Pressens Faglige Utvalg i arbeid - her fra et møte vinteren 2015. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

PFU: Strøksnes-salve, Aftenposten-hester og andre feil. Jortveit oppsummerer ukas saker

Fagmedarbeider Ingrid N. Jortveit i Norsk Presseforbund oppsummerer torsdagens PFU-møte.

  • INGRID N. JORTVEIT, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund

Teksten er opprinnelig publisert på PFUs blogg på Presse.no.

En kort oppsummering av denne ukas PFU-uttalelser:

 

Samtidig imøtegåelse = sjangeruavhengig

Imøtegåelsesretten (VVP punkt 4.14) er sjangeruavhengig. Den gjelder like mye på leserbrevplass, som på nyhetsplass. Ja, takhøyden skal være stor i kommentaren. Men den mye omtalte takhøyden gjelder for sterke karakteristikker, spisse formuleringer og sterke meninger — ikke for sterke beskyldinger av faktisk art. Du kan kalle noen en drittsekk på leserbrevplass, men ikke for en løgner. Det ene kan bevises (fakta), det andre ikke (verdivurdering).

En kronikk publisert i Avisa Nordlands nettutgave ble felt denne uka. Dette fordi kronikken inneholdt så sterke beskyldninger mot klager at disse ikke skulle vært publisert uten at klager fikk forsvart seg samtidig. Utvalgets flertall mente beskyldingene var av faktisk art, blant annet er klager anklaget for å lyve om et jobbtilbud, gi oppdrag og stillinger til venner, og at han har «kvittet seg med folk han risikerte å måtte dele makt med». Et mindretall tok imidlertid dissens. Mindretallet viste til den løpende debatten og at klager hadde rett til tilsvar (VVP-punkt 4.15).

Anonyme leserbrev – økt aktsomhet

Også avisen Ságat ble felt på samme punkt (4.14) på grunn av sterke beskyldinger mot daværende sameradiosjef i et anonymt leserinnlegg. Utvalget landet her på kritikk (en mildere form for fellelse) fordi det kunne diskuteres hvor sterke beskyldingene var – gitt klagers rolle som redaktør. Men fordi angrepet var anonymt, mente utvalget at varsomhetskravet må skjerpes.

Løpende debatt

Avisa Gjengangeren gikk imidlertid fri for 4.14-anklager. PFU mente at det her ikke dreide seg om sterke faktiske beskyldinger, og at klager heller måtte benytte seg av tilsvarsrett jf. VVP 4.15. Les her.

Tunnelsyn

Hvem eier Gaustatoppen? Telemarksavisa publiserte en rekke artikler der etterkommerne av fire grunneiere, som avsto eiendom til staten i 1955, gjentatte ganger fikk slippe til med klare anklager mot Forsvarsbygg. Den femte dagen slapp Forsvarsbygg til i spaltene og fikk forsvare seg. Dette holder ikke, sa PFU og felte på VVP-punkt 4.14. Utvalget minnet  om at den som angripes må få oppgitt det konkrete innholdet i angrepet, og ikke – som i dette tilfellet – få tilsendt 125 sider med dokumenter som generell orientering.

Anklager –  konklusjon

Utvalget behandlet denne uka enda en klage mot TV 2 fra legen i det mye omtalte hjerneforskningsprosjektet. Prosjektet var gransket av Helsetilsynet og klagen gjaldt TV 2s omtale av tilsynets konklusjoner. Utvalget mente omtale var innenfor god presseskikk, men ønsket likevel å si: «Gitt den store plassen TV 2 tidligere har brukt på saken, kunne tv-kanalen ha brukt mer tid på de sidene av Helsetilsynets rapport som gir klageren medhold, og som setter en del tidligere publiseringer i et annet lys.»

Sitatsaker

Mediene har selvsagt rett til å sitere hverandre, og selvfølgelig også rett til å sitere fra gamle artikler. Det er imidlertid avgjørende at dersom beskyldninger siteres, så må også imøtegåelsen refereres. Det er viktig for den angrepne, men også for at publikum skal få begge parters syn presentert. Nettavisen gikk fri i en slik «arkivslalom»-sak. Utvalget mente imidlertid at den angrepnes stemme kunne blitt hørt noe tidligere i artikkelen – gitt tittelens harde formulering.

Damned if you do, damned if you don’t

I et forsøk på å etterkomme klagers ønsker i omtale av en sak, så fremstilte Hamar Arbeiderblad i stedet saken feil. Her mente utvalget at HA brøt god presseskikk fordi avisen ikke hadde dekning for titler, ingresser etc., jf VVP-punkt 4.4. Når HA skulle rette opp feilen med en rettelse/presisering, så tok det lang tid, også – ifølge dem selv – av hensyn til klager. Utvalget mente at avisen snarest mulig –  på selvstendig grunnlag – skulle publisert en rettelse, jf. VVP-punkt 4.13. Utvalget minnet om medienes ansvar for å sikre en offentlig opplyst samtale i en sak av stor allmenn interesse.

Opplysningskontroll

Ved omtale av gamle straffesaker, må man ha klart for seg hva utfallet ble. Feil og uklarheter kan innebærer stor skade for involverte. I omtale av en ny rettssak, omtalte Aftenposten en gammel straffesak, på feil måte. På konstaterende vis slo Aftenposten fast at politivold og ulovligheter var begått av en politibetjent (klager). Dette var feil, saken den gang ble henlagt, og klager ble aldri domfelt for dette. Utvalget viste til VVP punkt 3.2 og opplysningskontroll.

Trollet med nettroll

En tv-spesial av TV 2s nettserie «Haterne» ble også felt i PFU. Utvalget mente klager på urettmessig vis ble uthengt som hater og nettroll, uten at TV 2 hadde en aktverdig grunn for å gjøre det. Selv om hans person var sladdet, var han gjennom bildene av huset og nabolaget, gjenkjennbar for lokalmiljøet, og utvalget mente omtalen ble unødig rammende for ham og familien.

Tillit til fotografiet

Fotografiets troverdighet står sterkt i presseetikken. Derfor ble A-magasinets forside felt for bruken av et manipulert forsidebilde. I sin argumentasjon for at Aftenposten hadde opptrådt kritikkverdig, uttalte PFU: «Selv om man isolert sett kan oppfatte bildet som et autentisk foto, mener utvalget at det åpenbart fremstår som en illustrasjon og ingen dokumentasjon av virkeligheten, spesielt sett i lys av reportasjens innhold.» Men, sa utvalget: «at det fremstår som en illustrasjon, er ikke ensbetydende med at man oppfatter at bildet er manipulert.» Bildet skulle vært merket, jf. VVP-punkt  4.11.

Feil som forplanter seg

Feil i titler er skumle fordi slike feil kan forplante seg raskt til søkemotorer, og det tar noe tid før feil rettes der. Utvalget påpekte derfor viktigheten av å opplyse om rettelser i oppdaterte artikler ut ifra tanken om at publikum som først ble opplyst på feil måte, også får med seg at feilen nå er rettet.

Finnmark Dagblad gikk imidlertid fri i en sak om feil i en tittel, fordi feilen ble rettet snarest mulig. Feilen var heller ikke av en slik karakter at den rammet klager på urettmessig vis, mente utvalget.

Til toppen