Faksimiler fra Dagens Næringslivs reportasje «Klagemuren» i Magasinet lørdag 25. juli 2015. Avsløringer om juks i den reportasjen startet «plagiatsaken».

Omfattende sitatjuks og plagiat i lørdagens DN. Fiktive sitater hentet rett fra The New Yorker

- Selvfølgelig uakseptabelt, sier sjefredaktør Amund Djuve.

Flyvertinner som fiser i kabinen, og telefonselgere som skriver «fuck you» til kunden. Foran enhver forulempet sommerkunde står en kundebehandler som drømmer om hevn.

Slik begynner lørdagens hovedsak i Dagens Næringslivs Magasinet. Over åtte sider får vi lese om både vanskelige kunder og utspekulert hevn.

Problemet er bare at: Bak enhver lørdagsreportasje i DN, står det normalt grundig, redelig og journalistisk arbeid.

Det gjør det ikke i dette tilfellet.

TheNewYorker

Kopierte sitater fra The New Yorker

Flere av sitatene er nemlig ikke reelle, og enkelte av personene i reportasjen er slett ikke intervjuet av Dagens Næringsliv.

Sitatene er imidlertid ikke «fiktive» i så måte: De er hentet fra en fem år gammel tekst i The New Yorker - uten noen form for kildehenvisning.

DN har altså blandet journalistikk på norske locations, med sitater og hendelser fra en fem år gammel amerikansk reportasje.

LES FLERE SAKER om plagiatet på Medier24:

Det er ikke ukjente David Sedaris som i teksten «Standing By», tilgjengelig på newyorker.com, som har lagt grunnlaget for en håndfull sitater, poenger og situasjoner i DNs reportasje.

Som helt i innledningen, når DN siterer en «sint passasjer i skranken på Rygge Lufthavn». Eller når DN har intervjuet en anonym flyvertinne - med sitater som er hentet rett fra Sedaris-teksten i The New Yorker.

Se oversikt over sitatjukset nederst i saken.

- Uakseptabelt

Når Medier24 kontakter Dagens Næringsliv, får vi ganske raskt kontant svar fra sjefredaktør Amund Djuve:

- Den ene av de to reporterne som skrev saken har innrømmet at flere sitater er hentet direkte fra The New Yorker, uten at kilden er oppgitt. Dette er selvfølgelig uakseptabelt, i strid med alle retningslinjer, og noe Dagens Næringsliv tar svært alvorlig.

Djuve opplyser mandag morgen at avisa nå vil fjerne reportasjen digitalt, og så legge den ut igjen «når vi har fjernet sitater som er tatt fra andre medier, eventuelt sørget for korrekt kildehenvisning».

DN har også publisert denne beklagelsen på nett mandag.

Reportasjen er skrevet av Daniel G. Butenschøn og Anne Flæte. Det er altså Butenschøn som i dette tilfellet har innrømmet sitatjukset.

- Den andre av de to reportere som hadde byline på saken, var ikke kjent med at det ble benyttet sitater fra The New Yorker, opplyser sjefredaktøren.

Og legger til:

- Journalisten som har gjort dette, sa tidligere i sommer opp sin stilling i avisen for å  begynne i ny jobb. Han vil ikke ha flere saker på trykk i Dagens Næringsliv.

Går gjennom tidligere saker

Til Medier24 opplyser DN-sjef Djuve at avisa ble klar over sitatjukset via sosiale medier søndag kveld, og hadde kontakt med Butenschøn både søndag kveld og tidlig mandag. Sjefredaktøren sier videre:

- Jeg ser på dette som svært alvorlig, og har ikke opplevd noe lignende tidligere. Reporteren sier til oss at han aldri har gjort noe tilsvarende i sine mange år i DN. Vi har til nå ikke hatt grunnlag for å tro noe annet heller, men vil for ordens skyld gå igjennom eldre saker av samme reporter.

- DN lørdag operer noen ganger med reportasjer som er fiksjonaktige. I denne reportasjen ble det en miks av fiksjon og virkelighet. Skal det forekomme?

- Svaret på det er selvsagt nei, svarer Djuve.

 

- En stor feil

Medier24 har også kontaktet journalist Daniel Butenschøn, som foruten å være DN-journalist også er styremedlem i SKUP - Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse.

I en sms til Medier24 skriver Butenschøn følgende:

Jeg har gjort en stor feil, og beklager det sterkt. Jeg har sitert en annen skribent og lagt ordene i munnen på egne kilder. Dette er ene og alene på min kappe og ikke den andre artikkelforfatterens.

Slik jukset DN med sitater og intervjuer:

Her er fire eksempler vi har funnet på sitatjuks, plagiat og fiktive intervjuer i DNs lørdagsreportasje «Klagemuren». Det kan også være flere som vi har oversett. 

Avsnitt fra Dagens Næringsliv på norsk, originalfrasene fra The New Yorker på engelsk under. Originalteksten kan du finne på Newyorker.comDNs reportasje er foreløpig utilgjengelig digitalt.

Informasjonsskranken på Rygge flyplass, en tidlig mandag morgen. Den unge mannen er sint. Det rødfargede håret henger fra hodet i flisete rastafletter. I neven har han en tilleggsavgift for overvektig bagasje på mer enn billettprisen. Han fikk den nettopp av damen i Ryanairs innsjekking.

– Jeg burde skrevet ned navnet hennes, mumler han mens han venter på tur.

“I should have taken her name,” the man continued. “I should have reported her. Hell, I should have punched her is what I should have done!”

(...)

The young man’s hair was almost orange, and drooped from his head in thin, lank braids. At the end of each one, just above the rubber band, was a colored bead the size of a marble. 

Flyvertinnen som sier dette, jobber i et stort flyselskap og vil være anonym. Det er disse passasjerene selskapet lever av, tross alt. Hun nikker mot en bestemor som med dement mine manøvrerer barnebarna fremover i boardingkøen når dem foran ikke følger med.

– Men hva om det er som dette folk virkelig er? Og flyplassen bare er et forum som tillater dem å være seg selv?

We’re forever blaming the airline industry for turning us into monsters: it’s the fault of the ticket agents, the baggage handlers, the slowpokes at the newsstands and the fast-food restaurants. But what if this is who we truly are, and the airport’s just a forum that allows us to be our real selves, not just hateful but gloriously so?

– Du vet hvordan en plastflaske blir helt rynkete oppe i luften? Vel, det samme skjer med magen. Så det vi jentene gjør, er å prompe når vi går forbi utvalgte passasjerer.

Ingen kan høre det på grunn av motorstøyen. Teknikken kalles «crop dusting». Gjødsling.

Hun ler, høyt og hjertelig.

– Og neste gang du er på en lang chartertur, lytt nøye når vi går nedover midtgangen før landing.

“You know how a plastic bottle of water will get all crinkly during a flight?” she asked. “Well, it happens to people, too, to our insides. That’s why we get all gassy.”

“All right,” I said.

“So what me and the other gals would sometimes do is fart while we walked up and down the aisle. No one could hear it on account of the engine noise, but, anyway, that’s what we called ‘crop dusting.’ ”

Epilog

Flyet går inn for landing på Mallorca. Høylytte barn og pensjonister som begynte barrunden på Gardermoen, kommanderes til å sette seg. Kabinpersonalet kommer nedover midtgangen for å samle inn søppel.

«Your trash,» sier de vennlig.

«You’re trash. Your family’s trash.»

Then the flight attendants, garbage bags in hand, glided down the aisle, looking each one of us square in the face and whispering, without discrimination, “Your trash. You’re trash. Your family’s trash.”

Til toppen