STYRELEDER OG DIREKTØR: MBL-styreleder og Schibsted Norge-direktør Didrik Munch. (Bilde: )

Schibsted-sjef: «Mye av begrunnelsen for å ha en statlig kringkaster har gått ut på dato»

KOMMENTAR: - NRK må lytte til sine kolleger, mener Didrik Munch.

KOMMENTAR: Didrik Munch, administrerende direktør i Schibsted Norge og styreleder i Mediebedriftenes Landsforening

Kommentaren er tidligere publisert på NRK Ytring

Harmonien i det norske mediemarkedet har blitt forstyrret av internasjonale aktører. Det må NRK ta hensyn til i sitt arbeid som allmennkringkaster.

Mye av den historiske begrunnelsen for å ha en statlig kringkaster har gått ut på dato.

Nå har kulturministeren invitert til ny debatt om allmenkringkasteroppdraget.

I den debatten stoler ikke NRK lenger på sine politiske privilegier. De satser i hovedsak på ett kort: Suksess i markedet.

Det var Einar Førde som både så det og sa det tydeligst: NRK må bygge sin posisjon på publikums oppslutning. Politikere kommer og går. Politiske vinder snur og blåser i alle retninger. Ingen kan sikre NRK bedre enn institusjonen selv.

Mens NRKs vedtekter vektlegger verdien av at allmenkringkasteren skal gi publikum noe mer og noe bedre enn markedet alene kan klare, tenkte Einar Førde annerledes: Hvis ikke NRK har bred oppslutning i folket, forvitrer oppslutningen om lisensen, og statskanalen blir fritt vilt for alle som vil svekke dem, og på sikt bygge ned hele institusjonen.

Senere kringkastingssjefer har fulgt opp denne strategien, og NRK har ekspandert formidabelt. Flere enn hver femte norske journalist er ansatt i NRK, og ingen mediehus er i nærheten av det inntektsnivået som hvert år utbetales på forskudd til Marienlyst.

Spørsmålet nå er om NRKs vekst og størrelse kan bli deres egen største fiende?

Harmoni i det norske mediemarkedet

Fram til denne dag har det vært harmoni i det norske mediemarkedet. NRK har vært lisensfinansiert, holdt seg unna de private mediehusenes annonseinntekter, og bygget sin kjernevirksomhet rundt lyd og levende bilder. Avisene har holdt seg til innhold distribuert på papir og levd godt på sine annonseinntekter. Ingen internasjonale aktører har forstyrret idyllen – før nå.

Men hva skjer når valutaen blir digitale trafikk, når de private aktørene blir avhengig av brukerinntekter, alle aktører kan tilby alt sitt innhold på et utall av plattformer, og mediehusenes annonseinntekter forsvinner til internasjonale gigakapitalister?

Det er der vi er nå. Og det er med det bakteppet vi har utfordret NRK til å se om det er mulig å videreføre en slags nasjonal harmonimodell, tilpasset en ny medievirkelighet.

Gjør oss usikre

Reaksjonen fra NRK gjør oss usikre. Med god hjelp fra forskere og historiske data har NRK forsikret oss om at deres digitale aktivitet bare er en styrke for mediemangfoldet. «Alle strekker seg og blir bedre når NRK setter standard med høy kvalitet,» sa konsulentselskapet Oslo Economics, og overså fullstendig bransjens uro og bekymring.

Konkurransen mellom allmenkringkasterne og de private aktørene er ikke noe stort problem i dag. Størrelsen på dette problemet avhenger av kringkastingssjefens veivalg fra nå og fremover. Velger NRK å bygge opp produkter som til forveksling er like det de private aktørene forsøker å ta seg betalt for, trenger man ingen doktorgrad for å forstå at mediemangfoldet vil bli utfordret.

Dette gjelder både nasjonalt, men kanskje enda mere regionalt. Selvsagt er det ikke NRK alene som kan sikre nasjonalt mangfold. Markedssituasjonen er mer kompleks enn som så. Men kringkastingssjefens valg vil være viktig.

Ikke bare negativt

Noen positive toner hører vi likevel fra Marienlyst. I hvert fall i teorien virker det som om NRK ønsker å bidra til mediemangfold. Så gjenstår det å se om de våger å justere sin egen virksomhet hvis det skulle vise seg at deres mediestrategi bidrar til å true mangfoldet snarere enn å styrke det.

MBL har foreslått at NRK i sine vedtekter blir pålagt en forpliktelse til å styrke mediemangfoldet.

En slik forpliktelse kan fungere på to måter: For det første kan NRK bli åpen på en helt annen og grunnleggende måte. Innhold som er finansiert av alle, bør i prinsippet være tilgjengelig for alle. Programmer som i dag dør med døgnet og kun sees og høres av et lite fåtall, må kunne distribueres av andre nasjonale aktører.

Det avgjørende for NRK må være at godt innhold blir produsert og distribuert. Hvem som produserer og distribuerer er underordnet. Vi er klar over at opphavsrettslige utfordringer står i kø, men dette er problemer som må utfordres, og ikke brukes som unnskyldning for status quo.

Det andre hovedkriteriet er å vurdere kritisk om noe av NRKs lisensfinansierte virksomhet i praksis virker ødeleggende i et sårbart privat marked.

Her må NRK vise en helt annen vilje til å lytte til sine kolleger enn de har gjort så langt. Når sju av ti mediehus opplever NRK som en konkurransemessig utfordring, og 93 prosent av mediehusene mener NRK bidrar å gjøre det vanskelig for mediehusene å ta betalt for digitalt innhold, gjør NRK klokt i å lytte. Dette viseren reell frykt som ingen av de rapportene vi har lest til nå har klart å fange opp.

Internasjonalt bakteppe

Denne debatten blir selvsagt meningsløs uten å ha den voksende internasjonale mediekonkurransen som bakteppe. Både NRK og de private aktørene trues av internasjonal konkurranse. Dette bør være en selvstendig begrunnelse for å forsøke å arbeide frem en nasjonal mediestrategi som både allmenkringkasterne NRK og TV2, og de private mediehusene kunne stå sammen om. Aktører som ønsker å bevare norsk språk og kultur bør gå foran.

Hvis det norske mediemangfoldet gradvis utarmes, og NRK bidrar negativt i den prosessen vil det overraske oss hvis det politiske miljø sitter passivt og ser på.

Til toppen