ARE STOKSTAD, konsernsjef i Amedia, på MBLs vårkonferanse. (Foto: Gard L. Michalsen)

Siden i fjor høst har Amedia snakket om flere abonnenter. Nå kommer pengene også

MEDIELEDER16: Amedia har økt abonnementsinntektene med 10 prosent. - Journalistikken er forretningsmodellen vår, sier Are Stokstad.

- Jeg har hele tida hatt klokkertro på at vi skulle få det til.

Slik svarer Amedias konsernsjef Are Stokstad når programleder Sindre Østgård på MBLs vårkonferanse spør hvordan de to siste årene har vært. Fra store kutt og kritikk, gjennom en salgsprosess ingen hadde tro på.

Så løsnet det: Samtidig som konsernet begynte å knekke koden på brukerbetaling, dukket en kjøper opp av hatten.

Sparebankstiftelsen DNB har nå etablert Amediastiftelsen, som er blitt konsernets nye eier.

10 prosent inntektsvekst

- Konsernet er blitt selveiende. Men det må også være selvbærende. Vi skal ikke finansiere avisdrift, understreker André Støylen overfor deltakerne på MBL-møtet.

Han er administrerende direktør i Sparebankstiftelsen, og nå styreleder i Amedia.

I klartekst: Amedia kan beholde inntektene for å finansiere journalistikk. Men inntektene må også skapes.

Og de skaper Amedia nå, forteller en engasjert konsernsjef med høy selvtillit.

medieleder are stokstad 08
Bilde:

- Det er ikke annonseinntektene som finansierer journalistikken. Nå har vi journalistikken som forretningsmodell. Og det begynner å synes på regnskapene, sier Stokstad.

Han viser da til hvordan 51 aviser nå opplever vekst i antall abonnenter, med suksess på digital brukerbetaling.

Og hvordan synes det?

Stokstad delte onsdag tall på den månedlige verdien av abonnentene til konsernets aviser, altså hvor store de totale abonnementsinntektene er per måned.

Den verdien har nå økt fra 99,4 millioner kroner i desember 2015, til 109,1 millioner i 2016.

- Fortsetter denne utviklingen, så skal vi også i 2020 ha sterke, gode lokalaviser. Så skal vi i tillegg ha annonseinntekter, sier konsernsjefen.

Samtidig la han ikke skjul på at inntektsbildet fortsatt blir utfordrende, og at konsernet har behov for forbedringer framover. Hvilket etter alt å dømme vil bety nye kutt også i årene som kommer. 

LES FLERE SAKER om Amedia

Har passert 2018-målet allerede

Men vekst i digitale abonnenter gir framtidshåp:

Fram til 2014 hadde Amedia en digital betalingsordning som knapt nok fungerte. Det gikk ikke an å bestille abonnement. Våren 2014 kom aID på plass.

I fjor gikk konsernet fra fasen implementering til fasen vekst, og betalingsmurene ble kraftig strammet til.

Til stor suksess:

- Vi hadde en strategi for vekst, der vi er blitt overrasket hele veien. Nå har vi passert det målet vi hadde for 2018!

- I dag har vi 425.000 aID-brukere, som har et kundeforhold til avisa. For tre år siden hadde vi ingen, sier Stokstad.

medieleder are stokstad 10
Bilde:

Konsernsjefen viste en graf over de stadig flere avisene - nå 51 av 62 - som har flere betalende abonnenter enn for ett år siden.

Til sammen har Amedia nå 4,1 prosent flere abonnenter enn for ett år siden.

- Og se på navnene, da. Fredriksstad Blad har 17 prosent vekst. Nordlys har 16 prosent, og Anders Opdahl her er sikkert irritert fordi han ligger bak. Dette er ikke små aviser, sier konsernsjefen.

- Så er det ikke slik at jobbinga fra 95 til 2014 var meningsløs. Disse avisene hadde bygd opp en sterk digital posisjon til sine lesere.

Amedia peker også på to viktige momenter:

  • Abonnentene er yngre - 56 prosent av de rene digitale abonnentene er under 50 år. Så er andelen en del lavere for komplett-abonnement.
  • Og Amedias abonnenter bruker sitt digitale abonnement: I slutten av april var for første gang over 200.000 brukere logget - på samme dag.
  • Disse får ikke bare tekst og bilde: Lokalfotballen er nå digitalisert - til lyd og bilde. Amedia sender i år 370 til 400 lokale fotballkamper.

- Vi er Norges største produsent av live fotballkamper, sier Stokstad.

Fra analyse og tilbake til fortiden

Bak suksessen ligger også en betydelig satsing på analyse og innsikt. På hva som selger, hvilke sjangre som lykkes - og få svar som kan brukes til å bli enda bedre.

Den innsikten man får gjennom salg og analyse gjør at man kan jobbe med sikkerhet - og ikke bare skråsikkerhet.

- Denne bransjen er verdensmester i magefølelse. Jeg husker diskusjonene vi hadde på hvor mye vi kunne ta betalt for journalistikk. Noen sa at vi ikke kunne ta betalt mer enn Netflix eller Spotify.

- Og jeg var med på diskusjonene selv. Jeg trodde vel vi kunne ta betalt litt mer, men ikke mer enn 110 kroner... Nå trenger vi ikke denne diskusjonen - og ser at vi kan ta oss betalt 200 kroner i måneden!

Innsikten brukes også til å utvikle journalistikken. Når lokalavisene produserer mye kulturjournalistikk, men det ikke selger - så betyr det at man jobber på en annen måte.

Hele veien for å lage journalistikken som folk vil lese - og betale for.

- Og det er ikke den enkle, lettvinte journalistikken. Heldigvis! Det handler om det som er i kjernen av samfunnsoppdraget, mener konsernsjefen.

Den erfarne bladfyk Stokstad mimret også tilbake til gamle dager. For kanskje er det ikke så ulikt i dag:

- Husker dere i gamle dager på desken da vi brukte mye tid på diskusjoner av forsida, og hvor viktig den var? Nå er det enda mer viktig at vi lager saker som selger.

Til toppen