PFU: Det er greit å kalle Ronny Alte for «høyreekstrem». Men det er ugreit å nekte han tilsvar til påstanden

Og derfor ble NRK felt for brudd på god presseskikk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- På bakgrunn av klagerens kjente aktivitet på politisk ytre høyre fløy, mener utvalget at NRK hadde dekning for å bruke den påklagede karakteristikken, sier Pressens faglige utvalg i en uttalelse fra tirsdagens møte. 

Saken gjelder en klage fra Pegida-aktivist og tidligere leder av Norwegian Defence League, Ronny Alte.

Og PFU slår i sin uttalelse fast at det er greit å kalle han for «høyreekstrem».

NRK ble likevel felt i PFU for brudd på god presseskikk - fordi man ikke ga Alte tilsvar til saken i en tidlig fase, da han ønsket det.

Slik konkluderer PFU, og understreker at vi her snakker om tilsvarsrett og ikke samtidig imøtegåelse:

Slik utvalget ser det, burde NRK imøtekommet klagerens krav om tilsvar. Utvalget ser at dialogen senere ble vanskelig, men mener likevel NRK skulle ha etterkommet klagerens opprinnelige anmodning.

På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.  

Saken og omtalen var innenfor

PFU-saken har sin bakgrunn i en en artikkel på NRK.no om Frp-topp Ulf Leirsteins støtte til enkelte av Altes utsagn på Facebook, der Alte ble omtalt som «den kjente høyreekstreme aktivisten Ronny Alte». Han er også aktiv i Pegida Norge, og tidligere leder for Norwegian Defence League.

Alte hadde gjennom sin advokat John Chr. Elden klaget inn NRK for en rekke påståtte brudd på Vær varsom-plakaten. Både respekt for livssyn, samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett. Av klagen kommer det fram at han ikke aksepterer å bli omtalt som «høyreekstrem aktivist». 

Dette får han ikke medhold i av PFU, som slår fast i uttalelsen at «det er problematisk å gi noen definisjonsrett på begrepers innhold». PFU viser også til Språkrådets definisjon av disse ordene, og peker videre på at NRK har omtalt Alte som «ekstrem» og ikke «ekstremistisk».

Dermed avviser PFU at saken er brudd på Vær varsom-plakatens punkter om respekt for egenart og livssyn, eller at den innehold opplysninger som korrigeres.

...men skulle gitt tilsvar

PFU avviser samtidig t begepsbruken var av en slik art at den skulle utløse noen rett til «samtidig imøtegåelse» etter Vær varsom-plakatens 4.14. 

Altså måtte ikke NRK kontakte Alte før publisering.

Saken og formuleringen om Alte som høyreekstrem hadde for øvrig sin opprinnelse fra Klassekampen og senere NTB, og ble gjengitt i flere medier - ikke bare NRK. Imidlertid skal Alte i disse mediene, som Klassekampen og Sunnmørsposten, fikk på trykk et tilsvar etter at saken ble publisert.

Og dette skulle også NRK ha gjort, konkluderer PFU i sin uttalelse. I en tidlig fase av saken skal Alte ha ønsket å få publisert et «normalt» tilsvar på NRK.no, noe som redaksjonen skal ha avvist. 

Deretter skal det ifølge PFUs papirer ha skåret seg mellom partene, og forsøk på minnelige ordninger førte ikke fram. Ifølge NRK ønsket Alte da et eget debattprogram om temaet og et «intervju med seg selv, skrevet av ham selv». I denne dialogen skal NRK ha tilbudt han et normalt journalistisk intervju, men det ble ikke noe av. Og det tilbudet skulle NRK ha gitt tidligere, slår PFU fast. 

Slik er PFUs uttalelse i saken:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel på NRK Østfolds nettsider høsten 2014, der det både i tittel og tekst opplyses at en stortingsrepresentant for Frp støtter uttalelser fra en navngitt «høyreekstrem aktivist». Denne personen, via sin advokat, mener NRK brøt god presseskikk ved å omtale han som høyreekstrem, og for at han ikke fikk anledning til å imøtegå dette, verken samtidig eller i ettertid. 

NRK avviser klagen og mener det er grunnlag for å omtale klageren som høyreekstrem, gitt at han tidligere var leder for Norwegian Defence League og nå er leder for Pegida Norge. Det anføres også at det må skilles mellom høyreekstrem og høyreekstremist, noe også klageren selv gjør. NRK viser ellers til at man i ettertid har gitt klageren mulighet til å komme til orde i intervjus form.

Pressens Faglige Utvalg vil på prinsipielt grunnlag anføre at det er problematisk å gi noen definisjonsrett på begrepers innhold. En autoritet som Språkrådet omtaler en ekstremist som en «person med ytterliggående (politiske) synspunkter». I en presseetisk sammenheng må begrepsbruk knyttes til hvilken sammenheng begrepet er brukt i og om det kan oppfattes som krenkende, ikke bare av den som er omtalt, men også i en videre politisk sammenheng. Utvalget ser at det ikke er en krystallklar forskjell mellom «ekstrem» og «ekstremistisk», selv om dette gjøres til et poeng i klagebehandlingen. Det noteres imidlertid at NRK har omtalt klageren som ekstrem, ikke som ekstremistisk, som klageren synes å mene er det mest ytterliggående.

På bakgrunn av klagerens kjente aktivitet på politisk ytre høyre fløy, mener utvalget at NRK hadde dekning for å bruke den påklagede karakteristikken. Utvalget kan derfor ikke se at det foreligger brudd på det anførte punktet 4.3 om respekt for egenart og livssyn, selv om klageren selv mener populist er den korrekte karakteristikken. Utvalget kan med samme begrunnelse heller ikke se at det skulle være noe grunnlag for å korrigere artikkelen, jfr. påstand om brudd på punkt 4.13.

Plakatens punkt 4.14 gjelder rett til samtidig imøtegåelse av påstander av faktisk art. Utvalget mener begrepsbruken mer er en meningsytring enn en faktisk påstand og mener derfor at det ikke forelå en forpliktelse for redaksjonen til å ta kontakt med klageren før publisering for å få avklart om han oppfatter seg som høyreekstrem eller ikke.

Derimot kan det ikke være tvil om at den påklagede artikkelen ga klageren en tilsvarsrett i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Dette punktet omfatter også meningsytringer, som journalistikkens valg av karakteristikker. Slik utvalget ser det, burde NRK imøtekommet klagerens krav om tilsvar. Utvalget ser at dialogen senere ble vanskelig, men mener likevel NRK skulle ha etterkommet klagerens opprinnelige anmodning.

På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.  

Oslo, 26. mai 2015

Alf Bjarne Johnsen, Frode Hansen, Kirsti Husby, Øyvind Brigg, Henrik Syse, Amal Aden, Reidun Førde

Powered by Labrador CMS