtalen, er det fordi han skriver om det Medier24 er mest nysgjerrig på: Mediebransjen.

Men Omdal omtales som ekstern bidragsyter, ikke en del av selve redaksjonen og utvelgelsen av navn på lista.

Bak boka står som nevnt redaktør Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord. Med Civita-sjef Kristin Clemet, Dagbladets kommentator Aksel Braanen Sterri og DN-kommentator Kjetil Wiedswang i redaksjonen.

Over 260 sider er det både essay om makt og samfunn, og rene presentasjoner av sektorvise lister over de 252 personene med et kort avsnitt om hvert navn.

Om man skal kritisere boka for noe må det være at den framstår noe rotete, når navnene presenteres både i tilknytning til sitt eget kapittel - og så til slutt med selve begrunnelsen og omtalen av hvert enkelt navn. Man finner seg selv blafrende mellom de samme poengene på helt forskjellige sider og steder.

Til gjengjeld er de siste sidene av boka viet et godt register, som gjør boka til et nyttig analogt oppslagsverk når man lurer på noe om et av disse navnene.

Åmås og Sterri under tirsdagens lansering.
Åmås og Sterri under tirsdagens lansering. Bilde: Poppe, Cornelius

Og i sum er dette definitivt en interessant bok, både for de 2500 som lurer på om de er omtalt, for de 252 som kan lese om seg selv, og de kanskje 25.000 som er ekstra nysgjerrig på hvem som bestemmer i dette landet.

Noen store hemmeligheter avsløres neppe, men leser du boka får du et godt bilde av de norske maktstrukturene - inkludert de navnene som ikke er på forsidene til daglig.

Og for den som lurer:

Ja, Åmås fikk ideen til denne boka etter å ha skrevet kommentaren om «De nest rikeste. Den nye norske overklassen» i Aftenposten i fjor.

Det vil si, forlegger Erling Kagge fikk ideen og kom til Åmås med den.

Resultatet kan du nå finne i bokhandelen.

Og til slutt, for deg som spør:

Men Åmås selv, da?

Med hans erfaring fra pressen, politikk og nå forvalter av både Fritt Ord-penger og lederverv i Mediemangfoldsutvalget?

Kvalifiserer ikke hans enorme nettverk og enda større arbeidskapasitet til en plass på lista?

Det kan godt være.

Redaksjonen har ikke selv kommentert dette, men den eksterne spaltist Omdal skriver om dette i sitt kapittel:

- Han er utelatt fordi redaksjonen har valgt å se bort fra sin egen makt.

Så får det stå igjen som oppskriften for alle som vil skrive seg ut av makta: Skriv lista selv!

makteliten

«MAKTELITEN: 252 kvinner og menn som styrer Norge»

  • Knut Olav Åmås, redaktør
  • Redaksjon: Kristin Clemet, Aksel Braanen Sterri, Kjetil Wiedswang. Så er Sven Egil Omdal spaltist til et av bokens kapitler.
  • Kagge forlag, 260 sider

Disse medienavnene er blant de 252 med mest makt

Arbeids- og næringsliv:

  • Sondre Gravir, europeisk rubrikksjef for Schibsted
  • Espen Asheim, direktør for Egmont Publishing
  • Didrik Munch, konsernsjef for Schibsted Norge
  • Harald Strømme, direktør for Discovery Networks Norge
  • Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted ASA

Kultur og medier:

  • Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv
  • Bjørgulv Braanen, sjefredaktør i Klassekampen
  • Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten
  • Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef
  • Torry Pedersen, sjefredaktør og direktør i VG
  • Olav T. Sandnes, sjefredaktør og direktør i TV 2
  • Randi S. Øgrey, direktør for Mediebedriftenes Landsforening

Andre medienære personer fra næringsliv- og samfunnsliv, er: 

  • Knut Brundtland, meglertopp i ABG Sundal Collier
  • André Støylen, direktør for Sparebankstiftelsen DNB og fødselshjelper for Amediastiftelsen
  • Anette Olsen, styreleder i NHST Media Group
  • Erik Must, investor i blant annet mediebransjen
Til toppen