Pressens Faglige Utvalg i arbeid - her fra et møte vinteren 2015. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

PFU: Ni fellelser i høstens første møte. Hva gikk galt og hva kan vi lære?

Fagmedarbeider Ingrid N. Jortveit oppsummerer sist møte i Pressens Faglige Utvalg.

Her er en oppsummering over hva PFU slo ned på under høstens første møte.

Og den kommer fra Ingrid N. Jortveit, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund.

Bilder fra dødsulykker

Vær varsom med rask bildepublisering av ulykker. I hvert fall om du er usikker på om pårørende er varslet. Pårørende skal ikke varsles om dødsfall gjennom mediene.

Dette er svært viktig for utvalget, og noe utvalget har gjentatt en rekke ganger. Det er ikke alltid nok å bare sladde registreringsnummer, etc. Åndalsnes Avis ble tirsdag felt for et bilde fra en motorsykkelulykke. Utvalget la til grunn klagers påstand om at han gjennom bildet forsto at faren var død.

I dette tilfellet mente utvalget at hensynet til pårørende veide tyngre enn bildets informasjonsverdi, og mente at det var «bildets innhold publisert på det gitte tidspunktet» som innebar at Åndalsnes Avis har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6.

Kildearbeid og anonymisering

Redaksjoner som benytter seg av kilder som stiller opp med fare for eget liv, og som derfor er lovet anonymitet, må være ekstremt grundige når det kommer til anonymiseringsbiten.

Utvalget påpekte tirsdag at en total anonymisering ofte er svært vanskelig, spesielt når man skal anonymisere en person for den indre krets. Det må derfor sikres en svært god forståelse hos kilden hva anonymiseringen innebærer og hvordan den skal være.

På grunn av kallenavn og publisering av enkelte andre kjennetegn, mente utvalget tirsdag at en kilde i et program på kanalen Max ble identifiserbar, og at redaksjonen – gitt de konsekvenser en eventuell gjenkjennelse kunne få – skulle gjort mer for å kontrollere og sikre at anonymiseringsgraden var i tråd med kildens ønske forut for publisering.

Bildets troverdighet og Rema-krøssklipp

Rema 1000 fikk medhold i sin klage mot NRK Brennpunkt når det gjaldt en bildesekvens. Utvalget slo fast at NRK hadde konstruert en situasjon da de klippet inn bilder av landbruks- og matministeren og Orkla-sjefen som tilsynelatende sitter i salen og hører på Ole Robert Reitans tale, noe de på det tidspunktet ikke gjorde.

Utvalget mener dette skaper et feil inntrykk, og at NRK ikke i tilstrekkelig grad har greid å verne om bildets troverdighet, noe NRK er forpliktet til gjennom Vær Varsom-plakatens punkt 4.11.

Sitater må også sjekkes

Medier kan ikke bare formidle en påstand og skjule seg bak at det er et sitat. Varden ble på tirsdag felt i PFU på grunn av tittelen

- Klinikk i Skien gir ulovlig ultralyd

Utvalget mener tittelen framstår som et sitat som det ikke er dekning for i artikkelen:

PFU har derfor kommet til at selv om motparten er kommet til orde, har Varden ikke tilstrekkelig dekning i stoffet for å hevde at klageren har opptrådt ulovlig.

Vinkling – skapt inntrykk

Å skape et inntrykk av at noe er klanderverdig, når det ikke er det, mener utvalget ikke er god presseskikk.

Klagen gjaldt Demokraten, og utvalget uttalte følgende:

Det er helt korrekt at Tall Ships Race-lederen fikk femten lammelår levert på sin private dør og at Tall Ship Race tok regningen […] Men det var en helt logisk og helt plausibel forklaring på dette, fortalt av avisen selv i brødteksten inne i avisen.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 tilsier at pressen skal vektlegge saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Så har ikke skjedd i det påklagede tilfellet. Førstesiden var usaklig selv om den språklig var korrekt.

Den gir en klar indikasjon på at det her har skjedd noe kritikkverdig. Hvilket det ikke har. Dette ble også forsterket av avisens bildebruk.

Etiske avveininger – søkelister

Det er presseetisk akseptabelt å publisere navn på søkere til offentlig stillinger selv om søkerne har fått innvilget anonymitet med hjemmel i Offentlighetsloven.

Men, sa utvalget tirsdag, du bør forsøke å sjekke opp hvorfor en søker har fått sitt navn unntatt. Først da kan du ta foreta den etiske vurderingen om du likevel skal publisere navnet i strid med søkers ønske.

På den måten kan du også gi vedkommende et forvarsel og dempe noe av belastningen utvalget mener det er å uforberedt bli konfrontert med en identifisering.

Content marketing er nok kommet for å bli – men det må merkes tydelig

To tekstreklamesaker ble tirsdag vurdert av utvalget.

Én klage mot Hamar Dagblad og én mot Bergensavisen (BA). Begge klagene gjaldt Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 som handler om at publikum umiddelbart skal oppfatte hva som er reklame og hva som er journalistikk i mediene.

Spørsmålet utvalget stilte, var:

Fremstår det påklagede tydelig som annonser, eller vil publikum kunne forveksle dem med avisens frie journalistikk?

Utvalget mente Hamar Dagblads forside framstod tydelig nok som en annonse, men derimot ble notiser inne i avisen felt for utydelig miks.

At journalistisk materiale har reklameverdi, er ikke i seg selv et presseetisk brudd, men når materialet fremstår som rene reklametekster, i det foreliggende tilfellet som CC Stadion-butikkenes uforbeholdne hyllest til seg selv, blir skillet mellom journalistikk og kommersielt materiale utydelig.

Utydelig mente utvalget at også Bergensavisen var, når det gjaldt enkelte annonser på nettavisens front. Klagen gjaldt såkalt content marketing, eller innholdsmarkedsføring, det vil si annonser som ligner journalistiske artikler.

Utvalget mente at det ikke er content marketing som er problematisk, men selve merkingen. Etter utvalgets mening var det ikke  åpenbart at teksten tilhørte bildet, og at teksten derfor kunne forveksles som titler til egne redaksjonelle saker.

Omtale av selvmord

En sak som ble vanskelig å lande for utvalget var NRK Brennpunkts dokumentar «Den siste reisen» som omhandlet en kvinne som avsluttet livet sitt gjennom assistert selvmord ved en klinikk i Sveits.

Flertallet landet på kritikk og mente Brennpunkt, «gitt filmens svært alvorlige tema, og usikkerheten knyttet til mulig smitteeffekt, [..] skulle ha utvist større varsomhet i formidlingen av handlingsforløpet eller på annen måte forsikret seg om at siste setning i plakatens punkt 4.9 var ivaretatt.»

Utvalget mente videre at når det gjelder omtale av selvmord er det viktig å søke å unngå en unødig detaljeringsgrad, og at man bør være nøye med å presentere alternativer til selvmord og måter man kan forebygge selvmord på. Mindretallet mente imidlertid at programmet var varsomt nok og innenfor det presseetisk akseptable.

Til toppen